Stikkord: dukkehus

I dag takk jeg turen innom en gammel favorittbutikk før revyøving. Riktige Leker. Jeg er ikke like fan av den som jeg en gang var, for jeg er usikker på hva de legger i navnet sitt lenger. Mener å huske at det var mindre rosa plastikk og fashion dolls der tidligere. Da er Sprell bedre. Men jeg kom over en annen dukke i dag, en litt annerledes dukke. Jeg har sett henne tidligere og vurdert henne som en julegave, men det er noe ved henne som ikke helt funker for meg, så jeg har latt henne stå i fred. Men nå hadde hun fått seg en medalje. Dukken hadde vunnet en pris blant annet for å fremme sunt kroppsbilde. Det er jo det jeg skal snakke om med andre klasse neste uke. Jeg hadde tenkt å bare snakke om Barbie og Lammily, men denne Lottie er vel så interessant å trekke frem. Ikke minst fordi det tydeligvis finnes alternativer til de syltynne dukkene, så hvorfor er ikke disse like populære? Kanskje barna vet? Jeg vet i alle fall at Lottie skal googles omstendelig.

Jeg har begynt på boken Cinderella ate my daughter, som handler om hvorfor jenter blir oppslukt av prinsessekulturen, tross foreldres hardnakkede forsøk på å unngå dette. Kjøpte opprinnelig boken pga den fantastiske tittelen, men ble glad da jeg fant ut hva den handlet om. Veldig interessant tema, dyktig forfatter, men jeg er ikke enig med henne i alt hun kommer med, særlig ikke Disney jentene. Disney Princess er vi skjønt enige om, forkastelig, men de egentlige prinsessene fra filmene, der er vi uenige. Men det blir det innlegg om.

Men det er mye dukker nå. Det er jo andre aspekter ved leker som er vel så interessante, i «guttehylla». Der er det mye voldelig. Det får ikke så mye fokus. Er det bare biler og vold som er fengende nok? Jeg vil ta en titt på dette også, jeg har jo god tilgang på kids. Fint med unnskyldninger for å kjøpe mer leker også. Må bare finne en god vinkling.

Dagens bilde er fra i går da jeg fikk ta over som kunst og håndverkslærer en stakket stund. Det er min egen kreasjon, beg kalte den havfruebuse. Godt fornøyd med resultatet! Jeg spurte ungene om hvor hun bodde og fantasien løp løpsk. Hun bodde i sluker i en dusj og beit folk i tærne. Hun bodde i nesa på en fisk. Kjempegøy!!

Så tvang ungene meg å tegne en hest på tavla og moroa var slutt. Liker ikke å tegne hest

Etter å ha lest en del blogger og diskusjoner om Legos nyeste serie Lego Friends som blir markedsført mot jenter, måtte jeg bare se nærmere på det for å se om det er så ille som folk skal ha det til. Det ble mye morsomere enn hva jeg hadde trodd. Det ble ikke bare ett innlegg, men to. Det andre innlegget handler om da jeg tok med meg lekene på skolen for å se hva barna mente. Det  kan du lese HER.

Det aller første jeg opplevde som lærer for en femteklasse, var at en av jentene hadde bursdag, og hun ville fortelle om hva hun hadde fått i gaver den dagen. Det var en god del Lego til hennes allerede store samling. Dette var en god stund før Lego Friends, og jeg antar da at at det var snakk om gutte-Lego. Det er litt rart, gutte-Lego, for det er det vel ikke noe som heter? Vi har vanlig Lego, og så denne jente-Legoen. Altså en Lego for alle, og en Lego som gutter ikke skal leke med. Og hvem er det vi er bekymret for? Jentene! Jeg synes det er litt rart?

