Sebolas

I 2009 hadde jeg og Trine vært venner i 10 år, så da tok vi like godt en real roadtrip. Vi dro til selveste Kiruna! Dette var i de dager da det ikke var internett overalt, om du vil tro det, så jeg skrev dagbok hver dag og blogget reisen da vi kom hjem. Det var på min forrige blogg, på blogg.no, men reisen var så fin og minnet var så fint at jeg vil dele det med dere på nytt, her på den ordentlige bloggen.

Jeg har redigert teksten noe, men den er neppe feilfri nå heller…

«Jeg fant aldri noe nett, så det ble ikke til at jeg fikk blogget turen til Kiruna daglig. Men hver kveld satte jeg meg ned og skrev en slags dagbok i alle fall, så dere kan få lese hvordan vi hadde det. Vi dro onsdag 22. Juli. Det ble ganske langt, så du får ta noen pauser om du vil. Bilder er det og! Synes du jeg har en rar bruk av spørsmålstegn, er dette bare fordi blogg.no ikke helt skjønner hva jeg mener med tre punktum etter hverandre, og antar at jeg heller her ment spørsmålstegn, og endrer det for meg. Apostrof er også litt i gråsonen av hva de forstår. De mener det nok godt!

Here goes nothing…

Kaffekanna joinet oss dag 2, og stod for mye av underholdningen

Dag 1 – Verdens største?

Dag en på roadtripen gikk overraskende bra! Cd-ene er en suksess, med få unntak, og turen går rimelig smertefritt. Vi har vært innom Aukrustsenteret og vi har sett Nidarosdomen. Det var allikevel noe helt annet som ble dagens høydepunkt. Vi hadde håpet på en attraksjon ala verdens største garnnøste på turen, men denne ligger nok i USA. Vi ble allikevel ikke akkurat triste da vi så et skilt som ledet oss inn til verdens største sparkstøtting. Fabelaktig! Tynset torg er plassen for den som er interessert! Vel verdt en titt!

Trine lurer ingen andre enn seg selv…

Nå har vi funnet en campingplass rett utenfor Trondheim og slått leir her. Folk sender litt rare blikk til oss her vi sitter klare med regnmåleren og krysser fingrene for noen cm med nedbør i natt, men ellers er de ganske snille, så vi våger oss på åpne bilvinduer i natt. Så slipper vi å kveles også! Supert!

I morgen er det tidlig opp og inn i fellesdusjen før vi setter nesa mot Östersund, tror jeg.

Camp Tutta og Bassan dag 1: Enda er ingen stemt hjem…

Dag 2 – Loppis!

Vi kom oss opp tidligere enn forventet, antar at det på en måte er positivt med tanke på at vi sover i en liten bil, og kom oss ikke fra campingplassen før nærmere 11.  Regnmåleren var overraskende tom til at jeg lå i halve natt og hørte regnet tromme på biltaket. Skuffa!

Før vi kom oss til en patetisk etterlikning av Svinesund, hvor vi gjorde litt obligatorisk svenskehandel, hadde vi skaffet oss noe smart; en presenning. Vi hadde altså en presenning, og en halv idé om hva vi skulle med den. Dagen gikk så med på at Trine kjørte forbi loppis etter loppis etter loppis. Hun lot meg gå inn på tre av dem da, og selv jeg skjønner at vi ikke hadde rukket å ta turen innom alle. Eller halvparten. Så jeg fikk handlet litt greier man trenger på sommeren. Julepynt og sånn.

Zac Effron-egg er såvisst obligatorisk svenskehandel

På veien kjører vi gjennom Strømsund. Sivelin har gått ut mange sommersko her, men jeg har aldri helt trodd på henne. Strømsund. Det høres ikke ut som et ordentlig sted i Sverige, bare noen lyder man setter sammen når man skal skryte på seg svenskeferier. Men her var det altså. Unnskyld, Sivelin.

