– Blogger du hver dag? Hver eneste dag?
– Japp.
– Men hva om det skjer noe spennende du må gjøre?
– Ja, men da har jeg jo noe å blogge om.
– Men hva om det ikke skjer noe som helst?
– Da må jeg prøve å finne på noe interessant, eller i alle fall morsomt. Det er jo litt derfor jeg gjør dette også, for å se om jeg kan finne noe interessant i hver dag, noe jeg kan…
– Men hva om du får i posten et blad med Batman og hele gjengen som unger?
– Nei, da blir det verre.
I går fikk jeg nok en pakke fra Loot Crate. Denne gangen var det mye morsommere. Det var en såkalt Mystery Crate, med greier fra tidligere pakker. Man kan bestille slike utenom abonnementet. Siden jeg akkurat har blitt med var det ingen fare for at jeg fikk noe jeg hadde, men jeg var nok litt skeptisk etter at jeg hadde åpnet min forrige pakke. Denne gangen gikk det bedre.
Jeg fikk en klokke, noe jeg virkelig trenger. Den er helt svart helt til man trykker på den, da viser den tid og dato og greier. 
Jeg fikk også et fint slips. Motivet er Space Invaders, men på avstand ser det mer tradisjonelt ut. Sweet!
Så fikk jeg en The Princess Bride kortstokk. Det er såpass lenge siden jeg så den filmen, at jeg ikke husker helt hvem alle figurene er, men det lar seg lett fikse. Det har jeg jo hatt planer om lenge uansett. Filmen står jo på dorull-lista mi også. Hadde nok satt mer pris på om det var et kortspill, og ikke bare et vanlig kortstokk, men…
Så fikk jeg hjelmen til Mega Man. Limited Edition. Wow… Jeg har spilt litt Mega Man da jeg var liten, men hvor interessert jeg er i en slags byste av hjelmen hans er mer uvisst. Kanskje den passer til en av dukkene? Kan komme godt med allikevel, kanskje.
Så fikk jeg en mynt fra Assasins Creed Unity. Jeg synes Assassins Creed er litt kjedelig, jeg. Sleit med kontrollene. Og selv om jeg hadde vært fan, er jeg usikker på hva jeg skal med en mynt, liksom. Ligger i en fløyelspose også. Skal man liksom ha med den rundt? Elle skal man… jeg vet ikke, har ikke flere forslag. Kanskje man skal bruke den til å si til vennene sine at… at… herregud, har du ikke en Assassins Creed-mynt?
Det kuleste var kanskje esken denne gangen også. Selvom jeg likte flere av tingene. Det sier vel mer om meg. Men sjekk esken da!
Dager som i dag kunne jeg hatt oftere. Først ble vi hentet på skolen i buss og fraktet til Skjeberg der vi så på helleristninger. Kollegaen min, Ellen, er fantastisk å høre på når hun forteller. Hun kan så mye og viste meg at helleristninger er en god del mer interessant enn hva jeg har tenkt tidligere i alle fall. Håper ungene satte pris på det halvparten så mye som meg, for dette var stas. Vi hadde også en super bussjåfør, og det er ikke et uttrykk jeg bruker ofte. Vi spiste lunsj på Solbergtårnet og jeg tror at alle koset seg.
Vel tilbake på jobb var det bare å kaste seg rundt for da skulle flere av lærerne på kanotur. Jeg var heldig og fikk dele kano med selveste rektor. Halvveis over vannet sa hun at dersom jeg tenkte å dra helt over til den andre siden med de andre kanoene fikk jeg sette henne fra meg der på en brygge i nærheten og hente henne når vi skulle tilbake. Jeg syntes ikke det var rare planen, så da satt vi heller stille i båten til bølgene hadde snudd oss, så padlet vi tilbake en god stund før de andre. En lang, god stund. Etter at vi hadde ventet lengre enn langt foreslår jeg at de andre kanskje har druknet.
– Hva gjør vi om det er sant, spør rektor. Kanskje man ikke skal spøke om sånt, jeg vet ikke.
– Vi har jo en varslingsliste, svarer jeg bare og rektor blir stille.
– Har du den med deg, lurer hun.
– Nei, men jeg husker jo hvem jeg skal ringe. Rektor blir stille igjen.
– Alle jeg skal ringe er der ute og har druknet, sier hun.
Så foreslår jeg at de kanskje ikke så at vi snudde. Kanskje de leter etter oss.
-Kansje de tror at VI har druknet. Rektor ser på meg og fomler etter mobilen sin.
– Nei, da hadde de vel ringt oss?
– Man ringer vel ikke til folk som har druknet, rektor.
Hva har du gjort på jobb i dag?
PS. Ingen druknet eller døde i det hele tatt.
PPS. Deilig å ha en rektor med humor.
