Blod, svette, tårer og…Anno

I går kom jeg hjem fra IKEA med lomma full av møbler. I dag, mange timer senere er begge skrudd sammen. Og de funker som de skal, både kommoden og kontorstolen, men det skjedde det som alltid skjer. jeg velger å gjøre slike prosjekter på de dagene da alt går galt. På et tidspunkt måtte jeg skru fra hverandre halve kommoden igjen fordi jeg hadde brukt 16 skruer på feil sted. Og da vi senere skulle henge opp TV på soverommet oppdaget vi at alt var feil. Opphenget var for lite, veggen var for hard, og jeg brukte feil skruer bak på tv-en, så gjengene falt av og forsvant inn i fjensynet. Etter så uendelig mye strev fra begge to kom den seg endelig på plass. Men tenke seg til, hva er det som går på tv? Anno! Grøsse…

For et drepende kjedelig program? Vel, først og fremst er det jo Farmen, men på Bryggen i Bergen. Jeg liker Bergen jeg altså! Men de trekker jo ut alt de kan. Kamper og samtaler som ville vært unnagjort på ti minutter på Farmen, bruker her hele programmet. Jeg skjønner jo at siden det er på NRK så vil det knapt dukke om en halv intrige, men at det skulle bli såpass til suppe. Da han modell-Jesus begynte å synge og alle satt og grein… Går det an? Dette er slik som slår an hos lærere sikkert. Lærerikt om fekting og fattighus. Joda, jeg er lærer, men allikevel.

Takke meg til Paradise Hotel.

Resten av dagen har gått med til å skrive på revyen. Og jeg har fått ferdig logoen. Den er sikkert hemmelig fremdeles, så jeg kan ikke dele den her, men jeg kan si at jeg ble godt fornøyd. Skolene i Oslo er veldig på å holde ting hemmelig.
Visste dere at de har offentliggjøring av russebilnavnet? Da går de rundt med gensere og sånn med navnet på, men hør her; det første navnet er alltid et dekknavn. What? Så de går rundt med gensere med feil navn på. Galskap. Vet ikke helt når de avslører det ekte navnet og alt det nye stæsjeet de har handlet med det faktiske russebilnavnet, men er ikke dette det mest utrolige du har lest i hele dag. jeg lurer på om jeg burde begynne i russeutstyr-bransjen, det virker lukrativt.

Så mye av revyen er altså hemmelig. Veldig få som vet noe som helst. Og det kan jeg jo egentlig forstå siden det er såpass til konkurranse og man vil vel ikke at noen skal rappe ideer. Men Renate og jeg, vi som skriver revyen, er ikke snauere selv enn at ikke engang skuespillerne vet alt ennå. Langt i fra. Litt usikker på når vi skal fortelle dem resten. På premieren kanskje, Renate?

Apropos Renate. Jeg må dele med dere julegaven fra henne. Jeg kom til å fortelle henne historien om den gangen jeg gikk forbi ei katte som satt og dr… gjorde sitt fornødne på plenen til naboen i Vadsø. Midt på plenen satt den. Og den glodde olmt på meg. Virkelig stygt. Jeg antar at fortellingen er morsommere når jeg gjør ansiktet til pus … og bevegelsene, i alle fall gjorde den såpass inntrykk på Renate at jeg fikk dette.

2015-01-04 19.11.45

Teksten nede er en hyllest til disse forferdelige bildene som middelaldrende damer deler på facebook.
Makaroni er noe hemmelig revygreier.

Kudos til Renate for å ha fått med seg at jeg hater klipsrammer og fargen lilla. Det skal sies at jeg ga henne en tilsvarende stygg gave da vi har en avtale om at man må ha julegaven fremme i et år.

Årets første unbraco

Endelig en IKEA-tur!

Jeg var så heldig å få et gavekort på det til bursdagen min. Så i dag klarte jeg ikke å vente lenger. jeg er veldig innstilt på å få alt i leiligheten klart før jeg starter på jobb igjen etter noe vi kunne telle var 4 måneder sykemeldt. Passe lei det nå ja. Så nå er jeg så og si klar til dyst igjen, jeg trenger bare en liten stund alene med unbraconøkkelen min! Nå skal Sten få seg skap. Det er egentlig til ham, men egentlig til meg. Endelig kan jeg få ryddet vekk all driten hans 😀 Neida, neida, Sten det er bra ting, men de er enda bedre i en skuff enn i en Remapose på gulvet.

Det gikk noen tusen til, som det gjerne gjør på IKEA. Usikker på hva alt gikk til. Jeg hadde ikke spist, så jeg tror det var noe julepynt og et lys til halloween. Neste gang skal jeg dra dit mett.

