Kategori: Julekalender

Så var dagen her igjen dere! Tusen takk til alle som har fulgt med på julekalenderen. I morgen er den atter blitt en vanlig blogg igjen, men dere er naturligvis hjertelig velkommen tilbake. I romjula har jeg planer om å dokumentere litt av hvordan jeg har pyntet til jul her hjemme, jeg vet at flere av dere har lurt litt på det, håper ikke jeg skuffer dere. Til dere andre som forsvinner nå, håper jeg at jeg ser dere igjen om et år til mer dorullmoro! Og til dere som allerede har begynt å glede dere til påskekrimen; dere vil ikke bli skuffet.

Det er julaften og det betyr at jeg får se familiemedlemmer jeg ikke har sett på et, eller  flere år igjen, bare jeg rekker toget mitt. Jeg har fremdeles en eneste gave igjen, men det skal nok gå bra! Jeg har jo noen små hjelpere! For i år som i fjor må julaften komme med en dorullinnrømmelse, og denne gangen er det på sin plass å vise dere hvem som har laget alle dorullene dere har kost dere med gjennom hele desember. Håper dere ikke blir altfor skuffet.

 

Ha en vederkvegelig julefeiring alle sammen!
GOD JUL!

Så var det meste av snøen borte igjen. Men det betyr jo egentlig ikke noen ting! Det er jul, og det eneste som betyr noe er…gaver. Jeg gleder meg sånn til gavene i morgen jeg! Jada, selvfølgelig er det koselig å være sammen med familien også, men det er da like koselig uansett årstid, det synes i alle fall jeg. Jeg har litt lav toleranse for folk som sier at de ikke gleder seg til å få gaver. På samme måte som jeg ikke setter så pris på andre åpenbare løgner som folk forteller.

Det er som du sikekrt vet, lille julaften. Jeg skal til Sarpsborg i dag, handle de siste julegavene og litt sånn. Men i morgen skal jeg våkne i min egen seng på julaften! Det skal bli så deilig. Ikke et vondt ord om skapet i gangen til mamma, men egen leilighet er nå som regel hakket bedre enn alternativene. Om jeg rekker så mye mer enn å handle julegaver i dag e rlitt usikkert, men jeg håper jeg får sett litt slekt og venner før julaften. Ellers er folk som regel veldig opptatt i romjula, mens jeg har planer om å tilbringe den i Hyrule.

Dagens dorullnisse er Bambi. Bambi hører julen til på samme måte som marsipan, lukten av Stiff og den ikke lenger så jomfruelige Maria. Jeg synes forresten alltid det er gøy med bimbojenter på tv som heter Bambi. Oppkalt etter skogens konge. Hah. pwned! Han er en mann! Han blir jo sammen med Feline… artig med Feline, det betyr jo katt. Ah, navnene i denne filmen. Ikke veldig fan av heeeele filmen, det skjer litt lite og har kanskje de dårligste Disneysangene, og stort sett ingen vitser, eller særlig handling, men isshowet hans, det må til! Hvert år!

 

I morgen er det julaften, jeg bare nevner det… weeeeeee!

Dagen i dag har gått med til trappevask. Og morgendagens dorullnisse. Ikke for å hype den, men den er fantastisk utrolig nydelig! Best! Tar lang tid! Derfor ble det en litt enkel dorullnisse i dag da. Men det er det ingenting i veien med, for vi må huske alle hvor vi kommer fra, og det bør dorullnissene også.

Og jeg skal nå avklare en myte en gang for alle. Man trenger nemlig ikke barn for å ha stygg julepynt. Man kan lage det selv! Og hva er da bedre å lage en en dorullnisse? Har ikke peiling!

Siste arbeidsdag i dag, og nå skal jeg ikke tenke en tanke på skole i to uker! I dag proppet vi ungene fulle av sukker, gudstjeneste, sukker, gang rundt juletre og mer sukker. Så ristet vi dem godt og sendte dem hjem til foreldrene. Lykke til, foreldre!

I dag har jeg hatt fake julaften med Hilde og Yngve. Jeg dekorerte rundt webcamen med et juletre og lys og hentet frem skumnisser og julebrus. Jeg hadde på meg koselig julegenser og pysjamas shortsen min. Den ødela uansett ingen illusjon. Akkurat som på tv ( I know, jeg har vært der) Jeg fikk en Bodum presskanne til å ha med. Rød. Perfekt! Nå tegner jeg og Yngve på den siste Cooper the Case serien vår før juleferien også når verdens kjipeste psykologkontor. Lik gjerne Cooper the Case på Facebook forresten 😉

Her er den, Marit, julegaven du alltid har ønsket deg: Selveste Carola! Ingen jul uten Carola. For å lage en Carola dorullnisse må du tegne på det stiveste smilet med sammenbitte tenner du klarer. Vanligvis ser man ikke hele irisen i øyet på folk, men Carolas stirrende blikk er et unntak. Husk at hun skjeler bittelitt, og for guds skyld, glem ikke vindmaskinen!!!!!

