Dorullnisser på charter – Middag ute

2015-07-10 13.07.48«Det blir ikke så mye middag hjemme på hotellrommet. Vi prøver å oppleve så mye som mulig her nede, og spiser gjerne ute. Men det er en ting vi synes er litt rart. Det virker ikke som om folk her nede har skjønt at det er ferie. Det er jo derfor vi har Syden eller? Ikke et av utestedene dufter tennvæske. Det blir litt rart å gå med grilldress liksom. Heldigvis har vi vært smarte nok til å ta med oss engangsgrill. Det er ikke ferie uten grill. Og som dere ser vet Kolbjørn akkurat hvor mye tennvæske som skal til.

Kolbjørn og Kjersti»

Et dukkehjem – kap. 1

Endelig er hylla inne på kontoret klart. Kontoret… Lekerommet 😀 Ok, arbeidsrom da, men det er masse leker der. Nå har den ene hylla blitt klar. Flere av dukkene, figurene og greiene generelt har flyttet inn. Så i dag vil jeg presentere gjengen på kjøkkenet! Legg merke til all Tupperwaren.

DSC_1611Buffy’s Xander bygger lego ved kjøkkenbordet sammen med vår egen mesterdetektiv Cicero. 

DSC_1616
Fru Potts og Skip holder dem med selskap.

DSC_1612 
Peggy Underwood ville ikke leke med Lego nå. Ikke før det er ryddig. Typisk jenter.

 DSC_1613
Annika viser frem en kotelett til en robot fra Star Wars og en av vampyrene i Nightmare.

Neste kapittel: Stua

Amming, sæd, Fleksnes og komikere

Jeg kom over et innlegg av Aune Sand (eller broren hans). Han har som vanlig skrevet en status i, antakelig, en eller slags upperclass West End siste mote-rus, denne gangen sammen med sin kone tror jeg, så jeg må klikke meg videre for å lese hva dette faktisk handler om. Og der står Marianne Aulie og gjør det mest normale og naturlige i hele vide verden. Hun ammer fireåringen sin på forsiden av Se og Hør. Og Komikerfrue Marna gjør det dummeste noen kan gjøre. Hun mener noe om det. Tenk å mene noe om det mest naturlige i verden, altså å amme på forsiden av Se og Hør. Og hun bikker litt vel over og blir fryktelig usakelig også, når sant skal sies. Kan hun ikke bare la Aulie være i fred, som hun aller mest ønsker. Hun ønsker da ikke noe oppstyr rundt dette, Komikerfrue. Hun vil ha markjordbær og liljekonvall. Kanskje. Ha litt verdighet, vær sterk, som Aune Sand eller broren hans (jeg husker aldri hvem som er hvem) eller Marianne selv, og skriv et slags dikt om dette. Eller helst om noe annet. Eller om noe som kan handle om dette, men kanskje noe annet, for det henger ikke sammen og handler kanskje om en høne. Eller New York City. Der hun bor. West Village. Eller om Marve Fleksnes, hvem vet, men vær sterk. Ikke vær så surmaga. Ikke vær en surpomp.

Ellers kommer mamma-mafiaen. De kommer fire i bredden med vognene sine. Og de kødder du ikke med. Lykke til med kommentarfeltet ditt fremover. Men all oppmerksomhet er vel god oppmerksomhet? Jeg håper i alle fall at Komikerfrue vil fortsette med surmaga innlegg som blir besvart med kvasi-poesi.

Men om du er bekymret for at dette amme-greien vil gi fremtidige mobbere noe å bruke mot Lillemor, trenger du ikke å bekymre deg. Begge foreldrene har allerede gitt potensielle mobbere nok drivstoff til å holde på i lang tid om de skulle ønske det. Apropos, jeg gleder meg til den siste boken til far. «…hundre år med sæd…» Fire år med amming er ingenting imot det! Lillemor kommer til å vokse opp tykkhudet og sterk, det hersker det vel ingen tvil om.auliecover_0_0_1
PS: Om dere lurer på hvor jeg står; ammingen av fireåring mener jeg ikke noe om. Det er totalt uinteressant og jeg kan ikke noe om det. Mobbing derimot, det vet jeg alt for mye om. Og dette synes jeg handler om å beskytte barna sine. Og det er vanskelig å tro at dette handler om noe annet enn publisitet. Hvorfor? Fordi personene er de det er, og fordi det er Se og Hør. Hadde det vært i et blad som «Mamma» eller «Foreldre» (ja, jeg googlet) eller liknende så hadde det nok vært ganske annerledes. Og innlegget til Komikerfrue var litt vel nedlatende, men det var nok mitt også. Heldigvis er det nesten ingen som leser denne bloggen.
Avslutningsvis: Marianne fikk viljen sin, nemlig en reaksjon og publisitet. Marna fikk viljen sin nemlig lesere og kommentarer på bloggen. Forhåpentlig vil også jeg få litt av viljen min, jeg har jo brukt det samme bildet og taggene og alt, så noe annet vil være urettferdig!