Jeg fikk også en kontorstol. Veldig fornøyd siden det var halv pris og noe jeg faktisk har lett etter. Den skal jeg ha på arbeidsrommet mitt, naturligvis. Det som er fylt opp med sånt som dette:

2015-01-03 22.13.55Ridderen til hest fikk jeg på Borgarsyssel da jeg var liten.

En lekeborg fra … tja…. Den ene selgeren sa den var fra femtitallet, men han ble rettet på av en annen selger som mente den var mye eldre. Tyve-, tredvetallet mente han. Den er i alle fall kjøpt i Haga i Gøteborg like før jul. Jeg kjøpte en boks med to borger, men av delene var det kun nok til å bygge en skikkelig borg. Må vel nesten finne på noe gøy med resten av delene. Til jul var denne fylt med, sikkert like gamle, piperensernisser, og selv om det synet var nok til å gi noen mareritt, likte jeg det godt. Det ble raskt en tradisjon. En gang alltid, som man sier… som jeg sier.

Adjø julen

Adjø julen!

Nå er snøen vekk, på mandag begynner jobben, det e rpå tide å pakke vekk julen. Ja, jeg skjønner at du er sjokkert siden jeg så opplagt er et julemenneske. Når julen er over derimot blir jeg bare deppa av å se julepynt, spesielt juletre. Hadde ikke fikset tanken på å komme hjem fra jobb til et juletre som fremdeles stod pyntet i stua selv etter at det har mistet sin hensikt. jeg takler ikke melankoli så bra, og terskelen er særdeles lav. Så selv om julen ble for kort i år, grunnet flytting og sykdom, må den bort nå, kan ikke fikses nå i ettertid.

Snøen er borte også, så det er bare å pakke vekk og … vel… starte å glede seg til neste jul!

Neste jul skal bli så bra! Den skal ha alt det som var bra med denne, men mye skal kuttes bort. Den skal ikke være fylt opp med montører, rørleggere, malere og elektrikere. Ikke med stua/spiskammerset/kontoret/boden/garasjen fylt til randen med esker fulle av usorterte ting som minnet om at man på langt nær var ferdig med flyttejobben, og det skulle man bare ikke innbille seg bare fordi det var jul!
Nei, neste jul skal være fylt med julepynt, bursdagskake, juleverksted, julekakao, pepperkakebaking, og gulv som lukter grønnsåpe. Nei, jeg har ikke vasket leiligheten enda.

Nå kastes sjokoladen og julekakene. Resten av julebrusen tømmes ut og nisser, pingviner og grantrær pakkes bort. Tomt blir det allikevel neppe, jeg har nok greier som ikke er julerelatert.
I dag for eksempel avslutter vi med dette lille marerittet av et leketøy fra samlingen. En Crocs med Crocs…

2015-01-02 12.55.02Husk å sjekke under senga di i natt…

2015 – ganske enkelt…

Godt nytt år!

Nyttårsaften betyr veldig lite for meg. Jeg forbinder det stort sett med enten en skuffende fest, eller bare å spise god mat etterfulgt av å sitte stille. Ikke overraskende er det den siste typen jeg har foretrukket. Men nå har jeg fått med samboer og de to siste nyttårsfeiringene har faktisk vært riktig så trivelige. Kan godt gjentas. Togturen hjem kan godt endres noe. Litt færre som spyr ville vært å foretrekke. Eller å droppe folk som sparker og slår på sjokoladeautomaten fremfor å forsøke det gamle trikset med å putte på penger. Men selv om det teknisk sett skjedde i år velger jeg å putte det i 2014-bunken.

Samboer, det er noe nytt av 2014. Lett å anta at det er det beste fra 2014, spesielt siden det endte opp med at vi også kjøpte oss en leilighet, et enderekkhus i Ski etter bare 9 mnd i leid leilighet i Oslo. Oslo var ikke for meg og jeg får tydeligvis som jeg vil. Pose og sekk. Badekar og hage både foran og bak. Vel, badekaret er bare inne, men det er sånn vi liker det. Vi har pusset opp slik at alt er slik vi vil ha det. Selv om vi ikke fysisk har gjort så mye har vi lagt ned mye frustrasjon og svette og tårer i arbeidet takket være en noe ujevn kvalitet på håndtverkere.

Her i Ski har jeg et eget kontor. Du vet et slikt kontor som egentlig er fylt opp med leketog, lego, dukkehus, lekebiler, actionfigurer, Barbie og pingviner. Planen er at jeg skal jobbe her, men også «stille ut» lekesamlingen min. Jeg gjorde noen gode kupp i favorittbutikken min i Camden i vinter. Det er en stall med masse gamle leker, alt fra antikke skatter til barndomsminner. Kom veldig godt overens med selgeren også, men det er klart han likte meg som la fra meg lønna mi hos ham. Der fikk jeg med meg en ganske sjelden sak – en Shooting Range. Kort forklart er det en liten orange plastkasse med en rad ulike blinker, samt en magnetpistol. Fronten var dekket i plast og kulene man skulle treffe blinken med var på innsiden. Den var gammel og sprø i plasten, men vi fikk den med oss hjem på flyet helt uskadd. Jeg pakket den godt da vi flyttet fra Oslo også, så den var like hel da kontoret ble innredet. Så hadde vi elektrikere på besøk, og nå må den repareres. men det orker jeg ikke gremmes over nå, nå vil jeg bare kose meg med det faktum at denne ikke bare finnes, men at jeg har fått tak i den.