Lego kommer stadig vekk opp med nye konsepter og møter sjelden noe kontrovers av den grunn. Ikke før de nå henvender seg til en ny målgruppe. En målgruppe som kanskje ikke liker Lego, nemlig de jentene som heller vil leke med dukker og dukkehus. Det er ikke egentlig vanskelig å se hvorfor Lego vil henvende seg til dem, det er da helt naturlig at et firma ønsker å nå ut til en så stor gruppe mennesker som mulig. De har jo alltid tilpasset seg på denne måten. De har henvendt seg til barn som liker å leke med biler, til dem som liker å leke cowboy og indianer, dem som liker roboter, ninjaer og så videre. Det er ikke Legos første forsøk på denne målgruppen heller. De hadde en Lego Paradisa serie i 1992-97 med pastellfarger og strand-tema. Disse brukte tradisjonelle Legofigurer. Så kom de større Legofigurene i belvinne, med ledd og klær, Men Legobrikkene kunne man fremdeles bruke på tvers av de gamle settene.

Så dukker det opp disse nye Legofigurene i Lego Friends som ser mer ut som dukker, men som i beste fall er et krysning av en Legofigur og Polly Pocket. For det er fremdeles mye Lego igjen i figurene. Mer i disse enn i Belville. Du kan selv velge overdel, underdel, hode og hår eller hatt som du selv vil. De kan sitte, men må ha beina samlet, hendene kan heller ikke beveges. De kan vanskelig kalles dukker, de er Legofigurer. Klossene er også de samme, men med en del nyheter i form av små detaljer som mat og interiør. Siden hendene deres er på samme størrelse som de gamle Legofigurene kan man bruke disse tilbehørene på tvers av settene. Som man alltid har kunnet gjort. Noen husker kanskje Fabuland? Det blir mye det samme. Hovedforskjellen er at det er rosa. Og litt turkis. Mest rosa.

Så er Lego sjåvinistiske. Hvordan våger de å henvende seg til jenter som liker å leke med dukker? Det virker som om folk flest som eier en blogg og som ser disse settene, tror at Lego med dette sier at jenter ikke lenger får lov til å leke med tradisjonell Lego. De har nå fått sine nye greier og kan la guttene være i fred. Men det er jo ikke tilfelle. Om Lego ønsker noe, er det vel å selge mer av alt? Og Lego har vært flinke til å lage kjønnsnøytrale leker lenge. De har superhelter, bensinstasjoner, historiske landemerker, hus og hjem. Biler, tog og Harry Potter. Fantastiske Lego Batman! Jeg vet knapt om noen som ikke har et forhold til Lego, gutter, jenter eller voksne. Med et hederlig unntak av min fremtidige samboer, men det skal vi snart få fikset.

Men Lego dreit seg ut, de gjorde det. Og i dag måtte jeg kjøpe meg årets mest forhatte leketøy, nemlig Lego Friends Heartlake News. En nyhetsbil som er på location med ei kake. Og jeg skal ikke fullt og helt forsvare akkurat dette settet, for det er ganske drøyt. Men det har sine gode sider, det har det. Etter hva jeg kan se etter litt googling er dette en versjon av en annen Lego Friends-bil, en slags campingbil, men denne har TV-utstyr. Den har ganske mange deler og er ikke noe enklere å sette sammen enn andre sett. Det er Lego som man kjenner det. Det var gøy å sette det sammen. Det har fine detaljer jeg antar er nye og laget spesielt til dette settet, men jeg er ikke ekspert, så jeg lover ikke noe her. Men delene jeg liker, foruten vanen, er parabolsaken på taket, det lille tastaturet og den kjempestore kaken som tydeligvis har vunnet en pris i en konkurranse som, i likhet med bakeren, ikke er noe sted å finne.

Det mobile nyhetsstudioet er også fint, om enn noe rosa for min smak. Jeg har fått med meg at noen reagerer på at de skal ut og filme en sak om en kake, men jeg synes alt på tv for tiden handler om kaker, så jeg hever ikke et eneste øyenbryn. Hva vil de forresten at skal skje på disse nyhetene? Emma er på saken, og med seg har hun kameramannen Andrew, som ikke har hår, men en caps, ikke et nytt fenomen fra Lego der. Det følger med to headset som passer like godt på Emmas hår som på Andrews caps. Så langt er alt bra, synes jeg.

