Vi flytter ut…på verandaen

Det er så deilig å endelig kunne ta i bruk verandaen. Eller er det en terasse? I alle fall har halve dagen blitt brukt der ute. Jeg stekte vafler og serverte Solobrus og småsnop. Tenk at jeg fant en diger pose vi har glemt å spise i påsken. Galskap. Trine har gebursdag i morgen, så det passet fint med litt feiring på terassen… Verandaen?

Sten har dratt dit snøen ennå finnes, han skal være med på en matkonkurranse. Blir spennende å se hva han får til der. Sendte med ham en ekstra koffert i tilfelle pokaler. Blir noen lange dager uten ham her i huset, men jeg har alliert meg med Jannicke som skal overnatte i morgen.

Kanskje Jannicke vet hva forskjellen på veranda og terasse. Hun er jo logoped.

Kanskje jeg bør spørre hva en logoped er også…

image imageHar heldigvis et par til her som kan holde meg med selskap.

Rar, men nyttig

Gjennomtrekken sørger for at store baller med kattehår kommer rullende gjennom gangen og jeg synes jeg hører kjenningsmelodien til The Good, the Bad and the Ugly spille.

Wee-o-wee-o-wee wah wah wah!

Våknet opp i dag og fant ingen gensere som fikk meg i godt humør. Med andre ord, jeg følte meg feit. Det er forresten ikke mulig lenger, visste dere det. Du kan ikke føle deg feit. Det er det en gjeng folk som har sørget for.Man kan i alle fall ikke føle seg det på facebook lenger.  Jeg vet ikke helt hva målet deres var. Feit er ikke en følelse, det er noe du er? 

Facebook-users-petition-to-remove-feeling-fat-emoji

 

Det er uansett ikke hva dette skal handle om, ikke helt. Det å ikke finne klær på morgenen kan sette en demper på humøret. Og det er en ond type russisk rulett å jobbe med barn da. De kan si nesten hva som helst. Og dag var en av disse dagene da en av jentene på skolen kom på at jeg har mannlig samboer. De pleier å glemme dette, det er ikke noe de tenker for mye på. Noen blir overrasket hver gang de hører det. Jeg synes det er en god ting, for det betyr at jeg bare er en hvilken som helt lærer som de ikke kunne brydd seg mindre om hva gjør på fritiden. Bortsett fra de som hører jeg har en Playstation og konto på Steam da. De gutta er godt over middels interessert i hva jeg driver med. Men utenom det, niks. Supert. Mannlig samboer? Whatever, get over yourself, det er 2015. Men de sier ikke det, de er ikke så sassy på engelsk. Men så kom hun her i alle fall på det i dag da, og ville spørre om tusen ting. Blant annet hvordan i all verden det kom seg at jeg hadde bestemt at jeg ville ha en guttekjæreste. Hun er ikke negativ til dette, men hun skjønner det ikke. ikke i det hele tatt egentlig. Jeg prøvde å minne henne på at vi hadde dekket dette i naturfagen, men det var på ingen måte bra nok svar. Jeg prøvde å forklare at det ikke er noe man velger, eller bestemmer seg for, men resten er veldig vrient å forklare. Man vet det jo bare. Hun virket fornøyd, men langt fra ferdig.
– Er det vanlig at to gutter er kjærester?
– Det er jo ikke uvanlig, men ikke like vanlig som at en gutt og en jente er det, forklarer jeg. Ordene mine kverner litt rundt i hodet hennes, før konklusjonen kommer.
– Så du er altså… Rar, men nyttig!

Jeg sverger, dersom jeg noen gang skal ha en tatovering! Jeg vil i alle fall ha en t-skjorte! Jeg har ikke så mye til overs for folk som kaller seg selv rare, for de er gjerne alt annet enn, men dette var et kompliment. Og det funka. Følte meg raskt fryktelig mye bedre.

rar nyttig

Humor anno 1993?