Dagen endte på Doro Camping i Dorotea, og her er det fantastisk hyggelig. Jeg var redd vi ikke ville være like heldige som i går, da vi fikk en avsidesliggende krok på campingen, men i dag fikk vi jaggu hele teltområdet for oss selv. Camp Doro rocker. Det er i Lappland, så alt er formet som lavvo og sånn! Dessuten var dama i resepsjonen, vi kaller henne naturligvis Dorotea, eller Dotty, kjempehyggelig, om enn ikke spesielt god i norsk! Mannen hennes var og trivelig, men vi har ikke noe bra navn på ham, muligens herr Dotty ville passet. Han skulle i alle fall hjelpe oss med å finne teltplugger, for det hadde jo ikke vi. Men innen han kom hadde vi fått surret fast presenningen i den ene enden av bilen og lagt steiner og bager på baksiden, så vi trengte ikke. Det patentet var Trines, så all ære til henne. Og all ære til meg som kjøpte myggspray! Jeg har forresten hatt den gamle reklamesangen «Doro, vaktar alltid din telefån – Doro åååh Doro» på hjernen siden vi kom hit. Noen som husker den? Den gikk på TV-SHOP for mange herrens år siden. Var vel for en telefonsvarer?

I morgen setter vi på vekkerklokka for vi skal jo rekke unna en del, tror Trine har tenkt å ankomme selveste Kiruna i morgen. Vi får nå se på det, for jeg har planer om loppis!!

Regnmåleren er ute, og vi krysser det som krysses kan!

Camp Tutta og Bassan; Special Edition – med  telt…ok presenning

Dag 3 – Mysteriet JVSTN

Det hjelper tydeligvis å krysse mer enn bare fingrene, for det var ikke mye søvn vi fikk i natt, sånn som det hølja ned. Jada lyden var koselig nok den, men det får være grenser. Det hadde ikke gitt seg heller, til vi våknet og skulle dra. 13 mm med mer regn er utrolig mye mer enn hva det høres ut! Dårlig start på dagen. Møblene, teppene og selvfølgelig presenningen var fulle av vann, og jeg måtte bruke litt av de små grå for å få plass uten å gjøre resten vått. Heldigvis er jeg ikke tapt bak en vogn, så innen Trine var tilbake fra dusjhuset, som er formet som en lavvo, hadde jeg så å si pakket sammen og var klar til å dra. Jeg var naturligvis dyvåt, men etter noen timer i bil var jeg tørr, og klar for dagens første loppis.

Trine ble så skuffa da vi kjørte gjennom Strömåker, og så et stort skilt og en enda større fiskestav, og om mulig enda, enda større laks, som fortalte oss at det var Storfiskardan’ i morgen. Jeg for min del pustet letta ut.
Trine kjørte nesten av veien da hun ble så satt ut av et skilt det stod JVSTN på. Ikke en eneste konsonant, og man har et skilt som gir Trine skjelven. Men jeg, smart som jeg er skjønte hva det betydde, når vi møtte på flere skilt. Jeg hadde jo trent litt med de små grå tidligere på dagen. Egentlig var det jo bare logisk?

Vi vurderer også å kontakte Tynset og sjekke om de veit at det ligger en like stor, og kanskje finere sparkstøtting på taket av Wilhelmina Hotel i Vilhelmina, Sverige! Snedig at hoteller bruker W og stedet V? jeg synes det?

Hva har du å si til ditt forsvar, Tynset?

Det ble tre loppis i dag også, og jeg kjøpte noe på alle. Litt suvenirer fra Sverige blant annet, som er fantastisk koselig å ha satt frem her på hytta vi er på for kvelden. Nok en gang et kjempekoselig sted, og ja vi feiget ut og leide ei hytte. Mye for å kunne henge opp tepper og alt som er vått, slik at det kan bli mindre vått. I morgen sover vi nok i bilen igjen. Men nå er vi tørre på hyttene til Helge og Hjördis. De to virker forresten litt inneslutta, men på veggene i servicehuset har de hengt opp alt de har fått av diplomer og noen bilder sammen med noen som kan være kjendiser, pluss tre autografer fra samme fyr, så de har kanskje en litt sprelsk side også.

Trine har stadig vekk en milepæl for hvor langt nord hun har vært, jeg har naturligvis ikke det, men er stadig ekstatisk når jeg oppdager noe som ikke er en skog! Åh gode hellige Gud, det er mye skog!