Det er ikke bursdagen din i dag, ropte han og tok rennafart med hodet først, med stø fart mot magen min. Det er ikke din heller sa jeg og strammet det som strammes kunne og sendte guttungen rikosjerende tilbake. Det er godt å ha dem tilbake i vanlig modus!

Ellers har det ikke skjedd noe, så jeg vil heller anbefale en ny fotoblogg. Lenes fotoblogg er en av de få bloggene jeg følger med på. Lene kjenner jeg fra studietiden, og jeg innså hvor gammel jeg er idet jeg så hva jeg selv skrev nå… Lene tar bilder som bare må sees. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si om dem, det er egentlig bedre om du bare klikker på linken.

http://lenefoto.wordpress.com/2011/12/11/sno/

 

Dagens dorullnisse er en av Norges beste komikere. Hun har klart seg bra til tross for å kanskje være mest kjent for Mot i Brøstet (grøsse). Hun er definitivt den morsomste i Nissene på låven og Nissene over skog og hei. Jeg snakker naturligvis om Siw Anita Andersen! Når man lager en Siw Anita Andersen dorullnisse må du huske på

1. Et bittelite ansikt
2. punkt 1 og egentlig bare det…
3. Nei, bare punkt 1 fortsatt.

Det er mulig at bursdagen i fjor tok kaka, men årets bursdag tar jammen alle kakene!

Jeg åpnet med den jeg, Yvonne.

Da jeg kom på jobben i dag var det ingen unger å se utenfor døre der de skal stå og vente på å bli sluppet inn. Og ikke var d ei gangen utenfor klasserommet heller der de skal stå dersom noen andre har sluppet dem inn utenfra. Men idet jeg går inn på klasserommet for å sette fra meg pepperkaker og klementiner som jeg har tatt med meg i anledning bursdagen min, da er de der. De hoppet frem fra bak hyllene og ropte OVERRASKELSE! Og de hadde med seg kokosmakroner og rød saft, klementiner og krydderkake. Papptallerkner, krus og småkaker med peanøtt og sjokolade. Og de hdde med bursdagsgaver. Tre pent innpakkede gaver lå på pulten min og ventet mens jeg delte ut kaker til alle. Jeg tenkte kanskje jeg, at i de gavene lå det litt tovede rester fra tekstilen, noen tegninger eller i beste fall en kvikklunsj. Men jeg fikk Lohengrin og kaffe. Jeg fikk en pose godteri, og jeg fikk det siste Pondus og en DVD. For en femteklasse! De hadde planlagt og gjennomført dette helt selv!

Jeg mistet helt munn og mæle! Jeg ble så rørt!  Det er ingen som har en klasse som min? Det skal jo egentlig ikke finnes. Jeg har verdens beste kasse, det er det som er moralen i dagens innlegg. Takk for oppmerksomheten. Dagens dorullnisse er meg, på jobb i dag.

I går var det julebord med gode venner, inkludert en ny baby-aktig en og en ny vanlig, samt en jeg ikke har sett på altfor, altfor lenge. Som seg hør og bør hadde jeg med vertinnegave. Jeg var tidsriktig og flink og hadde byttet ut den obligatoriske flasken med vin, med en kilo smør.

Det var en hyggelig kveld, med god mat og drikke (cola til meg) og pakkelek! Pakkeleken var fantastisk artig, og jeg fikk masse drit! Hahaha, jeg satser på at dette blir tradisjon ja! Høydepunktet var kanskje pakkeleken, men hakk i hæl kom pepperkakehusbyggekonkurransen! De mest observante av dere fikk kanskje med dere hvor bra det gikk med mitt eget pepperkakehus her til leiligheten? La oss bare si at da mamma kom med et ferdig pyntet, ferdig sammensatt i dag, ble det ikke overflødig! Felles skjebne er som kjent felles trøst, så det var mye morsommere når det gikk på rattata for oss begge på laget…og forsåvidt de andre lagene. Det ble ikke en idyllisk liten pepperkakeby for å si det sånn!

Frokosten i dag: pepperkakehus!