Så blir det litt trist og vondt. Størsteparten av bilens innside er nemlig et stort speil med lamper over, det er to blomster der som holder en diger hårbørste og en gigantisk leppestift. Og hva slags signaler sender dette? Burde ikke denne reporteren heller fokusere på nyhetstoffet fremfor å se bra ut på kamera? Jo, hun burde kanskje det. Om det er såpass viktig for henne, kunne hun ikke da heller sminke seg hjemme, på en skjønnhetssalong eller noe, og latt akkurat denne bilen være til viktigere saker? Jo, hun burde det. Absolutt. Men burde ikke Lego få lov til å drite litt på draget? Jo, det burde de. De har litt å gå på.

For det finnes riktignok andre Lego Friends-sett med speil og kam og stæsj, men overraskende få. Heartlake er tydeligvis et ålreit sted å bo, med familiehus, sportsbiler, svømmebasseng, high school, juicebar, ballettstudio, ridesenter, yacht, juicebar og bakeri. Beboerne der er livreddere, tryllekunstnere, surfere, oppfinnere En av jentene driver med karate, en har en traktor (!) og en bygger roboter! I tillegg til andre sett jeg hadde elsket som liten.

Mitt største problem med Lego Friends-serien er nemlig at de blir markedsført mot jenter. For jeg står litt på den andre siden i denne saken. Jeg som liten gutt ville elsket et sett som dette. Jeg hadde kanskje ikke vært for gira på det rosa, jeg vet ikke om jeg hadde en rosa fase som liten, men jeg vet om flere smågutter som elsker rosa. Og det hadde ikke hatt så mye å si. Jeg hatet biler som liten. De kunne jo ikke snakke sammen engang! Det måtte være noe med menneskelige egenskaper. Jeg elsket å leke med venners He-Man og Turtles-figurer, venninners Barbie, Ken og My Little Pony. Ok, ikke så mye ponniene, for de var ubrukelige, men de dukkene som stelte med ponniene. Hjemme ble det mest Lego og Playmo, og generelt små figurer. Også actionfigurer, men enten det var tøffe soldater eller søte jente- eller dyrefigurer, skulle de alltid ut på eventyr sammen. Det var aldri krig eller moteshow, det var alltid eventyr. Jeg tror ikke jeg var så veldig annerledes enn andre unger( jeg tror bare jeg har holdt på litt lenger enn gjennomsnittet). Jeg tror de fleste barn tar de ferdige settene og leker som det blir markedsført en gang eller to, og så endrer de settingen. Og hvorfor kan ikke da gutter få gleden av å leke med slike sett? Noen få fargeendringer ville gjort det litt mer nøytralt, og speilet med leppestift og børste er bare total bom, men det er jo det som er det fine med Lego. Du kan ta det vekk. Det er ikke så forbannet god plass i den bilen uansett, så det er ikke akkurat noen fare for at det kommer til å virke tomt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig at jenter ønsker seg, og får, tradisjonelle Lego-sett. Men om det er så mange gutter som våger seg på å ønske seg bakeriet i Heartlake er jeg usikker på. Og det er synd, for det er et pent sett, synes jeg. Jeg kunne gjerne hatt det i Lego-byen min. Dersom jeg hadde hatt en Lego-by… noe jeg tror jeg skal prøve å forhandle meg frem til. Figurene er heller ikke så dumme. Jeg synes de ser litt ut som Lego-manga-figurer. Hadde det blitt markedsført som Manga-Lego hadde jeg kanskje ikke hatt noe å fylle denne bloggen med. Men jeg hadde hatt dritmasse ny Lego!

Dagen etter tok jeg som sagt med settet på skolen og sjekket hva kidsa syntes. Les om det HER!

Klassene er forventningsfulle til det som skal skje. Et sus av noe positivt går gjennom rommet da jeg sier at vi skal snakke om leker. Noen ler. De kjenner meg. Dette blir gøy. Jeg sier at jeg er interessert i leker, og jeg vet det er barnslig av meg. Latteren fortsetter, noen trøster meg med at det ikke er barnslig, andre brøler ut at det vet de godt. Så sier jeg at jeg også er veldig interessert i markedsføring mot barn, og rommet blir stille. Hørtes det ikke så barnslig ut lenger, spør jeg. Det gjorde ikke det. Jeg trøster dem med at vi skal leke litt, og de virker fornøyde.

