Det er mulig at bursdagen i fjor tok kaka, men årets bursdag tar jammen alle kakene!
Jeg åpnet med den jeg, Yvonne.
Da jeg kom på jobben i dag var det ingen unger å se utenfor døre der de skal stå og vente på å bli sluppet inn. Og ikke var d ei gangen utenfor klasserommet heller der de skal stå dersom noen andre har sluppet dem inn utenfra. Men idet jeg går inn på klasserommet for å sette fra meg pepperkaker og klementiner som jeg har tatt med meg i anledning bursdagen min, da er de der. De hoppet frem fra bak hyllene og ropte OVERRASKELSE! Og de hadde med seg kokosmakroner og rød saft, klementiner og krydderkake. Papptallerkner, krus og småkaker med peanøtt og sjokolade. Og de hdde med bursdagsgaver. Tre pent innpakkede gaver lå på pulten min og ventet mens jeg delte ut kaker til alle. Jeg tenkte kanskje jeg, at i de gavene lå det litt tovede rester fra tekstilen, noen tegninger eller i beste fall en kvikklunsj. Men jeg fikk Lohengrin og kaffe. Jeg fikk en pose godteri, og jeg fikk det siste Pondus og en DVD. For en femteklasse! De hadde planlagt og gjennomført dette helt selv!
Jeg mistet helt munn og mæle! Jeg ble så rørt! Det er ingen som har en klasse som min? Det skal jo egentlig ikke finnes. Jeg har verdens beste kasse, det er det som er moralen i dagens innlegg. Takk for oppmerksomheten. Dagens dorullnisse er meg, på jobb i dag.
I går var det julebord med gode venner, inkludert en ny baby-aktig en og en ny vanlig, samt en jeg ikke har sett på altfor, altfor lenge. Som seg hør og bør hadde jeg med vertinnegave. Jeg var tidsriktig og flink og hadde byttet ut den obligatoriske flasken med vin, med en kilo smør.
Det var en hyggelig kveld, med god mat og drikke (cola til meg) og pakkelek! Pakkeleken var fantastisk artig, og jeg fikk masse drit! Hahaha, jeg satser på at dette blir tradisjon ja! Høydepunktet var kanskje pakkeleken, men hakk i hæl kom pepperkakehusbyggekonkurransen! De mest observante av dere fikk kanskje med dere hvor bra det gikk med mitt eget pepperkakehus her til leiligheten? La oss bare si at da mamma kom med et ferdig pyntet, ferdig sammensatt i dag, ble det ikke overflødig! Felles skjebne er som kjent felles trøst, så det var mye morsommere når det gikk på rattata for oss begge på laget…og forsåvidt de andre lagene. Det ble ikke en idyllisk liten pepperkakeby for å si det sånn!
Frokosten i dag: pepperkakehus!
Så bar det hjemover, og Yngve og Hilde var snille nok til å kjøre meg hjem, før de selv dro hjem til Drammen. Ingen liker en baksetesjåfør, så det ble hilde, som satt shotgun, som etter en times kjøring i feil retning fikk bemerke nettopp dette. Hjemme ventet en frossen familie på meg, og så feiret vi litt tidlig bursdag med kaker og presanger. Mamma hadde med seg det som var av julegodter som jeg ikke har fikset selv! Nydelig! For en helg!
I dag ville jeg lage en julebukk-dorullnisse. Jeg er ikke spesielt fan av julebukk jeg, det må jeg si, men siden jeg er såpass for Halloweens knask eller knep, så må jeg liksom si at dette er greit også. I diskusjoner rundt Halloween dukker gjerne julebukkene opp, som det typisk norske, mye hyggeligere motsykket, og det er kanskje ikke så rart at de blir nevnt. De stammer, i følge enkelte kilder, fra samme sted, og nei, det er ikke Norge. De har begge sitt opphav i godt voksne, mindre heldigstilte mennesker, som går fra dør til dør for å tigge mat og drikke. Og da skjønner du straks hvor det dreier seg om ja? Irland, og deromkring. Og om du tror at julbukken alltid har vært kvalmende søte fregnete nisser som synge rog fred på jorden, må du tro om igjen. Jeg ville naturligvis heller lage en utypisk julebukk, og lette litt etter info på nettet.
Nå sakser jeg uhemmet fra noen av google- resultatene mine.
