Sebolas

Sten er tilbake. Han har vært hjemme i Halden oghjulpet til. Og selv om han ikke skulle ta med seg masse greier tilbake denne gangen fikk han da lov til å ta med seg noe om han skulle komme over noen skatter. Han var okke rent lite stolt da han overrakte meg en gave. Et godt brukt Barbapapa-viskelær!

Jeg vet det. Jeg er bortskjemt.

  

Huset er ryddet og vasket, lysene er tent og Downton Abbey ruller over skjermen. Jeg vet ikke om jeg føler meg mest voksen eller gammel, eller bare ustabil, over hvor mye lettere alt er nå som det er ryddig. Så spørs det da, om jeg plutselig får akutt bruk for alt jeg har kastet. Det ville vel vært likt seg. Men i går fikk jeg faktisk bruk for de gamle klistremerkene jeg rappet fra gutterommet til Sten. Pakkene til åttitallsfesten måtte jo matche temaet, så Renates ble dekorert med lykketroll, og Haakons ble pyntet med Mr. T. 

Ser ut til at presangen passet perfekt også? Det var morsomt å male igjen. Lenge siden sist. Flere år, tror jeg. Håper jeg får tid til det fremover. 

Sten har reist til Halden til i morgen, men det går bra, for frosken er her ikke lenger. Den er blitt til en prins, tenke seg til.

I kveld var åttitallet tilbake igjen, da Haakon og Renate feiret 30årsdagen sin. Det beste med Renate som vertinne er ikke at hun drar igang åttitallsfest, eller serverer pølser og langpannekake, selvom alt det er nydelig. Det beste er at man får lov til å være så asosial man vil selv om det er fest. Så jeg kunne klamre meg til Sten og ei gammel klassevenninne hele kvelden med god samvittighet. 

Neida, jeg bare tuller!

 Det beste er at hun sa jeg kunne få dette bildet med meg hjem! 

 

Her om dagen hadde jeg et lite… nei, jeg hadde vel ikke akkurat et sammenbrudd, jeg ble bare helt matt. Jeg ble plutselig satt ut av alle tingene som plutselig har kommet i hus. De har naturligvis ikke kommet plutselig, men det gikk plutselig opp for meg hvor uendelig mye saker jeg hadde. Og jeg har jobbet og ryddet hos andre hvor tingene har tatt overhånd, så nå er jeg nok blitt litt var på at det ikke skal skje her hos oss.

De fleste tingene jeg kjøper eller finner, har jeg en plan med. En fiks ide. Titalls ideer, hundrevis av ting. Hundrevis av ideer, tusenvis av ting. Og det er en plan med det hele. Alt har en ide, og alt dreper hverandre. Ingenting blir ferdig. Så nå sitter jeg her og kaster unna greier. Mer og mer og mer. Flere og flere av ideene blir lettere å innrømme at jeg ikke kommer til å gjennomføre. Ting må bort. Jeg må rydde opp på utsiden, så det kan bli ryddig nok på innsiden til å fullføre de gode ideene.

Frosken i glasset er et eksempel på noe jeg kjøpte for mange år siden. Planen var bare å gjøre det som stod på pakken, og ta bilder og skrive noe artig. Bra plan, sant? Artig for bloggen. Det ville tatt tre minutter. Tre minutter fordelt ut over et par, tre dager. Men dette var seks år siden. Jeg kjøpte den i London, på en tid Londonturer ikke var hverdagskost for en som meg. Nå vet jeg ikke engang hvor mange ganger jeg har vært der siden den turen. Livet går videre. Jeg er ikke den samme lenger. Så hvorfor skal haugen med små og store planer og ideer være den samme?

Pingvinforestillingen er et godt eksempel på noe som faktisk har blitt ferdig. Fordi jeg hadde tidsfrister og andre mennesker involvert. Jeg måtte gjøre min del klart. Og det beviste at jeg kan bli ferdig. Jeg kan komme i mål.