I min søken etter bøker å ha i klassebiblioteket dukket det opp en Alle barna…-bok. Jeg er 26 % sikker på at jeg hadde akkurat denne da jeg var liten, jeg hadde i alle fall flere Alle barne…-bøker. Jeg var vel 12 år. Perfekt! Morsomme vitser for ungene, tenkte jeg.  Jeg tenkte at jeg skulle les gjennom. Kanskje noen var litt for drøye, eller kanskje den bare var klein. Jeg husket jo at noen av vitsene er litt drøye, litt på kanten det var jo de vi likte ved dem.
2015-04-01 12.01.19

 

Vi kjøpte jo ikke bøkene på grunn av vitser som denne: 2015-03-31 12.05.18

 

Du skal være bra på kjøret for å le av denne. Men det er jo for unger. Er det ikke? Og jeg skjønner jo at det skal litt til å fylle 5 bøker med artige vitser. Det må nesten være lov til å for eksempel ty til engelske nødrim etter hvert:

2015-03-31 12.06.06

Nei, det er jo ikke noe gøy. Men på den annen side, jeg er ikke en vitseperson. Ikke på denne måten. Jeg liker jo komedier og er veldig glad i morsomme tekster, revyer og stand-up, men ikke rett frem vitser.Jeg kan til dags dato kun én artig vits, men det får vi komme tilbake til. Vitser er ikke min greie. Vet ikke om det var det da jeg var liten heller, men Alle barna… var gjerne litt på kanten. Det var kanskje mer spennende enn morsomt. Kunne man virkelig le av dette:

2015-03-31 12.06.18

 

Den er litt drøy? Spesielt med tanke på hvem Alle barna… ble markedsført til. Antakelig gikk denne over hodet på meg. Men  jeg tviler på at denne neste ville gjort det, selv om jeg bare var tolv.

2015-03-31 11.58.48

 

Det e rikke gøy. dette kan umulig ha vært gøy? Humoren kan ikke ha forandret seg så mye siden 1993? Hvordan er det mulig at dette kom på trykk? Det er barn som har skrevet inn vitser til disse bøkene, men det er en voksen mann som har redigert den. Jobber Jørn Roeim fremdeles i denne bransjen? Fikk det noen konsekvenser? Ok. Du synes kanskje jeg overdriver, men du er straks enig med meg, bare vent litt. Er det egentlig sikkert at denne boka ble markedsført mot barn? Det lurte jeg også på litt, men den inneholder vitser som:

2015-03-31 12.04.33

 

Og selv i dag finnes Alle barne…-vitser på sider med barnesanger og slik moro. Ikke de groveste, naturligvis, men om man da finner en vitsebok på et loppemarked, med et navn som viser til vitser man har lest mye sammen med ungene sine. Fort gjort at Alle barna… 5 da havner på et barnerom. Og la meg bare si at Alle barna…5 inneholder denne vitsen:

2015-03-31 12.02.08

 

Jeg har ikke ord, egentlig. Jeg kan tidvis ha skikkelig drøy humor, men dette? Dette kan ikke ha vært gøy i 1993? Dette skulle ikke kunne gått gjennom noen som helst sensur? Aldri skulle det vært mulig at denne kom på trykk? Også i en bok rettet mot barn? Nei, jeg tror kanskje ikke denne boken kommer til klasserommet mitt. Jeg tror heller jeg holder med Per:

 

 

2015-03-31 12.03.01

 

Ble dette snakkis i 1993? Var det kontroversielt? Ble det bråk? Finner ikke noe om det på internetten, og jeg var vel i minste laget til å få det med meg da den kom.

Vinneren av årets gullegg 2015

Hvem la gullegget i år? Hvilken hønsehjerne hadde den forklaringen som var mest på jordet, samtidig som den var så underholdende at jeg skulle ønske det var rett svar og at jeg hadde tatt feil hele tiden?