Så bar det hjemover, og Yngve og Hilde var snille nok til å kjøre meg hjem, før de selv dro hjem til Drammen. Ingen liker en baksetesjåfør, så det ble hilde, som satt shotgun, som etter en times kjøring i feil retning fikk bemerke nettopp dette. Hjemme ventet en frossen familie på meg, og så feiret vi litt tidlig bursdag med kaker og presanger. Mamma hadde med seg det som var av julegodter som jeg ikke har fikset selv! Nydelig! For en helg!

I dag ville jeg lage en julebukk-dorullnisse. Jeg er ikke spesielt fan av julebukk jeg, det må jeg si, men siden jeg er såpass for Halloweens knask eller knep, så må jeg liksom si at dette er greit også. I diskusjoner rundt Halloween dukker gjerne julebukkene opp, som det typisk norske, mye hyggeligere motsykket, og det er kanskje ikke så rart at de blir nevnt. De stammer, i følge enkelte kilder, fra samme sted, og nei, det er ikke Norge. De har begge sitt opphav i godt voksne, mindre heldigstilte mennesker, som går fra dør til dør for å tigge mat og drikke. Og da skjønner du straks hvor det dreier seg om ja? Irland, og deromkring. Og om du tror at julbukken alltid har vært kvalmende søte fregnete nisser som synge rog fred på jorden, må du tro om igjen. Jeg ville naturligvis heller lage en utypisk julebukk, og lette litt etter info på nettet.

Nå sakser jeg uhemmet fra noen av google- resultatene mine.

«Denne romjulsskikken, å kle seg ut med julenissemaske og gå rundt på dørene, hvor man for en sang eller opplesning av et vers blir bevertet med julegodter – er ennå i bruk i Norge, og blir kalt ”å gå julebukk”. Som regel går man flere i følge, men dermed opphører også likheten med fortidens julebukker.
Ennå i det forrige århundre oppfattet folk julebukken (-geita) som et usynlig vesen som en viss tid før jul langsomt og gradvis nærmet seg gården og opptrådte som vokter over at juleforberedelsene gikk riktig til. Noe av det viktigste var å påse at alle fikk et nytt plagg til jul. Selve julekvelden kom den inn i huset, og mange steder ble den ansett som en deltager i ”Åsgårdsreiens” mangfoldige skare fra åndenes verden, som forlot gården trettende dag jul. Allerede her finner vi altså en gammel, uklar sammenheng mellom et mystisk, usynlig vesen som tiltvinger seg adgang til gården, og en slags julegave. En personifisering av julebukken i eldre tider gikk ut på at unge menn iførte seg et loddent teppe e.l. og holdt et kunstig geitehode med horn på en stang, ofte med et snor-arrangement som fikk kjeften til å åpne og lukke seg. Julebukken kunne også være svertet i ansiktet. Fra mange deler av landet har vi vitnesbyrd om at dette vesenet ble presentert som et skremsel for både voksne og barn. Den ville vite – likesom julenissen i nyere tid – hvem som hadde vært snille i årets løp. Fra andre kilder heter det at bukken gjorde alle slags hopp og sprang mens en sang ble sunget; derpå falt den ”død” om, men ble under alminnelig jubel ”levende” igjen så snart sangen var avsluttet.»

Wikipedia kan legge til disse imponerende faktaene

«En av de hedenske julelekene var julebukk. Julebukken er trolig en overlevering fra den tiden da man dyrket guden Tor, siden julebukken av og til ble utstyrt med en trehammer, og leken gikk ofte ut på at en død bukk ble levende igjen, slik som bukken til Tor ble.

Etterhvert som dyrkelsen av Tor ble mindre utbredt, og hold av geitebukker ble forbudt, forandret julebukken sin posisjon. På 1700-tallet var julebukken blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».»

Det siste der er ikke verst? Lurer på hvordan det ryktet ble skapt?

Og helt til sist havnet jeg på denne bloggen. Den var veldig morsom, og opplysende.

http://www.pinuplifestyle.com/forum/topics/creepy-christmas-characters?commentId=2346862%3AComment%3A2226331

Og her er min lille tolkning av julebukken.

Og … i morgen har jeg bursdag!

Kort blogg i dag. Hvorfor? I dag er det julebord med venner. I tillegg har jeg bakt kake til familiebursdagen i morgen. Og hatt julelunsj med Hanne og Steiner og tvillingene. Derfor.

Dagens dorull er den mest populære julemiddagen i Norge. Ikke ribbe, lutfisk eller pinnekjøtt. Pizza Grandiosa!