Finnes det noe verre enn å oppdage at skyssen din hjem har ditcha deg?
Antakelig, så jeg ble ikke så innmari irritert. Så får vi se hva skyssen selv sier i morgen når jeg skal passe ungen hans etter jobb. Det er ikke lent lite bøll en kan finne på hjemme hos folk, ikke når en har med en toåring på laget. Det blir i alle fall en langt mer begivenhetsrik dag enn i dag.
Grådyrbøkene begynner å bli ferdige, nå skal jeg skrive en liten informasjonsposter om meg selv til å ha i butikken. Det blir nesten det vanskeligste. Mye lettere å dikte opp noe. kanskje Sten får gjøre det.
På søndag skal altså både dorullene på radioen og Grådyrene i butikk, det er en begivenhetsrik dag. I tillegg til bøkene tar jeg med julekort og notatblokker med de små grå på. Og så kommer Hanne med barneklærne. Det er fint å bo i Ski dersom du liker Grådyr ja.
Sjekk ut klærne til Hanne Fru Steffenrem da: Se mer av klærne hennes (mer enn bare Grådyr) på facebooksiden hennes HER.
Det nærmer seg desember og Dorullby har aldri vært travlere. 24 doruller skal bli til nye karakterer, noen gamle kjenninger skal børstes støv av, gullknapper skal poleres, barter skal gres og et høyt, høyt hår må friseres. Manus skrives, slettes, skrives på nytt og redigeres atter en gang og en gang til. Og så blir vi plutselig invitert til å komme på radioen. Så på søndag paller jeg sammen Dolokk Holmes, Dr Fanny og et par tre favoritter til og drar inn til Oslo for å snakke om Dorullnissene.
Jeg vet at mange er imot det nye KRLE-faget, men jeg tror det stort sett er folk som husker det nitriste og forkynnende Kristendomsfaget vi hadde da vi var små. Det er ganske annerledes nå. Og jeg kan ikke tenke meg skolen uten et så viktig fag; når vil jeg da ellers kunne ha den gode samtale med elevene?
I dag for eksempel, i 7. trinn snakket vi om bønn og de ulike måtene man kunne be på. Vi snakket om hvordan de ulike religionene brukte bønn. De fikk komme med sine forslag om hva man kunne be om. Det som kom opp oftest var naturligvis da man ba om noe, og jeg følte at det var greit å presisere at kristne ikke ser på Gud som en stor blå kar med fippskjegg som oppfyller ønsker.
Da rekker en av jentene opp hånden og sier at hun vet hva hun hadde ønsket seg dersom hun hadde fått tre ønsker. Jeg sier at jeg vet hva de to første er, men lurer på det tredje. Jeg tenker naturligvis til tvillingene hun snakker om ustanselig, to kjekkaser kjent fra Vine. Hun nikker med hele kroppen og sier at det er helt riktig. Jeg trenger ikke å si det engang. Hun vet at hele klassen vet hva de to første ønskene ville vært. Men jeg lurer som sagt på hva det siste ønsket hennes ville vært, og alle ser spent å henne. Hun ser uforstående på meg og alle de andre før hun svarer med aller største selvfølgelighet:
– Oreokake.
Det enste kjipe med å være samboer er at folk nå tror at de slipper unna med å kjøpe en gave til begge to. Det er aldri tilfelle, med unntak av når vi skal kjøpe gave. Da er en gave til og fra to personer nok.
Nei, det er en kjip ting til; vi trenger ikke noe. I alle fall ikke noe til kjøkkenet, og jeg tror ikke jeg kan stresse det nok. Ikke noe til kjøkkenet. Det er det eneste rommet som er like fullt som de rommene der jeg har lekene mine.
her følger en slags ønskeliste i alle fall. Med lenker, så blir det enda enklere.
Sten har aldri møtt en kokebok han ikke har likt. Jeg vet ikke om han har lest en bok han ikke har likt i det hele tatt. Han er generelt lite kresen når det kommer til bøker. Så lenge boken har både en sjanger og bokstaver, så er det stor sjanse for at han vil like den.
Jeg vet ikke om jeg nevnte det; Ikke mer til kjøkkenet.
Jeg trenger for tiden ikke mer Lego, ikke etter den beryktede loppis-hendelsen. Det jeg derimot blir glad for er små ting jeg kan bruke i bildene mine. Både Cicero og Peggy, og Dolokk Holmes trenger mer greier.
Søstrene Grene, TGR (Tiger), Panduro og Scrapbookingbutikker er perfekte steder å handle til meg. Scrapbookingsteder er antakelig best, siden jeg jevnlig tråler de andre butikkene. Små verktøy, kjøkkenredskaper, kontorrekvisita, miniatyrleker… generelt små ting er det jeg blir mest glad for…og Lego, naturligvis, det er ikke som at jeg ikke blir glad for Lego, jeg er ikke dum heller, jeg har bare for mye.
Sten er keen på en nitrogensprøyte fra Traktøren også. Tilbud ut november.
Dessuten er han glad i kurs. Han nevner selv matlagingskurs, men jeg tenker at han heller trenger et kurs i å rygge med bilen. Ikke si at jeg sa det.
Ellers er vi begge glad i ugler, jeg liker pingviner. Og tog.
I dag kom jeg og Sten inn døren på en liten butikk i Ski med en boks mellom oss. Vi er innom ganske ofte, han som eier butikken er en trivelig fyr og Sten kjøper ikke egg noe annet sted. Eggene er fra høns som ikke er stresset, og det er jo sympatisk. Vi hadde vært på bruktbutikken og der fant jeg en kasse med billige rammer. Planen var å male Grådyrbilder jeg kunne selge nå frem mot jul, sammen med Grådyrbøkene. Hvis jeg får solgt noe da. Det er ikke alltid så lett å vite hvor og hvordan man skal selge slik, bare, men Epla.no er jo et lurt sted å ha butikk. Butikkeieren ble veldig nysgjerrig på hva vi hadde i kassen, og Sten forklarte villig vekk at jeg malte og solgte bilder.
-Jasså, sa mannen og så på meg. Skitt heller, tenkte jeg og fortalte om Grådyrene og bøkene.
– De skal vi selge her i butikken, sa mannen, og sånn ble det.
Han ville gjerne ha klærne som Hanne har sydd av Grådyrstoff også, og jeg har jo julekort, bordskånere og annet rart med de små grå på, så nå blir det vel nesten et lite Grådyrhjørne i butikken hans.
Så nå skal jeg finne frem pensel og gråmaling!
I dag hadde jeg store planer etter jobb. Jeg skulle rydde, støvsuge og se siste episode av Downton før jeg skulle til Lars. Men så sovnet jeg og sov i så mange timer at det var helt mørkt ute da jeg våknet. Så hvordan skulle jeg få noe ut av dagen da? Men det viste seg bare å ha vært en halvtimes søvn.
Hadde ikke mer enn nevnt at jeg ønsket meg snø, før det begynner å dale ned. For en nydelig morgen. Alt er lysere, klarere, friskere luft og…og…og alle lyder pakkes inn i vatt.
Sten er sur da, naturligvis, men da er det lettere for meg å være blid. Han er jo alltid blid ellers, og det hadde vært litt slitsomt om vi var like glade hele tiden begge to. Man trenger litt balanse. Yin og yang.
Tror aldri jeg vil venne meg til hvor deilig det føles på kvelden, etter en dag med migrene. Ahhhhhh…
Bare synd at det snart er på tide å sove igjen, selvom jeg akkurat har stått opp. For det er på tide å sove snart, er det ikke? Det har vært mørkt i så mange timer allerede. Jeg blir forvirret jeg da, stakkars kreket. Det skal bli godt med snø snart, så det blir litt lysere.
Det har altså ikke vært en for konstruktiv dag i dag, men på et tidspunkt ble jeg såpass irritert på Doktoren, at jeg måtte fikse øynene hans.
…så kunne jeg slappe av igjen.
Det ble sent i går før vi kom oss inn døren, men det var deilig å komme tilbake til Norge. jeg syntes det var altfor varmt i London. Jeg hadde jo håpet på litt småsnø og slik, men holdt på å smelte i vinterjakken min. Så da jeg sklei bortover rullebanen i en kald vind, følte jeg virkelig at jeg kom hjem igjen. Det skal være kaldt når det går mot jul.
Men det ble sent og jeg merker det skikkelig i dag. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sovnet i bilen på vei hjem. Kofferter er tømt, Dr Who-figurene er vasket, og det tror jeg nesten blir det jeg får gjort i dag.
Etter fire dager med sukkercolabrus og friterte whatevers er det på tide å stramme inn beltet skikkelig og spise normal mat en stund fremover. Men når vi drar tilbake igjen i mai, da blir det definitivt mer av denne babyen; verdens diggeste mat.
Auberginer med salt og pepper heter retten, men det er egentlig en liten bit av himmelen, dyppet i frityr. Seriøst, det finnes ikke noe som smaker bedre enn dette.
Trenger litt bilder for å oppsummere den siste dagen vår i London for i år.
Jeg syntes denne skiltingen var noget i overkant, og ville serie ta bildet av den. Det ble ikke mindre artig da en italiener stappet inn et rundstykke der allikevel. Jeg burde vel sikkert ha sagt til ham at han skulle ta det ut igjen, men jeg var då forbanna nysgjerrig på hva som ville skje. Det begynner naturligvis å ryke og betjeningen kommer løpende, stanser maskina og må til med verktøy for å fjerne det sorte rundstykket. Italieneren står ved siden av og ordner seg te, før han snur seg og spør dem om rundstykket er ferdig. Tror jeg hadde tvangsfôret ham det rundstykket om jeg var dem.
Vi var på Harrods i dag. Jeg gledet meg veldig til årets vindusdisplay. Jeg ble ikke skuffet. Sirkusmus, Barbie, Sylvanian og masse miniatyrer lekte seg i en egen utstilling nederst i vinduet. Fantastisk koselig og veldig inspirerende. Jeg har jo alt dette hjemme.
Legomodellen av Harrods inne i lekeavdelingen var ikke mindre imponerende. Visste dere forresten at Rymlingarne er tilbake? Husker dere dem?
Se mer av klærne hennes (mer enn bare Grådyr) på facebooksiden hennes HER.
Sebolas 