Det var tett løp i år. Lars og Ingrid hadde begge flotte teorier. Ingrid sin var nesten for troverdig, mens Lars sin brukte et kvarter på å komme skikkelig i gang. Resten av svarene deres var… kunst! Jeg har ikke noe valg, jeg må si det er uavgjort i år. Dere får hvert deres gullegg! Gratulerer!

Takk for i år, i morgen må vi på jobb igjen, jeg veit, det suger, men i kveld er det i alle fall Paradise Hotel!

 

He-ManKanskje meg burde melde seg på der?

Klukk klukk!

Vinneren av Påskekrim i Plastikk 2015

Da følger vi ikke helt tradisjonen i år, visst, beklager. Jeg skulle ha gitt dere navnet på vinneren i går. Slik ble det ikke. Nei, det var ikke alkohol involvert, men det var Lego. Beklager å ha holdt dere på pinebenken, men her har vi altså årets vinner av Påskekrim i Plastikk.

Årets vinner er (Trommevirvel, som Lars vill sagt)  Irene!

Yay!

CiceroJeg er stolt av deg!

Gidder ikke poste premien til deg, du får den på jobb! Yay, porto spart!
(Nei, det hele foregikk etter reglene)

Tusen takk for alle de gode svarene. Og tusen takk for alle svarene som var totalt på bærtur. I morgen kåres vinneren av det beste svaret som er helt på viddene. Har for mange favoritter til at vi kan ta det nå. Vi ses i morgen!

Løsningen på Maltraktering i Mars Måned

Dette er løsningen på Årets påskekrim som startet palmesøndag. Den kan du lese HER om du ikke allerede har gjort det. Vi andre fortsetter bare.

Cicero hadde akkurat kunngjort at han mente han visste hvem morderen var. Alle i gavebutikken så på hverandre. Det var en av dem? De hadde akkurat tilbragt en uke sammen hos Pinseharen, og så hadde de ikke blitt bedre kjent?

– Jeg tror jeg vet hvem du mener, sa Peggy. Jeg reagerte på noe på vei hit, men jeg aner ikke hvorfor han skulle ha gjort det.
– Han, sa Barbamama og pustet lettet ut. – Da er det ikke meg dere mistenker.
– Det hadde de jo kunnet våge seg på, sa Henry Hest i overkant aggressivt.
– Nei, det var en som visste hvordan man kom seg over myra uten å bli våt, forklarte Peggy, og Cicero nikket fornøyd. Dette var en assistent som absolutt kunne mer enn bare å koke kaffe.
– Og jeg mistenker at vedkommende har fått et oppdrag av Pinseharen, fortsatte Cicero megetsigende. Det gikk et gisp gjennom rommet.
– Vi har jo fått mange oppdrag av ham. Alt fra å koke kaffe, pusse opp rom på en gård og å lage sjokolade med pinsefigurer, sa Mochchichi.
– Og skrive manus til forestillinger, male postkort og grave groper i hagen, fortsatte Barbamama før Cicero rakk å spørre om hva pinsefigurer kunne være.
– Vi fikk aldri noen av oppdragene godkjent, sukket Henry Hest. – Så ingen av oss fikk jobben. Croks-fyren var den eneste som fikk noe godkjent.
– Og det er også derfor du fikk det viktigste oppdraget, sa Cicero høyt og mandig. – Å drepe Påskeharen.
– Latterlig, svarte Crokslite Guy. – Påskeharen lever jo. Hvorfor skulle Pinseharen ta livet av denne Hubert i gavebutikken?
– Det var ikke Hubert som var målet, men du ser ikke forskjell på harer, avslørte Cicero! De kunne høre Henry tenne på alle pluggene selv om han ikke sa et ord.
– Du er jo også den eneste som har hatt positive ting å si om pinsen, sa Cicero, det var derfor jeg kom til å tenke på motivet ditt.
– Ja, jeg var den eneste Pinseharen likte, sa Croksen plutselig. – Jeg var den eneste som forstod motivene hans. Hvordan det var han som burde vært Påskeharen, ikke fetteren. Han er faktisk to minutter eldre! Jeg var den eneste som klarte å forme sjokoladen i skikkelige pinsefigurer, male pinsemotiver på kort. Naturligvis fikk jeg det viktigste oppdraget! De andre stod stumme rundt ham og hørte på innrømmelsen.