Har vært og handlet julegaver i dag. Er tilbud på så mye fint på Toys R Us. Det blir fine gaver til for eksempel Frelsesarmeen til jul. Lageret begynner å bli ganske stort nå. Det blir koselig å pakke inn også. Flere og flere ønsker seg jo bare penger. Det er kjedelig å gi bort. Det og gavekort. Jeg liker skikkelige gaver. Både å få, og gi. Derfor er det koselig å gå og kjøpe gaver gjennom hele året.
Det var i alle fall betydelig morsommere enn å skulle lære sjetteklasse noe som helst om kommunevalget i dag tidlig. Spontant. Da våkner man! Jeg tror jeg lærte minst like mye som dem den timen.Jeg må innrømme at det er vanskelig å skulle holde seg nøytral når det finnes så mye…. vel;
Jeg hadde nesten glemt hvor utrolig deilig det er å våkne opp etter et migreneanfall. Den overraskende følelsen det er når man oppdager at man fremdeles er i live, og ser at solskinnet utenfor ikke forsøker å brenne opp hjernen din lenger. Det gjør det nesten verdt det. Nesten.
Så ja, migrenen var tilbake. Jeg trodde den var borte for godt, men der fikk jeg meg visst en liten lærepenge. Det ble å sove sittende i stua i natt. Men morgenen kom og hadde nydelig vær med seg.
Så i dag valgte jeg å leve livet fullt ut. Det var sol og blå himmel, og hodet var friskere enn det har vært hele uken. Så da var det bare å brette opp ermene og vaske ned hele badet. Så fikset jeg siste rest av maling og utskiftning av dørhåndtak på glassdøren i gangen. Så plukket jeg plommer og så kom svigers med middag og alskens.
Innen jeg kom meg noe særlig utendørs var solen på vei ned. Men vi tok med oss pledd og jeg likte det friske draget i lufta. Endelig går det mot høst. Håper det blir skikkelig høst.
Kjempefint om du har lyst til å stemme på Dorullnissen min, så jeg vinner konkurransen på Loot Crate. Klikk på bildet under, og hjertemarker den. ❤
Tiden går så fort når man har det gøy, sies det. men jeg er ikke enig. Når man har det gøy er jo dagene mye lenger, og kan fylles med alt mulig rart. I dag har jeg bare kjedet meg og jaggu er det kveld allerede.
Har til og med sett på Skal vi danse i dag. Sten sitter og gjetter hva de får i poeng, jeg sitter og gjetter på hvem av dem som skal være kjendis.
Jeg har sett mange bilder i dag, men ingen av dem gjorde meg så glad som dette. 
Selvom det kanskje er helt feil av meg. Neida, se så fornøyd han er!
Up, up and away!
Vi så Bølgen på kino i går. Jeg har allerede fått samme spørsmål mange ganger. Er den noe bra? Folk er skeptiske. Folk er undrende. For dette ser ut til å være noe nytt. Og jeg har lyst til å si ja. Bare ja. Ja, den er bra. Men det er nesten umulig å bare stanse setningen der. Stanse opp før jeg får lagt til det man alltid må si; til å være norsk.
For jeg er ikke sikker på om jeg syntes den var bra, per definisjon, men den var spennende, og det er jo noe nytt. Snart kommer det mye klaging, men det er fordi jeg liker å plukke ting fra hverandre, og sannheten er den at jeg store deler av filmen satt og var spent. Selv om det meste var velkjente greier, var det også litt nytt. Det er jo absolutt noe nytt ved å se hele Geiranger ødelegges. Ikke New York, Ikke Washington DC. Ikke Tokyo. Ikke London eller Paris engang. Geiranger. Jeg har ikke vært i Geiranger, men jeg har vært liknende steder. Typiske norsk småsted. Norske hus. Norsk interiør. Det gjør det hele mye kulere. Norske gardiner, ja jeg legger merke til sånt. Det kjipe hotellet er så deilig norsk, og den digre flodbølgen er så deilig amerikansk. Og det er rett og slett moro.
Men så er det jo en norsk film. Og det får vi ikke lov til å glemme. Etter to timer med masse dialog aner jeg fremdeles ikke hva slags dialekt de har i Geiranger. Dette er en norsk film, så alle dialekter skal med! Ikke Østfold da, det ville jo blitt latterlig.
Også skuespillerne. Samme rekka i år som i fjor som i forfjor. Nærmest parodisk.
Ane Dahl Torp som ikke engang kan svare i telefonen engang uten at overspiller så man skulle tro man så en episode av Sesam Stasjon. En litt spesiell episode.
Kristoffer Joner som har spilt den samme karakteren så lenge jeg kan huske å ha sett ham på film. Samme hårsveisen til og med. Og han siste fyren som alltid er med i alle filmer. Jeg aner ikke hva han heter, men han har spilt en imponerende mengde bifigurer opp gjennom årene. Han er sikkert grei nok. Jeg husker ikke om han overlever. For jeg brydde meg ikke noe om karakteren hans. Jeg brydde meg ikke om så mange av de andre heller. Et par av de andre geologene er ganske ålreite skuespillere.