Jeg har omsider somlet meg til å ta en titt på Legos nye serie Lego Friends for å se om det er så grusomt som folk skal ha det til. Fortjener virkelig Lego en plass i den innerste av Dantes sirkler? Før jeg tok med settet på skolen bygget jeg det sammen hjemme og analyserte det i hjel. Det kan du lese om HER, og det kan være lurt å lese den først.

Jeg spør klassene ut om leker, om hva slags leker jenter liker, hva gutter liker. Jeg er så heldig at rommet er fylt med alle 7. klassingene på hele skolen. det er rett under førti unger, og personlighetene er like mange, om ikke flere. De kommer fra familier med dårlig råd, familier med helt grei økonomi, og noen som har råd til alt de måtte ønske seg. Det er tøffe gutter og snille, stille jenter. Det er snille, stille kosegutter og tøffe treningsjenter. Skolelys og idrettsfriker. De er i den kinkige alderen der de ikke vet om det er greit å leke lenger, eller om man skal være tøff og se på jenter eller gutter. De fleste har lagt vekk mesteparten av lekene, men ikke alt, og ikke alle. En perfekt gjeng. På tavlen deler jeg inn lekene i to. Det er ingen overraskelser på noen av sidene. Dukker og dyr til jentene, våpen og biler til guttene. Så nevner en av ungene Lego som gutteleke. Reaksjonen lar ikke vente på seg. Setningen er ikke ferdig før tre av de andre elevene har sagt at Lego, det er for gutter og jenter. Det mest interessante er at det var ei jente som sa det var en gutteleke, mens de tre som sa imot, var alle gutter.

Lego får en egen rubrikk, og jeg avslører at vi skal snakke Lego. Rommet koker! Dette blir den beste timen noensinne! Jeg åpner esken min og tar ut Emma og Andrew.
– Det er ikke Lego, det er Lego Friends! Første reaksjon er helt klinkende klar. Det er forskjell på dette. Jeg spør dem om dette er Lego-figurer slik de ser det. En del sier nei. Et par-tre er uenige, det er klart dette er Lego. Ei jente sier at det på en måte er Lego. Jente-Lego er et ord i rommet.

En kul kakenyhet

Jeg forteller kort om settet jeg har med og tar frem journalistutstyret. Andrew har kameraet, Emma mikrofonen. Jeg tar frem kaken. Jeg hører om de hadde vært interessert i en nyhet om ei kake, og det hadde de fleste. Både gutter og jenter. Jentene innrømmer at de tror de er litt mer opptatt av kaker enn guttene. Noen andre, av begge kjønn, er uenige. Kake er gøy!
Så tar jeg frem bilen, og ungene kan ikke tro at det er sant. De gisper! Gutter og jenter er himmelfalne! For en fantastisk bil!

Ikke alle skjønner at det er en nyhetsbil, de fleste later til å tro at det er en isbil. Det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor, fargene tilsier jo noe slik. Vi ler alle litt av tanken på at dette skulle være bilen til noen seriøse journalister. Settet står der, og jeg forklarer at dette er et kontroversielt sett. Dette settet har skapt en del rabalder. Kan noen tenke seg hvorfor?
Det er rosa, og Legofigurene ser ikke ut som Lego-figurer. Så langt er dette de to eneste feilene ved settet. Hva tror dere befinner seg på innsiden, spør jeg.
– Et studio!
– Datamaskin!
– Utstyr!
– Tv-skjermer!

Jeg åpner det sakte, og de klarer nesten ikke å vente. Jeg storkoser meg! Så stille har disse førti syvendeklassingene aldri vært.
Emma fekter med lasersverdet… nei, vent….

– Et bad? Et jenterom? En garderobe? Sminkebord? De skjønner det ikke helt. Innsiden svarer ikke helt til forventningene. Men de blir ikke sjokkert, det er jo til jenter.

– Ho dama må jo pynte seg litt før ho skal foran kamera!