Ordspill med visdom eller tenner

ja, for i dag startet jeg dagen med å fjerne to visdomstenner. Men jeg trodde det skulle være verre altså. Det verste var vel å havne på det toget som skulle innom alle stasjonene det fant, og så i en drosje med en ubrukelig sjåfør. Ble jo mer enn stresset nok før vi rakk frem, femten minutter for sent. Og regningen da.  

Neida, altså, jeg gleder meg ikke til å ta neste tann, men det har gått veldig greit. Ikke minst siden Sten lager så god mat som jeg ikke trenger å tygge. Mmmm… fløte og smør….

Men jeg fikk ikke beholde tannen min? Det syntes jeg var rart. Tror det er en tannfe som blir skuffet når hun kommer i kveld…

 Og mens vi er inne på det. Hva er det ho her skal med alle tennene?  Sjuke kjerring…

Test deg selv – Teoriprøven

Her kommer tre tilleggsspørsmål som jeg er rimelig sikker på at teoriprøven ikke dekker. Jeg synes allikevel at de er relevante. Se om du klarer å få 100% her. Jeg har vært en tur utendørs i dag og ikke alle jeg møtte ville hatt like godt uttelling.

Hva er dette:
merida_sykkel_840325a
1) Det kan minne om en slags velociped.
2) Sykkel.
3) 5 ekstrapoeng!!!!

Disse menneskene er ute i trafikken, men de har ingen bil. Hva kalles de?
sidewalk-race-manners.jpg.CROP.rtstoryvar-large
1) Fattige/Hippier.
2) Fotgjengere.
3) 3 poeng pr. stk. (10 om du tar dem med døra)

Hva bør du gjøre her?
AbbeyRoadZebraCrossingRevisited
1) Ringe og be kommunen rydde opp i malingsølet, folk skal faktisk kjøre her.
2) Sjekke om noen vil over veien før jeg kjører videre.
3) Her kan bilen slappe av når det er rødt lys.

Svarte du mest b? Lever tilbake lappen, du har ikke lest alternativene engang. Det er alltid noen som bare svarer b når de ikke vet.
Fikk du mest 2? Jeg liker deg
Resten av dere – Ikke få barn. Det er allerede altfor mange av dere. 

Litt om Tamsin

Ingen har spurt, så jeg er sikker på at alle lurer. Boka mi handler om ei jente som heter Tamsin. Og ei vekekrklokke som sagt, men mest av alt Tamsin. Jeg synes Tamsin er et så fint navn, passe spesielt, og ville ha en karakter som het det. Og en dag vi var i London dukket det opp en ide om ei vekkerklokke. Kunne jeg gi den til Tamsin, tenkte jeg. Og det viste seg at det kunne jeg. HUn ble glad for den også, hun er veldig sympatisk. Og så, neste morgen, begynte moroa.

Boka følger henne i en uke. Noen av dagene har vært enkle å skrive. De har nesten fortalt seg selv. De dagene tror jeg nesten på de greske musene. Andre dager går det skikkelig trått. Vi er nå på søndag. Søndag går trått. Jeg stod opp relativt tidlig i dag og fikk presset frem en halvside. Så slettet jeg det. Fordi det var drit. Vel, det var ikke dårlig, det var faktisk ganske trivelig. Men et var feil. Kjedelig. Jeg trenger litt action. Spenning. Det er siste dagen for pokker, de kan ikke ha frokost i hagen. Jeg vet det er søndag, men kom igjen!

Så selvom det var litt traurig å slette en tekst jeg hadde strevd med fikk det bevist noe for meg selv i det minste. Jeg bryr meg om boka. Jeg vil ikke bare ha den ferdig. Og det er en god følelse.

Og for å avreagere gikk jeg og spilte Batman – Arkham Asylum. Jeg rundet det, men ikke bli for imponert altså. Jeg er ikke en god spiller, så jeg spiller alltid på easy. Jeg har ikke tid til å bli god, jeg vil bare spille. Jeg har for mye annet jeg heller vil bli god på.

batman-window-washer

Fremover og forbi

I dag var vi ikke mer enn ute av sengen før vi var ute i skogen. Ok, du avslørte bløffen.  Vi brukte vel fire timer før vi kom så langt, men prinsippet er mye det samme – vi var i skogen.
Vi geocachet. Det var tre enkle cacher rett i nærheten her, men når man går seg bort i skogen tar det raskt lenger tid enn antatt.