«Denne romjulsskikken, å kle seg ut med julenissemaske og gå rundt på dørene, hvor man for en sang eller opplesning av et vers blir bevertet med julegodter – er ennå i bruk i Norge, og blir kalt ”å gå julebukk”. Som regel går man flere i følge, men dermed opphører også likheten med fortidens julebukker.
Ennå i det forrige århundre oppfattet folk julebukken (-geita) som et usynlig vesen som en viss tid før jul langsomt og gradvis nærmet seg gården og opptrådte som vokter over at juleforberedelsene gikk riktig til. Noe av det viktigste var å påse at alle fikk et nytt plagg til jul. Selve julekvelden kom den inn i huset, og mange steder ble den ansett som en deltager i ”Åsgårdsreiens” mangfoldige skare fra åndenes verden, som forlot gården trettende dag jul. Allerede her finner vi altså en gammel, uklar sammenheng mellom et mystisk, usynlig vesen som tiltvinger seg adgang til gården, og en slags julegave. En personifisering av julebukken i eldre tider gikk ut på at unge menn iførte seg et loddent teppe e.l. og holdt et kunstig geitehode med horn på en stang, ofte med et snor-arrangement som fikk kjeften til å åpne og lukke seg. Julebukken kunne også være svertet i ansiktet. Fra mange deler av landet har vi vitnesbyrd om at dette vesenet ble presentert som et skremsel for både voksne og barn. Den ville vite – likesom julenissen i nyere tid – hvem som hadde vært snille i årets løp. Fra andre kilder heter det at bukken gjorde alle slags hopp og sprang mens en sang ble sunget; derpå falt den ”død” om, men ble under alminnelig jubel ”levende” igjen så snart sangen var avsluttet.»
Wikipedia kan legge til disse imponerende faktaene
«En av de hedenske julelekene var julebukk. Julebukken er trolig en overlevering fra den tiden da man dyrket guden Tor, siden julebukken av og til ble utstyrt med en trehammer, og leken gikk ofte ut på at en død bukk ble levende igjen, slik som bukken til Tor ble.
Etterhvert som dyrkelsen av Tor ble mindre utbredt, og hold av geitebukker ble forbudt, forandret julebukken sin posisjon. På 1700-tallet var julebukken blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».»
Det siste der er ikke verst? Lurer på hvordan det ryktet ble skapt?
Og helt til sist havnet jeg på denne bloggen. Den var veldig morsom, og opplysende.
Kort blogg i dag. Hvorfor? I dag er det julebord med venner. I tillegg har jeg bakt kake til familiebursdagen i morgen. Og hatt julelunsj med Hanne og Steiner og tvillingene. Derfor.
Dagens dorull er den mest populære julemiddagen i Norge. Ikke ribbe, lutfisk eller pinnekjøtt. Pizza Grandiosa!
I dag er dne store pakkedagen. Helgen er stappet med mennesker som skal komme og få julegaver og, foorhåpentligvis, gi både bursdagsgaver og julegaver, i tillegg til julelunsj og julebord i morgen. Dessuten var det siste frist på posten i dag for å garantert få pakkene fremme i tide. Så det har vært mye innpakking i dag, og enda er jeg neppe halvveis, og tar jeg ikke feil ligger det en liten stress-migrene og ulmer. Men det er jul, det er stas, så får vi heller stå ut!
Treet er fremdeles det vakreste i landet, og det begynner å hjelpe ellers i stuen også. Men det er egentlig bare kaos nå. Jeg har kjøpt meg en Askeladden tursekk, og jeg kuter til og fra byen med min nye bagasjerom. Mye som må handles inn i disse dager! Og så er det jo gavepapir og silkebånd over alt da, men det er mest kos. Noe av gavepapiret fikk plass på dagens julekalender. En tradisjon så sterk som noen; Ungen som får en myk pakke til jul! Den ser ca sånn her ut:
Jeg ville ha en 3DS!!!!!!! Wææææææææææh
Når du lager denne ungen, må du huske sikkel, snørr tårer, og godt opprevet papir. Om du vil kan du knuse noe og legge ved siden av, da dette også er nærmest uungåelig.
Det ble jaggu en diskusjon av det også, men juletreet mitt er skjevt. Det er kanskje ditt også? Eller det kommer til å bli det når du omsider synes som jeg, at nu jävlar, er det på tide å pynte treet! Kanskje muligens svetter du litt eter halvannen times tid, og begynner å tenke som meg at skakt er da ganske sjarmis, og sa ikke Renate uansett at hennes var skjevt, og hvorfor skal mitt være noe bedre? Kanskje du som jeg tenker at det neppe blir noe finere dersom det står helt i water, det blir bare rettere. Jeg tenkte det jeg, og passet heller på at pynten var jevnt fordelt. Da gjør det ikke noe at juletreet er like skjevt som en mannlig sykepleier!
Jeg har gamle julekuler, Disneyfigurer og Henrik den åttende og Anne Boleyn. Jeg synes det er nydelig! Og det lukter så godt. Skjønt, da jeg kom hjem fra jobb i dag og juletreet var fremdeles på verandaen, syntes jeg at det duftet nydelig av den grana. Så gikk det opp for meg at treet hadde marsjert gjennom leiligheten i går i max 7 minutter og neppe kunne ha satt igjen rare lukta. Det var den nye wc-anda mi, sånn som gjør dovannet lilla vettu! Den lukta det av! Så den kan anbefales til alle dere som må ha plastikkjuletre. Og drit i de som ikke er enige i at et plastikkjuletre er bedre enn ikke noe juletre, de er Grincher…
Dagens dorullnisse fanger opp ånden til juletreet mitt! Den ser jo faktisk ganske rett ut også? Men han er jo like skeiv som faren til Albert Åberg!
I dag har vært en milepæl for meg. Jeg har kjøpt juletre. Jeg føler at det var siste voksne trappetrinn, nå gjenstår bare det å kjøpe hus. Jeg bar treet hjem til tonene av Carol of the bells med Trans Siberian Orchestra. Med småstorm og sludd var det ikke upassende. Nå står det og venter på fot og pynt på verandaen min. Det må stå til i morgen, eller kanskje fredag. Det overlever det nok. Gleder meg til å pynte det, og til duften av gran!
Dagens dorullnisse var skuffet over meg i går. Det tror jeg vi alle var. Men som sagt, det var en slik dag. Slik var dte ikke i dag! I dag var en god dag! Dagens nisse heter Saken-i-egne-hender-dorullnissen, og er sterkt inspirert av min egen tapre innsats med juletre opp Askims gater i sludd og vind.
Denne dorullen vil ha juleverksted på timeplanen om han så må gjøre det sjæl!
Hahahah, jeg skal SÅ ikke lage en Lucia i år, det gjorde jeg i fjor. men koselig at du tok turen.
Det er en sånn dag i dag. Det har sluddet fra jeg våknet, gikk på jobben, gjennom inspeksjonen i friminuttene, og rundt i byen på julegavejakt. Det er mørkt ute, djevelsk glatt, og jeg glemte lunsjen min hjemme. Jeg skifter på senga, men det er så kjedelig at hele ettermiddagen har gått. Jeg er halvferdig. Det er en sånn dag. På den annen side har vi hatt Luciatog på skolen. Og selv om det var et ekspresstog som etterlot seg et spor av hveteboller, så er det koselig med litt juletradisjoner igjen.
I dag har det vært juleverksted på skolen jeg jobber. Selve nøkkelstenen i fundamentet for denne julekalenderen. Dorullnissens svøpe. Så i dag tar vi et tilbakeblikk. Hvordan-det-hele -startet-dorullnissen. Eventuelt DIY dorullnissen. Enjoy. Se på det som en unik mulighet!
De fleste av dagens juletradisjoner stammer jo fra riktig gamle dager. jeg liker å finne på egne, og ta med meg de gamle jeg liker videre jeg, og det er vel kanskje det vi alle gjør? Men uansett, det meste stammer fra gamledager, som det heter så fint, og består av mat og pynt som gjerne var såpass dyrt eller spesielt at man ikke kunne ha det på hvilken som helst tirsdag ellers i året. Sånn er det jo ikke lenger, ikke i Norge, men de færreste pynter med gullbjeller og sølvreinsdyr og trekker inn barskog i stua i mars. Ikke spiser så mange ribbe og sossisser hele året rundt heller, selv om det kanskje ville være mer rasjonelt enn det forrige eksempelet.
Men tradisjoner utvikler seg jo i takt med tiden, og man kan jo spørre seg hva man vil pynte med til jul i fremtiden. Vi har jo råd og tilgang på alt hele året. Vi mangler jo ingenting. Eller?
Mangelen på smør har gitt krisetilstanden en renessanse her i Norge.Generasjoner vil glede seg over historiene om den store smørmangelen i 2011, og prise seg over at det heldigvis ikke er slik lenger. Duften av smør brer seg over de tusen hjem og julen ringes inn. Det er ingenting som bringer folk sammen som en skikkelig krise. Takk, Tine, dette trengte vi! Jeg presenterer stolt fremtidens dorull, dekorert med smør!
Jul ja. Er du ikke lei av å forsvare julefeiringa di? Det kan virke på oss mennesker at ingen andre feirer jul riktig. Selv om vi innerst inne vet at det viktigste er at alle hygger seg, vil vi liksom helst at alle skal feire det på samme måten som oss selv. Ikke jeg sier du nå. Neivel. Ikke jeg heller. Der fikk du den!
Julebrus for eksempel. Er det så viktig da om den er rød eller gul? Jeg liker ikke den røde fordi den ikke er noe god, men jeg innrømmer lett at den røde fremdeles er en julebrus. Og det står det jo på den gule også (eventuelt brune om du vil kalle den det) i tillegg til at den bare dukker opp ved juletider. Allikevel har jeg havnet oppi fem diskusjoner bare i år, som dreier seg rundt at jeg drikker noe som ikke er julebrus. Chill.
Vi er ulike, vi gjør ting ulikt. Ikke noe behøver å være feil.Det er ett fett om du feirer kristen eller hedensk jul eller en 50%50 blanding av hva som helst. Drikk, spis,syng. Kjøp, lag, gi bort, få, åpne, smil…bytt…
Og akkurat idet du innbilte deg at jeg kanskje er mer diplomatisk enn deg selv, vil jeg fortelle deg hva jeg hater ved andres julefeiringer.
Stilren jul.
«I år skal det kun gå i lilla og sort julepynt hos oss». Javel, blir du virkelig i julestemning av det? Jeg synes ikke man skal være for opptatt av å imponere andre med hvor stilig jul man kan pynte til. Interiørmagasinene er fulle av hvordan man skal pynte til jul. Med minimalistiske trær av en ståltråd og hvite sløyfer. Så slipper man at det drysser. Jula er represetert av en tom hvit stue med en rød blikkboks med mose. Men man slipper vel unna julestemningen også, gjør man ikke?
Og folk som kaster julepynt som er blitt umoderne… Stakkars. Det gjørr meg helt Toy Story 3 inni meg.
Og pust.
Sånn, da var det ute av systemet… for i kveld.
Julemat. Jeg er jo vegetarianer, nesten, og spiser ikke ribbe til jul, sånn som resten i familien min. Jeg kommer ikke til å lage en slags stakkars julegris av dorullen. Ikke i år. Derimot skal jeg lage det som for mange veggiser er juletradisjon.
Juletofuen!
En tofu er en ganske grusomt dyr. Det må det være, ellers hadde vel ikke vegetarianere villet spise dem. Jeg ser for meg at de ser litt slik ut. Hoggtenner og onde øyne, hender med klør, som sikkert dreper babyer om de får sjansen. Bare for moro. Jeg tror det er helt greit å knerte en tofu til julemiddagen, selv om jeg ikke gjør det selv. Her ser dere en tofu som har blitt skutt på av en vegetarianer med et tradisjonelt vegetarisk våpen. Ikke noe blod som du ser. En tofu har ikke hverken blod eller bein…eller sjel…
Deilig med litt helg innimellom. Så en får tid til å vaske litt klær, se på tv, sette sammen pepperkakehus og sitte på nettte, selv om både nettet forsvinner med jevne mellomrom, tv veksler mellom å bare sende søppel og faktisk ikke virke den heller, og naturligvis er vaskemaskinen min ødelagt igjen… og pepperkakehuset? Ikke spør… det er fremdeles for sårt.
Men nå er det i alle fall ryddig nok her til at jeg kan tilbringe resten av kvelden med gløgg og retting av lekser. Jeg burde hatt en Lohengrin til…
Så til dagens dorullnisse. Ok, jeg er faktisk IKKE en av de som ser Grevinnen og Hovmesteren på lille julaften. Jeg ser den på nyttårsaften, på svensk TV. Da får jeg liksom litt kontakt med det svenske i meg, pluss at handlingen er jo faktisk lagt til nyttårsaften! DEt som imponerer meg mest er hvor morsom denne fremdeles er, og det sies visst at sketsjen ble skrevet i 1920. Tenk at humor var funnet opp allerede da!
Var litt usikke rpå hvilken av karakterene jeg skulle lage men jeg endte opp på Admiral Von Schneider !
Sebolas 