Og det har de jo helt rett i. Alle som skal foran kamera må sminkes litt, eller så ser man gjerne ut som levende lik. Kvinnelige programledere sminker seg jo også mer enn menn. De gjør jo det. De har ikke lenger noe problem med bilen. Jeg tenker at jeg kanskje hypet det litt, at de trodde de skulle få se noe sjokkerende. Parterte Lego-barn eller noe.
Noen av jentene mener det er viktig at hun ser pen ut foran kamera. Dette har de helt rett i. Man bør se presentabel ut, i alle fall. Jeg er naiv nok til å tenke at det er de de mener. Jeg sier meg enig, men spør om ikke hun kunne ordnet dette hjemme? De virker enige i dette. Hun og Andrew bør bruke den lille plassen i bilen til noe mer fornuftig. Noen synes hun bør hjelpe til med redigeringen.

Hva med gutta? Hadde de lekt med bilen?
Dette er de nå litt skeptiske til. Hadde man byttet ut det rosa med svart, så kanskje. Ikke alle er enige i det. Svart hørtes helt forferdelig ut. Kanskje noe blått. De har egentlig ikke så store problemer med det rosa. Speilet og sminkesakene må bort, men dette er alle enige om nå. Noen er lei av kaken, den er ikke en nyhet lenger. Der må det skje noe nytt snart. De ville ikke lekt med kaken.

En utdatert kake

Guttene sier at de gjerne kunne lekt med figurene. De synes de er fine. De er enige med meg i at de ser litt manga ut. Jeg slår av den samme spøken om at dersom det hadde vært manga-Lego så hadde jeg kjøpt rubbel og bit. De forstår at det ikke er en spøk.
Hva er forskjellen på disse figurene og tradisjonell Lego? En sier at disse har for menneskelige former. Lego skal være flatt. Og jeg får en nøkkel inn til å snakke om kroppene til figurene. Hva synes folk? De har ikke så mye meninger, så jeg sender Emma og Andrew på turne rundt i rommet. En av jentene synes Emma har litt vel kort skjørt. Dessuten har hun sminke. Skjørtet burde ikke vært så kort! Ikke ned til anklene liksom, men…
Jeg skifter underdel med Andrew, og Emma har nå på seg bukser. Det er nær sagt ingen forskjell på beina. Nå ble hun stygg, sier de. Hun ble veldig mandig, liksom. Jeg kjenner at jeg kunne holdt på med dette for alltid. For noen fascinerende syn på ting. De er tidvis så reflekterte, og andre ganger så barnslige, noen ganger tydelig påvirket av andre, og andre ganger dønn ærlige. Jeg tar av Emmas hår og setter på Andrews caps. Ungene flipper helt ut! Dette er det verste de har sett.

De legger ikke merke til brystene til Emma. Jeg er dum nok til å kalle dem pupper. Amatørmessig. Fem minutter senere kan vi ta opp tråden. Seksualisering blir et tema. Et lite tema. Vi snakker om bruken av sex i reklame, hvordan det spiller inn på kroppsidealet. Ting de ikke har tenkt på tidligere, men som de nikker gjenkjennende til. Kan vi se noe av dette på figurene? Er det greit med sexy Barbie, Bratz og slike dukker? De har ikke laget seg formeninger om dette i det hele tatt. Hva om vi ser på disse figurene? Med unntak av det korte skjørtet er det visst ikke noe å utsette på kroppene. Brystene er helt innafor. Emma er tydeligvis gammel nok til å ha lappen, så antydning til bryst er greit. Hun ser kanskje litt tynn ut? De ser litt tynne ut begge to. Kan det være fordi de har store hender og hode? Ja, kanskje det? Joda, det er nok det. Men de ser allikevel tynne ut.

Timen er desverre slutt, selvom jeg sikkert kunne hatt en hel dag med dette. På tide med friminutt. «Kan jeg leke med bilen?» «Nei, jeg vil!» «Nei, jeg!». Gutter alle sammen…

En av jentene ga meg en Loveheart etter timen. Hun sa den passet til meg.
«Grow up» stod det…