Dial M for migrene

Jeg hadde nesten glemt hvor utrolig deilig det er å våkne opp etter et migreneanfall. Den overraskende følelsen det er når man oppdager at man fremdeles er i live, og ser at solskinnet utenfor ikke forsøker å brenne opp hjernen din lenger. Det gjør det nesten verdt det. Nesten.

Så ja, migrenen var tilbake. Jeg trodde den var borte for godt, men der fikk jeg meg visst en liten lærepenge. Det ble å sove sittende i stua i natt. Men morgenen kom og hadde nydelig vær med seg.

Så i dag valgte jeg å leve livet fullt ut. Det var sol og blå himmel, og hodet var friskere enn det har vært hele uken. Så da var det bare å brette opp ermene og vaske ned hele badet. Så fikset jeg siste rest av maling og utskiftning av dørhåndtak på glassdøren i gangen. Så plukket jeg plommer og så kom svigers med middag og alskens.

Innen jeg kom meg noe særlig utendørs var solen på vei ned. Men vi tok med oss pledd og jeg likte det friske draget i lufta. Endelig går det mot høst. Håper det blir skikkelig høst.

Kjempefint om du har lyst til å stemme på Dorullnissen min, så jeg vinner konkurransen på Loot Crate. Klikk på bildet under, og hjertemarker den. ❤

image

Tiden og grisen

Tiden går så fort når man har det gøy, sies det. men jeg er ikke enig. Når man har det gøy er jo dagene mye lenger, og kan fylles med alt mulig rart. I dag har jeg bare kjedet meg og jaggu er det kveld allerede.

Har til og med sett på Skal vi danse i dag. Sten sitter og gjetter hva de får i poeng, jeg sitter og gjetter på hvem av dem som skal være kjendis.

Jeg har sett mange bilder i dag, men ingen av dem gjorde meg så glad som dette. a3fce567-c124-42c3-8032-94fed76102f0Selvom det kanskje er helt feil av meg. Neida, se så fornøyd han er!

Up, up and away!

Bølgen

Vi så Bølgen på kino i går. Jeg har allerede fått samme spørsmål mange ganger. Er den noe bra? Folk er skeptiske. Folk er undrende. For dette ser ut til å være noe nytt. Og jeg har lyst til å si ja. Bare ja. Ja, den er bra. Men det er nesten umulig å bare stanse setningen der. Stanse opp før jeg får lagt til det man alltid må si; til å være norsk.

For jeg er ikke sikker på om jeg syntes den var bra, per definisjon, men den var spennende, og det er jo noe nytt. Snart kommer det mye klaging, men det er fordi jeg liker å plukke ting fra hverandre, og sannheten er den at jeg store deler av filmen satt og var spent. Selv om det meste var velkjente greier, var det også litt nytt. Det er jo absolutt noe nytt ved å se hele Geiranger ødelegges. Ikke New York, Ikke Washington DC. Ikke Tokyo. Ikke London eller Paris engang. Geiranger. Jeg har ikke vært i Geiranger, men jeg har vært liknende steder. Typiske norsk småsted. Norske hus. Norsk interiør. Det gjør det hele mye kulere. Norske gardiner, ja jeg legger merke til sånt. Det kjipe hotellet er så deilig norsk, og den digre flodbølgen er så deilig amerikansk. Og det er rett og slett moro.
Bolgen-bilde-4-750x422
Men så er det jo en norsk film. Og det får vi ikke lov til å glemme. Etter to timer med masse dialog aner jeg fremdeles ikke hva slags dialekt de har i Geiranger. Dette er en norsk film, så alle dialekter skal med! Ikke Østfold da, det ville jo blitt latterlig.
Også skuespillerne. Samme rekka i år som i fjor som i forfjor. Nærmest parodisk.
Ane Dahl Torp som ikke engang kan svare i telefonen engang uten at overspiller så man skulle tro man så en episode av Sesam Stasjon. En litt spesiell episode.
Kristoffer Joner som har spilt den samme karakteren så lenge jeg kan huske å ha sett ham på film. Samme hårsveisen til og med. Og han siste fyren som alltid er med i alle filmer. Jeg aner ikke hva han heter, men han har spilt en imponerende mengde bifigurer opp gjennom årene. Han er sikkert grei nok. Jeg husker ikke om han overlever. For jeg brydde meg ikke noe om karakteren hans. Jeg brydde meg ikke om så mange av de andre heller. Et par av de andre geologene er ganske ålreite skuespillere.
Og danskene var flinke. Spesielt Maria. Oh yeah, jeg husker navnet hennes. Til forskjell fra de fleste andre. For hun var så bra. Hun var ikke lenge med, men jeg fikk sympati med henne. Det samme med sønnen i familien som er i fokus. Han blir spilt av det siste bidraget fra Hoff/Oftebro-klanen. Han gjør en god jobb. Dessverre får han litt lite utdelt, men det tar seg opp på slutten.
Den siste i familien er en liten jente som løper rundt med kosebamsen sin. Det er ingen som gjør det. Hun flykter for livet. Hun klarer knapt å komme seg fremover, men bamsen er med. Jada, jeg vet at den skal symbolisere ditt og datt, men visse klisjéer burde få dø. Barneskuespillere er dessuten… nei, vi går ikke dit. Det er ikke hennes feil. Noen må lære seg å skrive bra replikker til unger.