Og danskene var flinke. Spesielt Maria. Oh yeah, jeg husker navnet hennes. Til forskjell fra de fleste andre. For hun var så bra. Hun var ikke lenge med, men jeg fikk sympati med henne. Det samme med sønnen i familien som er i fokus. Han blir spilt av det siste bidraget fra Hoff/Oftebro-klanen. Han gjør en god jobb. Dessverre får han litt lite utdelt, men det tar seg opp på slutten.
Den siste i familien er en liten jente som løper rundt med kosebamsen sin. Det er ingen som gjør det. Hun flykter for livet. Hun klarer knapt å komme seg fremover, men bamsen er med. Jada, jeg vet at den skal symbolisere ditt og datt, men visse klisjéer burde få dø. Barneskuespillere er dessuten… nei, vi går ikke dit. Det er ikke hennes feil. Noen må lære seg å skrive bra replikker til unger.
Det er ingen nakenscener i filmen, det er forresten også nytt i norsk film. Ikke en liten pupp engang.
Ofte blir menneskene i filmen katatoniske. De takler ikke å se den store bølgen komme mot seg. Forståelig, men det skjer altfor ofte. Hver gang noe skjer må alle stanse opp og stirre inn i en skjerm, eller en vegg, ut vinduet, eller ut i horisonten. Dette hjelper til at filmen beveger seg i snegletempo. Og bølgen kommer ikke før etter en time eller noe heller. Det er mye som skal skje før den tid. Eller, nei, det er det ikke. Tiden som burde blitt brukt på å gi oss et forhold til alle de som dør og for så vidt de som overlever blir kastet bort på, veldig troverdige (og kanskje også derfor) drita kjedelige, skildringer av livet til en geolog. Så følger filmen til punkt og prikke oppskriften for en katastrofefilm. Så har du sett noen av dem før, så har du sett denne.
Bortsett fra at det er i Geiranger. Og det er skikkelig gøy!
Jeg har begynt å abonnere på nerdepakker. Loot Crate. Hver måned får jeg en hemmelig pakke fylt med nerdegreier. I dag fikk jeg min første pakke. Det er jo naturligvis en risiko å kjøpe seg forundringspakker, men det er vel en del av moroa. Jeg skulle bare ønske at den aller første pakken hadde vært er litt mer positiv overraskelse. OK, jeg fikk en kul figur av The Joker, eller den hjemmesnekra roboten hans, som er midt i blinken for meg, men siden jeg ikke har noe forhold til hverken Breaking Bad, Captain America eller hva i all verden den siste greia skulle forestille, så ble det litt antiklimaks. Jeg tror kanskje den siste var en skurk fra Spiderman, og er det noe Spiderman ikke kan så er det bra skurker.
Heldigvis for meg er jeg veldig glad i emballasje, og esken det kom i var direkte nydelig. Det var nesten det beste med hele pakken.
Men det hele er jo egentlig my bad uansett. Jeg er jo i beste fall seminerd, jeg sluker ikke alt rått. Og hvem vet, kanskje de neste pakkene blir bedre? Jeg tok bare et abonnement over seks måneder. Med litt uflaks er det kanskje en del julegaver der? Da går det jo mest ut over dere, og det passer jo bra.
Men dere! Sjekk den kule esken det kom i da! Den har til og med Harley Quinn!
Dagene er som de er, men noen av dem er litt mer og i dag var kanskje i meste laget. Og attpåtil er det en god del vær. Men det er snart helg og da jeg kom hjem fikk jeg sitte i fred og se på Dr Who mens jeg lagde stakittgjerder av ispinner.
Vent.. det ER snart helg, sant?
Dersom det å ha med seg noen hjem fra skolen hadde vært ett ord, så hadde det kommet på god annenplass etter lørdagsgodt. Jeg skjønner godt at det spørsmålet gjaller i gangene på skolen hver dag fra storefri og utover. Lars ble med meg hjem fra jobb i dag. Sten var borte i hele dag, så da slapp jeg å være alene hjemme. Og Solena er borte også, så da slapp Lars å være alene hjemme. Ja, han har jo guttungen, men han ble jo villig med. Og selv om det var en lang dag på jobb, og undertegnede både var trøtt og hadde hodepine, samt at lasagnen vi brukte flere timer på ikke smakte noe særlig så var det liksom stas allikevel. Vi så på Sinnasnekker’n, fordi en kollega fikk pusset opp i kveldens episode, og så så vi på Ullared og avtalte en tur dit. I tillegg hadde Sten bakt i dag før han dro, så det ble litt bakst og lakris-te før vi sendte Lars og guttungen ut i regnværet igjen.
Oooooog her er det morsomste bildet jeg vet om:
Sebolas 