Jeg kaster unna mye nå. Små greier jeg ikke gidder å se på engang. Om jeg ikke vet hva det er, hvordan skal jeg kunne savne det? Krysser fingrene for at den grooven jeg er inne i nå kan holde en stund. Så mye ligger rundt og er kjekt å ha. kanskje vi får bruk for det på skolen. kanskje jeg kan ta bilder. Kanskje noen vil ha det. Kanskje noen vil kjøpe. Den siste der er ikke så dum. Så jeg har blitt medlem av diverse samlegrupper på Facebook. Kanskje noen vil kjøpe noe av det jeg har samlet opp. Det er mye rart her. Og det finnes mye verre samlere der ute enn meg. Jeg må bare ta et tak nå, så slipper jeg det senere. Kanskje.

I morgen er foreløpig siste Pingvindag. Da skal vi opptre på Spydeberg barneskole, og Hovin skole der jeg jobber. Det blir ganske interessant å spille foran unger jeg kjenner. Jeg kjenner ikke 1. – 4. klasse best, men noen kjente fjes er det jo. For ekempel han som kaller meg Doktor, som jeg har nevnt, pluss han som ser på Downton Abbey.

Lars kan allerede sangen litt for godt, og etter i morgen kan det umulig bli levelige forhold rundt ham.

Tøff tøff tøff tøff tøff tøff tøff…
Hvor skal pingvinene nå?
Tøff tøff tøff tøff tøff tøff tøff…
Finn frem billettene så!

Og hvor skal pingvinene etter å ha rundet barneskolene i Spydeberg? Hvem vet.

Sjekk forresten det toget jeg fant hos Skrot-Tor i Porsgrunn!

Dagen i dag startet med en alternativ frokost; egg, egg og mer egg. Litt fordi hotellets frokost-tilbud hadde litt få alternativer, men mest fordi det var ferie.
Så gjorde vi unna to forestillinger på rappen. Dagens første skole hadde døvetolk. Det var veldig alternativt. Jeg er jo den eneste som snakker i forestillingen, så hun satt på en stol ved siden av meg og tolket i vei. Det var ganske kult. Dessuten var det lærerikt, for jeg roet ned tempoet på det jeg leste så hun skulle kunne henge med, og det ble mye bedre. Så nå leser jeg mye roligere.
Skolen vi dro til etter dette hadde en litt alternativ måte å skilte på. Jeg sier ikke at det er feil, det som står her, men det er vel et annet alternativ enn hva jeg ville valgt.
Så vurderte Sten og jeg å spandere på oss en smassasje. Det er ingen bedre alternativ for hodebunnen. Det må alternativt være føhn.

Så fant vi en alternativ sklie. Hva kan være hensikten med denne? Hvor mange dumme folk har vel ikke forsøkt seg på denne en vinterdag og skadet seg når det kommer til partiet med de skarpe steinene? Kan umulig ha vært pent.
På vei hjemover stanset vi ved en Marché- restaurant. Jeg har alltid hatt lyst til å ta turen inn, men det har aldri vært en god anledning. Grønnfargen de bruker i logoen minner meg om Alpeost, så jeg har alltid tenkt at maten der smaker av det.  Det gjorde det ikke.Det viste seg å være et godt alternativ til gatekjøkken. Deilig mat og trivelig sted.
Vel hjemme fant jeg ut at postmannen ikke hadde gitt seg på tørre møka da han så at jeg hadde fått en ny Loot Crate. Den skulle ned i postkassa ja, ikke søren om denne var så stor at jeg måtte ned på postkontoret i morgen, som alle andre må. DEt alternativet fikk jeg ikke. Brukte ti minutter på å få den ut, vi. Da var det rett før vi ødela hele postkassa. 

Sten skal ha med seg masse greier på den nye jobben i morgen. Vi har jo et kjøkken med mer enn en kjøkkenmaskin, for å si det sånn, så nå skal den ene ned i byen. Og det er jo fint alternativ, men det er lett å finne problemer også.
– Jeg må ta drosje ned til jobben i morgen, sa Sten
– Kan du ikke ta bilen?
-…
– Hadde du glemt at vi har bil?
– …glemte at vi har bil…
Så ser jeg han tenker veldig på denne bilen vi har som han hadde glemt, og som han kan kjøre i morgen. Men hjernen hans finner nok snart et nytt problem, tenker jeg, og ganske riktig:
– Men hvor skal jeg parkere?
– Kan du ikke parkere på parkeringsplassen?
– Jo.
Og så var samtalen over.