2015-01-01 17.53.04«Let my people go» blir fort til «Let it go» når jeg får viljen min.

Moses skal få flytte inn i Lundbyhuset og få skikk på de andre. Han kan liksom et knep eller to.

Håper dere har fått viljen deres like mye som meg i 2014.

2014 – et tilbakeblikk.

Da var statistikken for 2014 klar. Ikke overraskende var det Dolly-innlegget som var mest lest. Hvert år når jeg leser denne rapporten lover jeg meg selv å bli flinkere til å blogge oftere. Så får vi se hvordan det går i 2015. Påskekrim og julekalender kan jeg i alle fall love. Kanskje jeg må begynne å provosere litt igjen, med innlegg som de om Dolly? Kanskje jeg burde begynne å bake cupcakes? Eller kanskje jeg burde begynne å pusse opp alt i shabby-chic? Dagens outfit? Nei, jeg får gå i tenkeboksen.

Godt nyttår!

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 7,300 times in 2014. If it were a NYC subway train, it would take about 6 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Årets siste vinner

Da gjenstår det bare å gratulere … nyhekla dorulldukke! Gratulerer til Ingrid med nok en seier. Så julekalenderen avsluttes altså for første gang med en dobbeltseier. Håper jeg ser alle her igjen til neste år, ta gjerne med venner. Håper dere har hatt det gøy! Takk for at dere var med!

Ha en fordragelig romjul videre og godt nytt år!

2014-12-11 12.20.46 2014-12-11 12.21.00 2014-12-11 12.19.13 2014-12-11 12.20.39 2014-12-05 23.28.10 2014-12-09 13.49.18 2014-12-09 18.15.15 2014-12-04 11.03.27 2014-12-08 11.57.11 2014-12-05 16.02.18 2014-12-11 12.19.55 2014-12-11 12.18.38 2014-12-11 12.20.28 2014-12-11 12.19.02 2014-12-11 12.19.27 2014-12-11 12.20.52 2014-12-07 10.12.24 2014-12-11 12.18.48 2014-12-11 12.19.38

PS. Forresten håper jeg egentlig på å se dere her til påskekrimmen!

24. desember – løsning

Her kommer løsningen på gårsdagens mysterium. Pass på å lese mysteriet før du du leser løsningen her. De av dere som svarte riktig er med i trekningen på ukens store pakke med gaver. 

Hvem er mannen på bildet?

Mannen på bildet Dr Fanny fikk, heter Joseph Gayety. Han er kjent som mannen som fant opp dopapiret og dermed en viktig person for alle i Dorullby.

Du kan lese mer om ham her dersom du av en eller annen grunn også synes slikt er interessant!

Håper du har hatt en flott julaften og at du har kost deg med julekalenderen. Nå skal Dolokk Holmes, Dr. Fanny og jeg ha en lang juleferie, men jeg håper vi ser deg igjen her på bloggen. Fortsatt god jul!

23. desember – løsning

Her kommer løsningen på gårsdagens mysterium. Pass på å lese mysteriet før du du leser løsningen her. De av dere som svarte riktig er med i trekningen på ukens store pakke med gaver. Løs flere mysterier for å øke vinnersjansene.

Hvilken julesang gjemte seg blant bokstavene, hvor er Dorullnissen?

Sangen var naturligvis «På låven sitter nissen», og Dolokk Holmes og Dr Fanny løp mot låven i utkanten av byen. Det de fant der, ville overraske dem begge stort!

Følg med på avslutningen i siste luke av årets dorullkalender.

Dolokk Holmes – 24. desember

dolokktittel

Under dagens luke finner vi endelig den forsvunne Dorullnissen!

2014-12-11 11.57.33

Mesterdetektiven Dolokk Holmes og Dr. Fanny hadde løst mysteriet med den forsvunne dorullnissen. De visste nå at han befant seg på låven. Nå løp de mot den gamle låven i utkanten av byen. Med seg på veien fikk de med seg alle de møtte.