Det er ingen nakenscener i filmen, det er forresten også nytt i norsk film. Ikke en liten pupp engang.

Ofte blir menneskene i filmen katatoniske. De takler ikke å se den store bølgen komme mot seg. Forståelig, men det skjer altfor ofte. Hver gang noe skjer må alle stanse opp og stirre inn i en skjerm, eller en vegg, ut vinduet, eller ut i horisonten. Dette hjelper til at filmen beveger seg i snegletempo. Og bølgen kommer ikke før etter en time eller noe heller. Det er mye som skal skje før den tid. Eller, nei, det er det ikke. Tiden som burde blitt brukt på å gi oss et forhold til alle de som dør og for så vidt de som overlever blir kastet bort på, veldig troverdige (og kanskje også derfor) drita kjedelige, skildringer av livet til en geolog. Så følger filmen til punkt og prikke oppskriften for en katastrofefilm. Så har du sett noen av dem før, så har du sett denne.

Bortsett fra at det er i Geiranger. Og det er skikkelig gøy!

Loot Crate

Jeg har begynt å abonnere på nerdepakker. Loot Crate. Hver måned får jeg en hemmelig pakke fylt med nerdegreier. I dag fikk jeg min første pakke. Det er jo naturligvis en risiko å kjøpe seg forundringspakker, men det er vel en del av moroa. Jeg skulle bare ønske at den aller første pakken hadde vært er litt mer positiv overraskelse. OK, jeg fikk en kul figur av The Joker, eller den hjemmesnekra roboten hans, som er midt i blinken for meg, men siden jeg ikke har noe forhold til hverken Breaking Bad, Captain America eller hva i all verden den siste greia skulle forestille, så ble det litt antiklimaks. Jeg tror kanskje den siste var en skurk fra Spiderman, og er det noe Spiderman ikke kan så er det bra skurker.

Heldigvis for meg er jeg veldig glad i emballasje, og esken det kom i var direkte nydelig. Det var nesten det beste med hele pakken.
Men det hele er jo egentlig my bad uansett. Jeg er jo i beste fall seminerd, jeg sluker ikke alt rått. Og hvem vet, kanskje de neste pakkene blir bedre? Jeg tok bare et abonnement over seks måneder. Med litt uflaks er det kanskje en del julegaver der? Da går det jo mest ut over dere, og det passer jo bra.
Men dere! Sjekk den kule esken det kom i da! Den har til og med Harley Quinn!2015-09-03 22.35.13

Været og ikke været

Dagene er som de er, men noen av dem er litt mer og i dag var kanskje i meste laget. Og attpåtil er det en god del vær. Men det er snart helg og da jeg kom hjem fikk jeg sitte i fred og se på Dr Who mens jeg lagde stakittgjerder av ispinner.

Screen-Shot-2015-08-24-at-4.20.10-PM
Og om du ikke har fått det med deg, så har altså den nyeste serien med Legofigurer kommet ut i dag!

Vent.. det ER snart helg, sant?

Være med meg hjem?

