På tur med Sten. Bare oss to. Sten har fått lappen, og det har vi feiret i dag med en tur til Nordby. Sten er velsignet med mye, men stedsans er ikke på listen, så jeg må være kartleser. Men, Sebastian, lurer du nå. Du eier jo heller ikke stedsans. Det er litt feil å si. Jeg har riktignok elendig stedsans, men det er fremdeles bedre enn ingen. Men det fine er jo at jeg føler at jeg har en funksjon jeg også. Vi kjørte oss bort bare et par, tre ganger, og det får jeg kanskje ta på min kappe. Jeg må lære meg å være tydeligere.
Vi var innom Svinesund også. Tok en tur bortom Veteranen. Husker godt turene dit fra barndommen, men jeg har ikke vært der stort siden. Det tror jeg ingen andre har heller, for annet enn TV-Boden og en samling Fuck You-T-skjorter var det ikke mye å se der. Jo, de hadde forresten en butikk som hadde mer Defa Lucy enn jeg kunne drømme om, men det får bli et annet innlegg. Resten av Veteranen minnet om den mest harry spøkelsesbyen du kan tenke deg. Den innerste bygningen brant jo faktisk opp for en tid tilbake, og det ser ikke ut til at noen har brydd seg om det. Resten av bygningene står liksom igjen og nærmest håper på at det snart er deres tur til å slippe.
Etter Mummikopper og HemTex-løpere på Nordby dro vi oppom svigers og overrasket dem med både Stens sertifikat og vår nye bil. Det var stas. Vi hadde med wienerbrød, som seg hør og bør. Deretter tok vi turen til eldstebror som tok et skritt nærmere femti for en ukes tid siden. Han måtte jo få gaven sin og litt wienerbrød han også.
Sten var veldig flink, det må sies. Dette var bare tredje turen hans uten voksne i bilen, og bortsett fra at vi nå har en hjulkapsel mindre gikk turen ganske smertefritt.
Sebolas 