Grevinnen og Maharajaen kom ut av en butikk med poser fulle av gaver til alle de kjente, de bestemte seg for å følge etter detektivparet. Butler Donald og Kokka kom fra en annen butikk med poser fulle av mat og godter, de fulgte også på. Det samme gjorde Cisterna Solbær, som hadde hentet en ny samling røde julenisseluer fra kontoret sitt.
Ordføreren og de tre frøknene på rådhuset så oppstyret fra vinduene på rådhuset og bestemte seg for å følge etter, de også. Rektor Petter Uthe-Dass, Oberst Dobørsten og WC Andersen kom ut fra biblioteket med bøkene de hadde lånt til juleferien. Snart fulgte også de etter.
Hele familien til Klorina og Tom Dorull hadde akkurat plukket ut juletre, men kunne ikke dra hjem med det nå, de ville også se hva som stod på. Hadde man virkelig funnet Dorullnissen, ville alle vite. Kjøpmannen på Domus moppet over gulvene i butikken, men snart var også både mann og mopp med mot den gamle låven. Gamle tante Toa hadde blitt så ivrig at hun fremdeles hadde med seg en eske julepynt der hun stavret bakerst i rekken med Obersten i dorullestol. Alle ville de se hvor dorullnissen var!

På låven fant de omsider Dorullnissen. De var redde for at han skulle være sint eller trist eller skadet, men han strålte opp da han så dem. Han hadde gjemt seg fordi han trodde de andre dorullnissene i byen var lei av ham.
Hva skal man vel med en Dorullnisse i en by av dorullnisser, hadde han tenkt. Heldigvis var ikke de andre enige med ham. Han var rørt over at Dolokk Holmes og Dr. Fanny hadde funnet lappene han hadde lagt ut og tatt seg bryet med å sette dem sammen. De andre begynte å vaske gulvet og pynte på låven med alt de hadde med seg, og etterpå serverte de av maten de hadde tatt med, og alle fikk åpne noen presanger.

Som flaks var hadde faktisk Dr Fanny gått med sin julegave til Dolokk i veska, og nå overrakte hun ham den. Mesterdetektiven rev av papiret.
– Nyhekla dorulldukke, utbrøt han!
– Jeg har heklet den selv, smilte Dr. Fanny. Dolokk ga dr. Fanny en konvolutt. I den var det et lite fotografi av en mann.
– Hvem er dette?
– Han er din julegave! Et mysterium, det er jo det du liker best. Julegaven din blir da å finne ut hvem mannen på bildet er.
– Akkurat det jeg ønsket meg!

Hvem er mannen på bildet?

joseph

 

Du svarer i kommentarfeltet under. Kommentarene blir ikke synlige for andre før dagen etterpå, når rett svar er avslørt. Skriv ned hvem du tror synderen er/hva som har skjedd i dagens mysterium. Skriv også hvorfor du tror dette.  Du har til klokken 17.00 dagen etter til å gjette. Øvrige regler finner du i linken øverst på bloggen. Lykke til!

Dagens premie som blir lagt i potten som trekkes i kveld:

 Overraskelse

22. desember – løsning

Her kommer løsningen på gårsdagens mysterium. Pass på å lese mysteriet før du du leser løsningen her. De av dere som svarte riktig er med i trekningen på ukens store pakke med gaver. Løs flere mysterier for å øke vinnersjansene.

Hvem skrev det superskumle brevet?

Kattesol er et anagram for Klosetta. Dr. Fanny rødmet litt da hun forstod hva hun ikke hadde forstått. Nok en gang hadde en jente på kontoret skullet hjelpe sin kjære ordfører ved å ødelegge for motstanderen. Cisterna var rasende, ordføreren pinlig berørt og Klosetta var livredd for fengselstraff.
– Det burde du i så fall ha tenkt på tidligere! brølte Cisterna Solberg så det hørtes i hele rådhuset.
– Det er nok ikke snakk om noen fengselstraff her, roet Dr. Fanny. – Brevet er nesten pinlig uskyldig. Cisterna så forskrekket ut.
– Men du har rett i at hun burde ha tenkt seg om før hun gjorde noe så tåpelig, sa ordføreren strengt mot frøken Klosetta. – Denne elendige måten dere frøknene hjelper meg på stanser her.
Frøken Klosetta ville krangle litt og begynte å legge ut om hvor teit Cisterna Solberg var, men hun sluttet raskt da hun kom på hvor lettet hun var da hun ikke ville bli straffet. Ikke ennå, som Cisterna Solbær poengterte.

Da Solbær forlot kontoret denne dagen, var hun og Ordføreren blitt enige om at nok var nok, Ordføreren skulle snakke med jentene på kontoret, og han og Solbær skulle legge disse tåpelige lekene bak seg og heller fokusere på en skikkelig politikk som gagnet folket. For så oppegående kan selv dorullnisser være!

Hverken Dolokk eller Dr. Fanny fant noen lapp hele denne dagen. Betydde dette at de hadde fått alle? De bestemte seg for å se nærmere på alle lappene. Hva i all verden kunne dette bety?