Dersom det å ha med seg noen hjem fra skolen hadde vært ett ord, så hadde det kommet på god annenplass etter lørdagsgodt. Jeg skjønner godt at det spørsmålet gjaller i gangene på skolen hver dag fra storefri og utover. Lars ble med meg hjem fra jobb i dag. Sten var borte i hele dag, så da slapp jeg å være alene hjemme. Og Solena er borte også, så da slapp Lars å være alene hjemme. Ja, han har jo guttungen, men han ble jo villig med. Og selv om det var en lang dag på jobb, og undertegnede både var trøtt og hadde hodepine, samt at lasagnen vi brukte flere timer på ikke smakte noe særlig så var det liksom stas allikevel. Vi så på Sinnasnekker’n, fordi en kollega fikk pusset opp i kveldens episode, og så så vi på Ullared og avtalte en tur dit. I tillegg hadde Sten bakt i dag før han dro, så det ble litt bakst og lakris-te før vi sendte Lars og guttungen ut i regnværet igjen.

Oooooog her er det morsomste bildet jeg vet om:
enhanced-13690-1438723170-11

Rike folk

Jeg døste av på sofaen etter jobb i dag. På fjernsynet var det MTV som duret og gikk. Det var Video Awards eller noe og Kanye så ut til å lede an. Det vil si, han stod og snakket om seg selv. Jeg er ikke sikker på om det bare var en drøm, men jeg er ganske sikker på at Kanye proklamerte for verden at han akter å stille som presidentkandidat i 2020. Han innrømte riktignok at han hadde røyket noe bak scenen, men allikevel. Han røret videre i kjent vis til en stappfull sal som hyllet ham. Det virket som om det bare var Taylor Swift som forstod hvor pinlig det hele var. Det er kanskje ikke noe pinligere enn Donald Trump?

Jeg vil du skal ta deg fem minutter å se for deg Kanye som president og Kardashian som førstefrue.

Jeg elsker forresten reklame på nett nå. Endelig har de funnet ut en måte de kan reklamere til meg med saker som er aktuelle i mitt nabolag. Nå skal jeg snart håve inn like mye penger som den britiske stock photo-gutten nede i gata her.

Skjermbilde 2015-08-24 kl. 21.52.49

Askepott

Inspirasjon vokser ikke på trær. Da er det faktisk enklere med google. Spoiler; jeg har Askepottdoruller som et fremtidig prosjekt. Disney altså. Det burde ikke sjokkere dere. Om du ble sjokkert av dette, eller av dorullnisser generelt bør du oppsøke lege. Nok om det. Askepott er langt fra noen favoritt hos meg, men hun er Disney, så jeg føler jeg kan gå god for henne. Altså, hun er jo søt og snill og alt sånn, og historien er jo fin nok, men jeg har skikkelig problemer med den makeoveren hennes. Kjolen er fin nok, gresskaret står på ønskelista, men; Jeg synes det båndet hun har rundt halsen er så blodharry. Kombinert med et slags merkelig hårbånd med innebygd øredobb, og en ganske harry kjerringsveis… nei takk. d30916c5883f8ae2fbac35191dbb1cbaDa foretrekker jeg fillene hun går med til vanlig. Men dette er jo ikke den viktigste kjolen hennes. Den viktigste kjolen for meg er jo den musene lager til henne på julaften hvert år. Den gamle kjolen til moren hennes, som hun designer litt på for å gjøre den moderne. Og musene og fuglene som syr den for henne. For noen venner. Men ta en titt på den. Har du noen gang virkelig lagt merke til hvordan den ser ut? Det er jo helt krise! Greit at den er laget av mus og fugler, men hallo! Jeg synes stesøstrene hennes gjorde henne en tjeneste da de rev den i filler. Tviler på at prinsen hadde danset med dette her!
506887_1280762717565_full

Hahahahahahahahahaha. OMG! SE DA! Hadde jeg vært stemora hadde jeg tatt henne med meg på ballet. Så kunne hun drite seg ut der.

Lure Lars

Lars var en tur på besøk i dag, han skulle kjøre Sten avgårde med ei bryllupskake. Plutselig så jeg ham komme ut av kontoret mitt som et snikende ullteppe med verdens lureste glis. Han haded gått inn på Facebooken min og chattet med mamma, så hun trodde hun skulle ha med seg fisk til meg i dag. Fin fyr. Det e rikke første gang han faceraper meg og får moren min på kroken. Lars begynte så å snakke om noen som hadde vært lettlurte en gang, antakelig Yngve, for ingen er mer naiv og lettlurt enn ham, men jeg lo ikke så mye av fortellingen hans. Jeg forklarte ham heller at han satt i glasshus.

Så fant jeg frem en gammel blogg der jeg hadde spart på en dialog mellom oss på chatten. Dette er sikkert syv, åtte år siden nå.