2015-07-04 15.01.31Men det er ikke så rart at man går seg ut når omgivelsene ser slik ut. For:
a) alt ser likt ut og
b) man vil jo gå videre.

Dorullnisser på charter – Kjentfolk

kjentfolk«Vi nyter late dager her i Syden. Vi savner ikke akkurat å sløve i sofaen hejmme for å si det sånn. Hvorfor skulle vi vel det når vi har en lang deilig strand vi kan nyte mens vi har Netflix på nettbrettet.
I går var vi ute i byen og jeg må si at det er noe spesielt å møte på andre nordmenn. Tenk dere det. Her av alle steder. Så langt hjemmefra. Hva er sjansene for det? Det er ikke rart at man føler seg som en del av en stor familie da. Vi møtte et par i stad som så trivelige ut. Vi var og så etter nye grilldresser, noe det forresten er dårlig med her nede, og der var de bare, midt i folkemengden.
Vi vekslet ingen ord, men vi regner med å møte på dem igjen snart. Hvor stort kan Syden være?

Skriv gjerne tilbake.
Kjersti og Kolbjørn»

Den store vannedagen

Greit med besøk fra mamma når det viser seg at alle plantene trenger mer vann for å overleve. Mye mer vann! Så nå står de i bøtter bortover og slurper i seg. Så kanskje de kommer seg gjennom sommeren. Vannspreder har vi skaffet oss også, så det skulle ikke forundre meg om vi fremdeles har en hage til neste år.

Det nærmer seg siste kapittel i boken min. Det betyr at førsteutkastet jeg lovet meg selv (og muligens dere) å bli ferdig med i løpet av sommeren antakelig er klart i løpet av uken. Så blir det å plotte inn de notatene jeg har tatt underveis. Jeg har nemlig skrevet det kronologisk og ikke snudd for å se meg tilbake. Alle feil jeg har gjort underveis er heller notert ned og skal fikses på senere. På denne måten ble det lettere å fortsette å skrive og holde inspirasjonen oppe. Hadde jeg snudd og begynt å flikke på detaljer hele tiden ville det kanskje stanset opp helt for meg, som det har gjort så mange ganger tidligere. Denne metoden ser ut til å fungere bedre på meg, og med litt flaks kan jeg kanskje bruke den på de andre prosjektene mine.

Det er ca en halv side med notater om personskildringer, vitser og frempek som må inn og på plass, pluss generelle handlingsfeil som må fikses etter at siste kapittel er på plass. Jeg vet hvordan det siste kapittelet skal bygges opp, hva som skal skje og hvordan det hele skal slutte. Så skal Sten få lese gjennom, rette skrivefeil og ikke minst kommafeil (argh, komma, min Nemesis,) så si hva han synes og så skal jeg se om dette er noe jeg gidder å ta hensyn til, og så er boka jaggu meg ferdig og da skal jeg sende den inn, merk mine ord!

Hva den handler om? Ei gammal vekkerklokke!

s-l1000Moro for ungene

Blame Canada

Happy Canada Day

Canada har for meg alltid virket som et flott sted. Jeg heier på Canada. Det minner meg litt om USA, bare bedre på alle vis. Så et var jo ekstra gjevt å bli sammen med en som er halvt canadisk. I dag er det Canadadagen eller hva man ville kalt det på norsk, og vi har besøk av svigermor. Derfor bestemte jeg meg for å lage Canadas nasjonalrett Poutine. I ettertid er jeg usikker på om de har en nasjonalrett der, og om det er Poutine og uansett om det er det, hadde svigermor aldri smakt dette. For det høres kanskje ikke så deilig ut. Det er pommes frittes med smeltet ost og en saus. For oss som har bodd en lengre periode på Notodden høres det bare ut som himmelen, men folk er forskjellige.

Det finnes mange variasjoner, og min ble uansett en egen variasjon (hvor får man feks tak i cheese curds, hva nå det er) men det spiller ingen rolle. Det ble nemlig gørgodt.
Jeg finhakket en halv løk og en hvitløksbåt, og freste det litt i pannen før jeg tilsatte ca 2 dl fløte og en halv terning grønnsaksbuljong. Så tok jeg 50 gram Cheddar og lot det smelte inn i sausen, og så to biter Babybel. Jeg helte dette over pommes frittesen, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur…måltid.

Poutine eller ikke Poutine, det var inspirert av Canada.

2015-07-01 15.54.46