Vi er altså ikke i Kiruna enda, men en times tur unna. På denne måten slipper vi unna med bare en dag i Kiruna, så Trine får hvilt kjøremuskelen litt, og vi tenker at Kiruna kanskje ikke er stedet man blir lengst. Vi får se. Nå er Trine i alle fall og henter vann i drikkevannsbøtta, for det er ikke innlagt vann her på hytta. Men det er strøm, så vi lader det som lades kan, vet ikke når neste kontakt kommer til å være. Og i kveld blir det grillings, og spill! Vi har kjøpt spillene Tjeisnack og Kampen om Umeå! Det siste reklamerer om at det er spillet alle snakker om, så jeg er litt spent!

Ingen skulle komme her og tro at vi bare skulle bli ei natt

Dag 4 – mål! …og halvveis

Hvorfor alle snakker om «Kampen om Umeå» og ikke «Tjeisnack» i stedet er mer enn hva jeg kan fatte, for det er da mye morsommere å se Trine lage en egen dans eller spise tannkrem enn å høre henne svare feil på spørsmål om Umeå! Vitterligen! Trine vant hun altså, skulle bare mangle siden jeg knapt fikk lov til å være med siden jeg var gutt. Vinneren fikk spådommer om fremtiden og Trine fikk vite at hennes barn skulle komme til å bli Madonnas etterfølgere, at hun skulle få en ny pennevenn på neste reise utenlands, at hun skulle få en blomsterbukett for å hjelpe en gammel dame over veien og at hennes store hobby i fremtiden ville bli ridesport. Jeg fikk også noen spådommer, og skulle treffe mitt livs kjærlighet på neste venninnepiknik, jeg måtte bare se i tredje avkjørsel til høyre?

Vi våknet overraskende tidlig i dag av at alt var… tørt! En fantastisk følelse! Dessuten hadde vi hatt en hel køyeseng hver, og all mulig luksus som innlagt strøm. En rein loket forbi hytta mens Trine stod på trammen. Jeg forsøkte å åpne døren så stille som mulig, men den var ikke så glad for det.
Reinsdyr er så brune her, kanskje det er all solen.

I dag var dagen da vi skulle oss til Kiruna, og muligens overnatte der, så Trine fikk en dag med lite kjøring. Idet vi driver som best med å pakke sammen, dere må jo huske at jeg har pynta hele hytta med svensk kunsthåndverk, foreslår Trine at skulle vi ikke blitt ei natt til da?
Penger, sier jeg.
Trine tilbyr seg å betale ho altså, og jeg går rett og slett tom for argumenter for ikke å overnatte en natt til i den koselige hytta med all beinplassen. Dessuten får jeg jo pynte hytta en gang til!

På vei mot Kiruna så vi et skilt som informerte om at dagen i dag var Svappavaara-dagen i dag, og med det magiske ordet loppis under. Så vi kjører inn og mener at dette kan vi ikke gå glipp av. Hvor ofte er man i Svappavaara når det er Svappavaara-dagen? Så og si aldri. Trine påpeker at det er dårlig planlegging å ha denne på samme dag som Storfiskardan’, og jeg har ingen innsigelser på det.
Er det bare en eneste festivitas man skal gå glipp av i år så er det i alle fall ikke… Jo, ok, det er antakelig Svappavaara-dagen man kan droppe altså. Det var da altså en parkeringsplass bak en kiosk, med fem boder tombola. Ikke et eneste loppis. Tombola? skuffa. Dessuten ble man jo nedglodd av den utrivelige lokalbefolkningen. Etter fire minutter dro vi videre.

Så misvisende trivelig

Så bærer det mot Kiruna. Det er så fint i Kiruna! Det var så stort, bra med butikker, skulpturer, små parker, fontener, og med mye fritidstilbud til folk som bor der. Samt en utrolig flott kirke.
– Kunne bodd her jeg, hadde det ikke vært så langt unna, sier jeg til Trine
– Nærmere det her enn Vadsø, kommer det kontant fra Trine og jeg har tapt en ny diskusjon.

Vi spiser lunsj på en kinarestaurant som har veldig gode kongereker, og som forresten var en pizzeria også. Kinamat og pizza? Kan ikke påstå at jeg har møtt på et sånt sted tidligere!
Kiruna er liksom både flatt og bratt på en gang. Store fine flater? Jeg er kanskje alene om å like sånt i byer. Av og til bratte små bakker med butikker. Fin utsikt også. Var dette teite lille Kiruna som vi har tulla om så lenge?  Jeg tror jammen jeg rett og slett kan anbefale folk å dra dit jeg! Vi sendte postkort, kjøpte suvenirer handla litt mat og dro hjem til hytta igjen. Noen timer i Kiruna var altså det vi hadde kommet denne lange veien for. Og det var verdt det. Absolutt!
     Stemningsrapport

Trine foreslår lørdagsgodt, og jeg blir så glad når jeg finner godteri som heter Entligen Lördag og kjøper inn, så i kveld skal vi kose oss. Men det blir nok ikke så sent som i går, for i morgen bærer det nedover igjen. Da vi kommer tilbake, betaler Trine for hytta, og kommer overrasket tilbake. Helge har visst tødd litt opp, og Trine tror det er fordi hun ikke kunne se Hjördis noe sted.  Hun holder nok mannen sin litt i nakkeskinnet, ho Hjördis.

Lørdagsgodtet ble fortært på TV-rommet som jeg fant i servicehuset. Ikke sett på TV på noen dager nå, har ikke savnet det, men det var koselig. Ellers spilte vi liksom mest spill. Boccia, kastet hestesko, og diverse brettspill. Skikkelig campingferie!

Godteri inni godteri…galskap

Da vi skulle spille Tjeisnack i dag også oppdaget jeg noe som skulle ryste hele ferieturen vår. På baksiden av spillereglene stod det at man ikke kunne spå i fremtiden på et slikt spill, og at alt bare var på moro. Hva er vitsen da? Drit! Vi spilte en gang til altså, men visstnok bare på moro, det ble ikke det samme. Ble bare tull. Jeg vant også? Enda jeg er gutt. Der kan du se? Tullsnakk skulle det hett!

Vi tok gladelig oppvasken på dette rommet!

Dag 5 – En sjanse til

Det var litt vemodig å dra fra Helge og Hjördis. Jeg kunne tilbrakt hele sommeren der tror jeg. Det var så deilig å løpe barbeint på grusveien der og spille Boccia. Ok, det var vel mest vondt, men det var en nostalgisk smerte, som sikkert kan sammenliknes med å spise noe vondt til jul bare fordi det er tradisjon. Da jeg hadde støvsugd hytta og bar støvsugeren tilbake til servicehuset stod Helge og Hjördis der. Helge nikket og Hjördis smilte bredt og vinket med hele kroppen som om vi var gamle venner. Så feil kan man altså ta! Ble ekstra trist å dra nå da.

Så var vi her igjen da. Endeløse strekninger med skog, og bare skog. En stripe av asfalt. That’s it! Asfalt når vi er heldige. Det finnes strekninger, lange også, uten så mye som et asfaltkorn!  Word godkjente asfaltkorn så da går jeg for det! Uansett; mye skog. Bare skog! Stort sett skog. Jeg holdt i alle fall på å klikke før vi kom på å kjøpe en lydbok. Vi er nemlig snart smålei av Cd-ene mine, og på radioen spilte de de 40 mest nedlastede sangene for tiden, der var det altså 10 Michael Jackson sanger, så det ble litt ensformig. Ni av dem var for så vidt på mine Cd-er også, Dirty Diana har jeg null forhold til.
Så lydbok da altså. Men hvilken? Jeg og Trine liker jo stort sett de samme bøkene, men ville vi ha en bra bok? Tenk om det var noe vi gikk glipp av? Den tanken likte i alle fall ikke jeg. Så da ble det noe vi kunne snakke skit om; Danielle Steels En andra chans. 7,5 timer med tanketomt kjærlighets kliss vi kan le av for å få oss gjennom de gjenværende milene burde funke. Det funker for så vidt, men jeg blir av og til så utrolig sur på… ja, på folka i boka og på Steel. De er så perfekte og platte, de få som er med, og det er egentlig bare skildringer av hvor perfekte de er, og hvor flotte steder de er på og hva de gjør for noe aldeles perfekt! Hun som leser legger seg i selen for å få til de amerikanske uttalelsene på navn som John, Jamaal, og Adrian, men ikke på Fiona. Neida, der er det visst like elegant å uttale det Fjånä! Det er ikke så mye en bok, som det er… ord. Det skjer ikke en drit! Skildringer på skildringer som forteller akkurat det samme om den gjeldende personen. Og egentlig den samme skildringen om den andre eller tredje personen også. Samme skildring om stedene for så vidt, og tingene de gjør. Alt er opplest med en halvt sensuell stemme, med varierende innlevelse. Hun har også av og til ulike stemmer til ulike personer, og noen ganger vet hun visst ikke helt på forhånd hvem det er som sier hva. Nok å kritisere i alle fall! Passer meg fint!

Vi så mange av disse… kunne ikke ta bilde av alle!

Det regnet så mye at vi bestemte oss for å ta inn på ei hytte i dag og. Det hadde ikke godt, skulle vi tilbrakt hele kvelden og så natten og kanskje morgenen bak i bilen med lukkede dører. Og hvem andre kunne tilby oss ei søt lita hytte til bare 250 svenske kroner, om ikke vår kjære Dorotea! Jada, nå er vi tilbake her, og hun husket oss. Ja, ja, jeg vet det bare er to dager siden, men jeg syntes det var veldig hyggelig. Hun spurte hva vi hadde gjort siden sist og vi fortalte om Kiruna og kirken og hun spurte om en haug andre greier som vi sikkert burde ha gjort. Hun husket at vi hadde ligget her med en presenning over bilen, og kunne fortelle at det hadde hun og hennes mann, herr Dotty som dere husker, gjort det samme selv, før de hadde kjøpt seg husbil. Koselige folk. Finske. Jeg liker finner. På en bensinstasjon i nærheten selger de Doro telefonsvarer. Fantastisk!
– Så kjekt med et ekstra vindu, ropte Trine og pekte på gulvet i hytta!
– Det er myggnettingen, svarte jeg uten å åpne øynene, jeg lå og slappet av på senga.

De kan det med lavvoer

Senere spiller vi minigolf. Trine glemmer nesten å ta med seg skjemaet man skal føre poeng på, men husker det i siste liten. Tror ikke hun hadde hatt stor glede av minigolf uten poengkort. Tror hun hadde hatt mer glede av poengkort uten minigolf.

To dager til med kjøring, en natt til med å sove i bilen? Det er mest så en vil kaste seg under bilen?

Kaffekanna fikk ene og alene ansvaret for å gjøre denne hytta koselig.

Dag 6 – En salme ved…

Det skjedde ikke så mye i dag. Vi våknet opp etter en natt med litt regn, det virker som om det hører med på en overnatting på Camp Doro? Uansett; det var rask vask og pakk og så var vi på veien igjen, Trine, jeg og Danielle Steel. Alt var trasig hos Fjånä i dag. Litt av en kontrast til i går, og det var aldri noe snakk om en mellomting. Jeg anbefaler lydboka, Eva Fröling har nemlig aldri hatt et franskkurs, og de stedsnavnene hun nevner er verdt 99 kr.

En siste piknik… med kaffekanna

Midt i boka setter Trine på GPSen og finner ut at vi bare er noen timer unna Stange, om vi drar om Trysil og ikke Trondheim, så vi kjører heller dit. Ikke flere dager i bil. Ingen flere netter i bil. Livet er bra. Jeg er sliten. Det var gøy.

Jeg hadde smerter i brystet i dag, forresten. Var redd det siste jeg noen gang fikk gjennomført var en tur til Kiruna. Men jeg lever enda, så jeg får i det minste blogget om det i tillegg.»

Slik var det altså dengang da. Det var ganske nostalgisk med et lite tilbakeblikk. Det ble litt dramatisk der på slutten, men seks år senere er jeg fortsatt med dere.