(Vi snakket om en side på celldorado der man fyller inn navn på seg, sin elskede og telefonnummeret for å finne ut et eller annet, og så får man plutselig et abonnement der man blir bombardert med søppel på mobilen. Det florerte av sånt før. Sikkert fremdeles, men vi ser ikke reklamer for det hele tiden. Det er litt som de sidene på Facebook nå, der man skal finne ut hvem som er din tvilling, hvem du skal bo sammen med, hvilken film som er basert på livet ditt og sånt tull. )

Skjermbilde 2015-08-30 kl. 00.01.41
(for noe piss)

Sebastian sier:
120 kr pr uke??? (jeg kjenner jeg fremdeles er litt sjokka over hvor dyrt dette dritet var)

Lars sier:
er ikke det digg?

(mens vi snakker om noe annet taster jeg inn hans navn og hans telefonnummer på siden)

Lars sier:
jeg fikk sms nå

Lars sier:
hva faen

Lars sier:
jeg skrev jo ikke inn nummeret mitt

Sebastian sier:
merkelig

Sebastian sier:
er nesten som om noen andre skrev inn ditt nr?

Lars sier:
jeg skrev noe 555 tull

Lars sier:
så sto det at det var feil nummer

Sebastian sier:
de skjønner når du tuller vettu

Lars sier:
men da kan de ikke sende noe til mitt virkelige nummer

Lars sier:
noe er muffins

Sebastian sier:
de veit hvem du er

Sebastian sier:
duh duh duuuuuuuh

Lars sier:
jaaaaa

Sebastian sier:
du er dum du Lars

Lars sier:
hva skal jeg gjøre?

Sebastian sier:
du bør melde deg inn

Sebastian sier:
de veit hvor du bor

Lars sier:
ok

Sebastian sier:
du vil ikke våkne med et hestehode i senga

Lars sier:
nei

Lars sier:
faen nå sendte de det samme en gang til
HVA FAEN!!

Sebastian sier:
send slutt til 2422

Lars sier:
trenger jo ikke det

Lars sier:
jeg må jo sende kode for å melde meg inn

Sebastian sier:
gi meg den koden

Lars sier:
46988

Sebastian sier:
ga du meg faktisk koden??

(Ingen poeng til den som gjetter hva jeg gjorde med koden. Så går det litt tid)

Lars sier:
jeg fant et bra forum

Lars sier:
der står det hva de fikk til svar fra de folka etter at de sende mail til dem

Sebastian sier:
men du

Lars sier:
ja

Sebastian sier:
du skjønte at det var jeg som skrev inn ditt nummer ja?

Lars sier:
gjorde du det?

Sebastian sier:
les det jeg skrev til deg rett etter at du fortalte meg at du fikk melding av dem

Lars sier:
omg

Lars sier:
ellers?
hva gjør du utenom å terrorisere kameraten din?

Sebastian sier:
jeg blogger om da jeg terroriserte kameraten min

Hjerter og jordbær

Det ble mye løst og fast i dialogen da vi spiste middag og kaffekos med Yvonne i kveld. Kjekt å få oppdatert seg om mine tidligere elever har det fint etter at de forlot meg for over ett år siden, men selv om hun er tidligere kollega/mor til tidligere elev ble det vel mest snakk om annet. Hun var jo også min læremester i emojis, så nå kunne jeg gjengjelde tjenesten ved å få henne hektet på gif-tastaturet i facebookchatten. Endelig kan jeg takke henne for at hun lærte meg å bruke hjerter og jordbær, i tillegg til vanlige smileys.

Da samtalen kom inn på biler falt jeg dessverre litt ut til Yvonnes fortvilelse. – Har du ikke hørt om Ford, spurte hun. Det er klart jeg har hørt om en Ford, men jeg har hørt om Susanne Sundfør også jeg, men det vil da vel ikke si at jeg vet hva det er for noe.

Vi spiste sushi og avsluttet med grusomme vafler på Nom på Ski storsenter. Vaffelen var ikke direkte ny, dessuten luktet og smakte den litt ost, så jeg lurer på om de faktisk bruker vaffeljernet til ostesmørbrød også. Terningkast: styr unna. Samtaler med Yvonne derimot, de kan anbefales uansett.

hjertejordbær

Skjønt ideen om ostevaffel bør kanskje utforskes?