Alternativt fortsatte den med at jeg spurte om jeg fikk lov til å blogge denne samtalen, hvorpå hans svar var uvesentlig for hva jeg kom til å gjøre.

i dag var det altså urpremiere på pingvinforestillingen. To skoler i Porsgrunn fikk se oss i dag. Ungene lo da de skulle, de sang sangen da de skulle, men best av alt så jeg at de dulgte med på historien hele veien. Som forteller har jeg fullt overblikk over salen nesten hele tiden, så det var tydelig å se at de ikke falt ut. I morgen venter to nye forestillinger. Lurer på hvilke feil jeg kommer til å gjøre da. Det varierer nemlig litt.

Etter siste forestilling dro jeg og Sten rundt på sightseeing i Skien og Porsgrunn. Her er noen høydepunkt:

Vi opplevde en deilig høst…

Deilig pizza…

Vi lærte hvordan pepperkakemenn blir født…

Men viktigst av alt lærte vi at skjønnhet vil falme, men beuty varer!

…hva nå enn det er…

Det er vanskelig å kjøre forbi Andebu uten å lure på om det bor noen der som heter Petter Anton. 

Det er også vrient å kjøre forbi Ballestad uten å trekke på smilebåndet. Spesielt når Menstad ligger rett ved siden av. 

Vi er i Porsgrunn for å gjøre ferdig forestillingen om pingvinene. Nå er det kveld og forestillingen er klar, i morgen skal vi vise den for vårt første skolepublikum. Jeg og Sten har tatt inn på hotell for anledningen. Skader ikke med litt feriefølelsen midt oppi alt. Telemarksferie høres ikke så dumt ut? Vi gleder oss i alle fall veldig til hotellfrokost. Musikerne sier at frokosten her ikke er noe å skryte av, men vi slipper å rydde etter frokosten så det er jo allerede en vinnende oppskrift.

Nå har vi spist deilig mat sammen og Sten og jeg tar tidlig kvelden mens vi ser godfilmen Pitch Perfect på fjernsynet. 

  

I dag våknet vi med en eneste klar tanke; Vi skulle på Legofestivalen på Teknisk Museum!

Det ble det ikke noe av.

Sånn er det når man må være ansvarlig voksen også. Vi måtte nemlig rydde kraftig opp på hvert vårt respektive rom. Sten på spiskammerset og jeg på lekerom….kontoret.

Det ble det ikke noe av.

Sånn er det når man plutselig oppdager at det man har på hodet er mer ball enn hår, og med forestillinger hele neste uke måtte dette trimmes. Så vi dro til Askim, for der kan man nemlig få klippet seg for 210 kr, og det tar 7 minutter. perfekt for alle som har lyst til å gjøre noe annet den dagen enn å tørrprate med ei de aldri har sett før og aldri vil se igjen, og som liker å bruke penger på annet enn hår. Og når man først er i Askim så bør man jo ta en tur innom bruktbutikken og se etter de siste tingene til forestillingen, Så tar man jo en tur innom senteret, i alle fall lekebutikken der, så bør man innom Frukt- og bærpresseriet, og dersom Lars da ringer og lurer på hvorfor man ikke er på loppemarkedet på Langhus, så bør man også dit. Finner man da ut at de så skal til Abildsø for et nytt loppis, så er det heller ikke utenkelig at man ender opp der også. Så tar man jo turen til Ski Storsenter og fullfører rekvisitt- og kostymekjøp, og så krangler man over ikkenoe fordi man har ikke spist annet enn en loppevaffel siden i dag morges, og snart stenger senteret.

Når man da så kommer seg helt hjem igjen og vet at man skal legge seg tidlig, fordi man skal tidlig opp, blir det fort til at resten av kvelden går med på å lage ferdig de siste kostymene, fikse de siste rekvisittene, gremmes over Stjernekamp og Skal vi danse, som Sten ser på i stuen, før man oppdager at manuset til forestillingene er vekk. Heldigvis er ikke jeg den eneste som har det manuset, så det var visst ikke noe problem. Søndag blir allikevel en dag i pingvinenes tegn.

Gulltopp, Lille Macaroni og Gamle tante Humbholdt