Så skjedde alt fryktelig raskt! Crokslite Guy satte av gårde ut av gavebutikken og videre ut av Påskegodset. Bak ham kom Cicero og Peggy i fullt firsprang. Croksen satte ut i Myra, men sklei av en av steinene og havnet uti søla. Han fløt som en Croks inn i armene på våre helter.

2015-04-03 15.18.11«Sjå, Peggy, dar kjem dampen!

– Dere kan ikke bevise noe, brølte den stygge skoen.

– Vi har ganske mange vitner på at du tilstod, sa Cicero eplekjekt.
Peggy Underwood stod med søle til knærne, men det var ikke det som plaget henne mest akkurat nå. Hun så på den røde skoen som smilte ondskapsfullt til dem.
– Dere har ingen beviser mot Pinseharen, gliste skoen. – Han er ikke ferdig ennå!

Og han er ikke alene!

Miss Marple

Jeg liker Miss Marple. Det overrasker deg kanskje ikke, for du har lest ca 30 krimgåter jeg har skrevet, vel de mest dedikerte av dere har det. Men jeg er jo så elendig på å lese bøker. Men Miss Marple liker jeg, kanskje mest fordi det er filmatisert. Jammen Pirot da, lurer du. Ja, han er også filmatisert, men æsj, barten. Bartevoks gjør meg fysisk uvel.

I dag har vi altså snurret i gang Miss Marple og noe med et tog fra Paddington. Moroa strter med introen, for den man man synge Blackadder-sangen til. Det dras så i gang på kjent vis, med ei gammal kjerring som ser et drap, denne gangen ut av togvinduet sitt, over på et tog i et parallelt spor. Hun kontakter Miss Marple som antar hun vet hvor liket ble dumpet og ber niesen sitt jobbe på et gods i nærheten for å finne liket. Galskap. Den neste halvannen timen går med på at britiske mennesker kommer og gjør britiske ting og av og til kan man spørre seg selv om man er den eneste som husker dette med det liket. Men så dukker omsider liket opp og så begynner en etter en av de tretti personene man er forventet å holde styr på, å falle død om. Så kommer det flere briter inn, og denne gangen også russere.

Jeg lurer på om det finnes planer et sted, om å gjøre det samme med Jane Marple som de gjorde med Sherlock Holmes. Først kjørte de jo i gang en remake med Holmes i gamle London, men med mye mer action og effekter og bortimot litt steampunk i stilen. Tenk så deilig å se dette bli gjort med ei gammal kjerring i 50-60tallets London. Da skulle jeg i alle fall ha kommet meg på kino.
Eller en serie som Sherlock, plassert i moderne England. Det ville blitt enda et nytt konsept. Hvor gammel er Miss Marple? 60? Det er jo knapt en alder lenger, men i gamle dager kunne hun jo vært 90. I vår tid ville hun vært enda mer oppegående, mye mindre skrall. Kunne vært spennende å se hva de fikk ut av det. Kunne de introdusert en nemesis? Spennende.

MarpleDen ikoniske ungkarskvinnen Jane Marple på et togtak på vei over Themsen og inn i Westminster!
Jeg vil at denne filmen skal skje.

De måtte naturligvis ha skrudd opp tempoet kraftig uansett. Mesteparten av tiden nå går jo med på å høre en klokke tikke.
Men hvorfor sier du at du liker Miss Marple, lurer du på nå. Jeg liker Miss Marple, det er helt sant, men sannheten er nok fordi det er fordi jeg ikke følger så godt med. Faktisk blogger jeg dette midt i dette Toget fra Paddington-styret. Men de snakker så fint og stemningen er helt super.

%d bloggere like this: