Måned: juni 2015

I kveld er det sommeravslutning med jobben. Da blir det hæla i taket med Pepsi Max. Jeg er ikke så veldig fan av akkurat den brusen, men det var nå den som står i kjøleskapet og jeg orker ikke å være så komplisert som jeg egentlig er. Så da godtar jeg den brusen som står rett foran nesa mi. Vi skal på blåtur med jobben. Det vil si, jeg aner ikke hva eller hvor vi skal, og veldig få andre gjør det heller.

Det kan bli artig.

Eller ikke. Men jeg  orker ikke å være så komplisert som jeg egentlig er, så jeg velger å tro at det blir gøy. Jeg får sushi, så kvelden er uansett reddet. Med mindre vi skal danse salsa.

I morgen sitter vi atter på toget mot deilige Gøteborg. Endelig har Liseberg åpnet, så denne gangen skal vi faktisk dit. Vi skal endatil bo rett ved. Den leiligheten vi vanligvis bor i er utleid nå, så jeg måtte finne en ny. Den ser veldig hyggelig ut også, så det blir spennende å se. Det er jo så mye hyggeligere enn å bo på hotell.

Sten er også på sommeravslutning med jobben. Selvom han jobber her hjemme. Uten kollegaer. Litt usikker på hva han driver med. Men jeg orker ikke å være så komplisert som jeg egentlig er, så jeg velger å tro at han er ute og kjøper en gave til meg.

Alice er historien som jeg mistenker at gikk fra å være en barnefortelling, til å bli en historie for både store og små, til å bare være for voksne. Stort sett. I alle fall uten drastiske knep. Allikevel satte vi den opp med syvende trinn i dag. Galskap.

Men det funket. Kanskje ikke så rart at galskap og Alice funker såpass godt?

Det beviser at kjefting og smelling er lærerens viktigste våpen. For i dag har jeg ikke ofte hatt innestemme. Men det ble bra og jeg er utrolig stolt av elevene.  De har også vært fabelaktige til å være med på å lage kulisser og rekvisitter, og det er jammen meg viktige ting når vi skal ta turen helt til Eventyrland.

I dag er det 16. juni.  Det er den 167. dagen i år. Det betyr at jeg har blogget 167 ganger i år. Det betyr også at det er 198 dager og blogginnlegg igjen før dette året er over. Det betyr at selvom jeg ikke har noe å blogge om i dag, så er det antakelig andre dager som kommer til å bli enda verre.

Andre dager vil bli bedre. For eksempel i morgen. Da skal vi endelig vise frem Alice i Eventyrland for både skolen og foreldre. Det blir veldig spennende, for vi har ikke hatt en hel gjennomkjøring ennå. Men jeg har trua, jeg har virkelig det. Ikke bare er ungen flinke, men kulisser og alt begynner å bli veldig bra nå. Jeg startet med Alice fordi det virket så lett. Jeg kan ikke huske sist jeg tok så feil. Alice uten en haug kulisser og kostymer er jo umulig. Ungene ville synge en solo og lage en dans. Og Alice faller ned kaninhull, krymper, vokser, og hun møter et utall karakterer som er fryktelig lite hjelpsomme, som bidrar til en usammenhengende historie og plutselig står man der en dag og tenker at ja, jo, det gikk jo bra.

Jeg håper den dagen er i morgen.

I morgen blir det også bilder som henger mer sammen til teksten. I dag blir det bilde av handlevognene til Rema 1000. De ser jo ikke helt bra ut. De ser ut som om de er kjøpt på Toys Я Us… eller de ser… jeg har lyst til å si geriatriske… ut?

PS: Ikke vær så imponert over den Я-en, det er ikke så vanskelig!

PPS: Da kan du heller være imponert over noe av grammatikken i dette innlegget. Jeg bruker ennå og enda riktig, pluss at jeg lærte underveis at man ikke skriver tall så store som 167 og 198 med bokstaver.

PPPS: Jeg tror også at jeg bruker også disse PS-ene riktig, selvom det ser idiotisk ut og er ganske meningsløst.

PPPPS: Spesielt denne.

#, folkens,#!

De er ikke lenger bare en del av bannskapet til Donald.

Jeg synes # er helt ålreite greier, jeg er på ingen måte motstander av #. Faktisk er de til tider veldig greie å ha. Når man twitrer om noe man vil dele med folk med samme interesse for eksempel. Når man ser en fotballkamp, regner jeg med at folk bruker det når de lirer av seg sinne ekspertråd. Jeg brukte det bevisst både da jeg twitret om Paradise Hotel og Melodi Grand Prix. Og jammen fikk jeg likes fra både TV3 og NRK. Det synes jeg er artig. Jeg liker jo å skrive, spesielt vitser, og da er det jo fint med litt tilbakemelding. Dorullene får også gjerne #, for jeg skjønne rikke helt hvordan de har unngått verdensherredømme helt til nå.

Jeg bruker # også ironisk. Eller ikke bare ironisk, men generelt komisk. #denfølelsen, for eksempel kan du ofte se hos meg. Gjerne etter en absurd opplevelse som jeg ikke regner med er hverdagslig for noen. I alle fall ikke for meg. I dag, etter en litt vel overfølsom statusoppdatering på facebook…unnskyld, Facebook (de liker ikke at jeg skriver det med liten bokstav), la jeg til #klumpihalsen. For jeg hadde klump i halsen, det var en fin avslutning, og det var en litt udramatisk måte å skrive «nå sitter jeg her med en klump i halsen og tenker på dere».

Men jeg kan, i kjent stil, irritere meg over andres bruk av #.

Meg og kjæresten foran Eiffeltårnet #eiffeltårnet #frankrike #france #paris #forelska #amour #ferie #kjærlighetstur #kjærester

Flere # enn det er ord i statusen. Dette er et eksempel som får meg til å… vel, ikke mer enn himle med øya, men det er irriterende nok. # er ment til å angi emnet du skriver om, så andre med liknende interesser kan søke det opp og se hva andre mener om saken. Kanskje det passer etter en vits eller artig kommentar man vil dele med folk uavhengig om man kjenner dem eller ikke. Men ingen kommer til å søke på disse #-ene. De som vil se bildet av dere foran Eiffeltårnet, de vil se det. Og vil du egentlig vise det frem til verden? Ja? Ok, da er det helt greit. Og det er uansett ikke like ille som

#nå #sitter #vi #og #koser #oss #med #lørdagsgodt #og #barnetv #begynner #snart.

Det er helt sant, det finnes de som skriver slik. Som om og, oss, med, nå, vi og og igjen er ord som er av interesse her. Hvem er disse #-ene til?

Allikevel tror jeg at det verste/beste eksempelet på bruk av # møtte meg i dag da jeg var vikar. En gutt ville fortelle en historie og begynte ca slik

«Jeg har hørt av #storebroren min…»
Han hashtagget rett og slett storebroren sin midt i en setning. En muntlig setning. Jeg tror jeg møtte på kongen av # i dag. Det var fantastisk.

Oppsummering; Ja til #, men bruk det bevisst. Eller blir folk sånn:

Før jeg glemmer det; Sebolas har ikke noe med ebola å gjøre. Du skal ikke egentlig uttale ebolaen i det. Det er mer sebbolas. Jeg bruker det nicket til alt mulig, og folk reagerer stadig på den ebolaen. Det tenkte jeg aldri noe over engang jeg, og nå er det liksom for sent. Nå sitter jeg her med ebola-nettstedet mitt og blogger.

Nok om det. I går var planen å faktisk komme seg litt ut. Geocaching er den beste måten å lure meg til å bevege meg utendørs over en lengre tidsperiode. Da leter man etter poster som andre geocachere har lagt ut og plassert på et kart man bruker på telefonen. Men her i Ski er det en liten luring som har laget nesten samtlige postene og han har gjemt koordinatene inne i sykt vanskelige gåter som man må bruke dagevis på å løse, dersom man er på nivå med meg. Så jeg ble visst bare sittend eå google og undersøke og regne og gjette og … jeg gikk vel ikke utendørs i går. Til slutt samlet jeg bare sammen notatene mine og hadde Dr Who-maraton mens Sten var ute på en slags politisk grillfest (jeg vet ikke hva de gjør når de samles, jeg bare antar at de drikker øl og spiser koteletter) eller noe.

Nå har vi en del koordinater klare her, men vi får ta turen en annen dag. Jeg har nemlig brukt dagen sammen med svigers på Plantasjen. Der la jeg igjen halvparten av feriepengene, og må snart få plantet ut resten. Fy fasan vi kommer til å få en fin hage. Og godt er det, for jeg kommer ikke til å ha råd til å ta tre steg utenfor den i sommer.

Nå er det lenge siden vi har hatt en skikkelig smellbongbong-vits her på siden, det feirer vi med en smellbongbong-vits!
jeg husker en gang en smellbongbong-vits som fikk meg til å le skikkelig. Det var ikke denne:

Jeg sitter altfor mye foran dataen.

Hvordan har det blitt slik at alt jeg gjør er å scrolle? Ok, det er ikke alt jeg gjør, men til å være en så drepende kjedelig aktivitet, så gjør jeg det veldig ofte. Jeg har en ekte katt i virkeligheten, hvorfor ser jeg så ofte på andres på nett! Tenk om Jansson visste det…Jeg gjør andre ting på dataen også, altså. Uten nettet hadde jeg hverken hatt kjæreste eller hus. Ikke akkurat daglidagse gjøremål, men det er jo stadig noe her. Blant annet ser jeg på en del serier, og banken min er jo her. Også blogger jeg (duh), men det beste jeg gjør her er ikke tilknyttet internett i det hele tatt.

Jeg elsker å skrive. Fortellinger og skuespill. Sketsjer, tegneserier. Og det er jo en god bruk av maskinen, men ofte blir disse overdøvet av trangen til å scrolle formålsløst rundt. Å samle informasjon om Kimye og hele familien hennes. Informasjon jeg ikke vil ha. Kun avbrutt av reklamer som denne, som er så lite innafor at det ikke likner grisen. Det likner litt for mye på Ellen Degeneres, faktisk. Eller, som de så smakelig har omdøpt henne.

Jeg kan ikke la sommeren bli kastet bort her, med høyre pekefingeren på scrolleren. Jeg er jo lærer, så jeg har tusen dager sommerferie. De må utnyttes! Så jeg har laget en liste. En liste gjør alltid alt mye lettere å gjennomføre. Dette skal jeg gjennomføre i løpet av sommeren:

Illustrere ferdig monsterboken min.
Skrive ferdig boken om Tamsin (i alle fall førsteutkastet).
Lese minst tre bøker (jeg leser ikke så raskt, så ikke døm meg).
Finne minimum 30 Geocacher (i fjor sommer fant vi 52, men de i nærområdet her er tricky).
Gjøre ferdig bildene til Lars’ og mitt episke eventyr (nåja, sånn passe episk).
Lage en (animasjons)film.
Tegne en tegneserie på syv sider (historien er klar, men jeg må få ut fingeren).
Sy gardiner til stua (legge opp er å sy).
Trekke visdomstenner (ok, det er ikke akkurat noe jeg ser frem til).
Dra til Tusenfryd (og vinne ca tusen bamser).
Dra til Liseberg (ditto med bamser).
Male bilder (som blir ferdige).
Fotografere 12 bilder (jeg har en plan).
Lage ferdig Grådyrfigurene.

Sånn!
Ikke akkurat sommerplanene til Phineas og Ferb, men jeg tror det blir gøy. Jeg har flere planer, sammen med andre mennesker, men disse er de jeg må stå for sjæl.  Dere skal få oppdatering. Blogging har jeg bestemt meg for å gjøre hver dag i hele år, så den biten skal få bli.