Sebolas

Dolokk Holmes likte følelsen av å gå på de tykke, røde teppene i gangen på det flotte hotellet. Han hadde aldri bodd her selv, men han likte at grunnen til det var fordi han bodde tre minutter unna, og ikke fordi han ikke hadde hatt råd. Det var et gammelt, flott hotell, og selv om det ikke hadde blitt nevnt med et ord i tidligere mysterier, hadde det ligget her hele tiden. Æresord.
Dr. Fanny var igjen på kontoret også i dag. Hvordan Lille Dorit hadde klart å bone alle gulvene på Godset med Delfiafett var for Dolokk Holmes et større mysterium enn noe annet for tiden, men Butler Donald hadde ikke blitt veldig begeistret. Nå gjemte den lille pøbelen seg under pulten til Dr. Fanny mens hun snakket videre på hullet i doktorens hode.
Dolokk Holmes banket lett på døren, og en eldgammel stemme kom fra innsiden. Den ba ham vente litt. Litt ble til litt mer, og snart hadde mesterdetektiven ventet en hel stund. Da banket han på en gang til, og døren for opp. Der stod det en bitteliten eldgammel alv.
– Skrumpemys? spurte Dolokk Holmes litt høyt.
– Ja, men du trenger ikke rope, svarte alven enda høyere. – Det er ingenting i veien med hørselen min. Så gjorde han en slags bevegelse som Dolokk tolket som at han skulle komme innenfor.
Inne var det veldig varmt.
– Jeg må ha det varmt, i min alder blir det gjerne slik. Den gamle alven snakket like sakte som han beveget seg og hadde fremdeles ikke rukket å lukke døren.
– Du vet naturligvis at listen over snille og slemme barn er forsvunnet, sa Dolokk Holmes da Skrumpemys hadde klart å komme seg bort til kjøkkenskapene. Han lurte på hvor lang tid det ville ta for den gamle alven å lage en kopp kakao. Dolokk Holmes hadde god tid, men han lurte allikevel.
– Naturligvis. Det er jeg som har ansvaret for den. Julenissen sjekker den to ganger, som du kanskje vet, men jeg går over den daglig. Snill og slem. Slem og snill. Verden er ikke så sort-hvitt, heldigvis, lo den gamle alven. – Jeg må finjustere den daglig. Dessuten er det ikke alt vi får med oss.
– Hvordan vet dere egentlig hvem som sover og hvem som er våken, spurte Dolokk.
– Det er en gammel myte bare. Kanskje det var vi som startet den, sa han mens han blunket sakte. Dolokk var redd han sovnet, men han fortsatte snart. – Det er uansett greit at barna tror det. Så er de snillere. I alle fall rundt jul, lo han.
Kakaoen var klar på et blunk. Mesterdetektiven forstod ikke hvordan det hadde gått til, men det var en deilig kopp kakao. Han hadde rukket å drikke opp sin før Skrumpemys hadde satt seg ned og tatt sin første slurk.
– Jeg liker å ta meg god tid, smilte han. – Og heller bruke energien min på ting som er viktige. Bare på den måten er det mulig for meg å gå gjennom den lange listen daglig. Om ikke vi finner listen snart, er jeg allikevel redd jeg kommer til å måtte stresslese den og kanskje overse noe.

Dolokk Holmes hadde samlet nok informasjon over de siste dagene til å finne ut hvem som ikke hadde noen grunn til å stjele listen. Samtidig hadde han også på et vis fått med seg hvem det var som absolutt kunne hatt godt av å få fingra sine i den berømte rullen med navn.

Nå har du fått alle hintene. Hvem har stjålet Julenissens liste? Du har til søndag klokken 17.00 til å svare.
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.

En ny dag og en ny dør på hotellet. Dolokk Holmes banket forsiktig på. Dr. Fanny hadde spurt ham om hvorfor han ikke bare hadde spurt alle de mistenkte på en dag, men mesterdetektiven hadde forklart henne at han trengte tid til å tenke over hva han så og hørte. Dessuten var det ikke var slik det funket. Ikke i år.
Dr. Fanny var tilbake på kontoret der lille Dorit gjemte seg for tiden. Hun hadde ertet på seg Kokka på godset i går. Hun hadde kommet løpende etter henne med smultringer flettet inn i håret. Dolokk skjønte ikke hvordan Dorit hadde fått det til, men han var mer imponert enn noe annet.

En ny alv åpnet døren. Først trodde Dolokk at han så rett på den samme alven som i går, men den dype basstemmen avslørte at han i dag snakket med en mann. En mannealv. Han innså raskt at håret også burde avslørt at dette var en annen.
– Hva kan jeg hjelpe deg med?
– Vildemar?
– Det er meg, svarte alven stresset og ba mesterdetektiven inn. Dolokk Holmes gikk rett på sak.
– Listen over snille og slemme barn er borte.
– Ja, Tirilill fortalte det i går, sa Vildemar bekymret. Dolokk så seg om på rommet. Det var nesten ingen møbler der, men gulvet var dekket av leker.
– Hvor er møblene dine?
– Jeg ble så stresset over nyheten om listen at jeg startet å lage leker med en gang. Vi må jo ha nok. Jeg er jo tross alt sjefen over lekene. Jeg aner ikke tallene på hvor mange vi trenger, men jeg frykter at vi er sent ute. En gang den var borte, hadde noen skrevet på sitt eget navn flere ganger, og det ble ikke oppdaget før det var for sent. Det var en liten pøbel som fikk alt han ønsket seg i stedet for en liten kullbit i strømpa som han egentlig fortjente. Den lille alven stresset rundt i skapene og skranglet med kopper og kakao. Det ble utrolig nok ikke noe søl, og snart fikk Dolokk Holmes smake dagens kopp kakao. Mens han slurpet den i seg beundret han de fantastiske lekene på gulvet. Så la han merke til at en del av materialene virket litt vel kjente.
– Har du laget alle disse lekene av møblene på hotellet?
– Javisst, men stort sett fra filt og kongler. Og mye mye skolelim. Dolokk Holmes visste ikke om han burde melde i fra til hotellsjefen, eller bare bli imponert. Lekene som lå på gulvet var utrolig detaljerte, og det varierte fra tinnsoldater til dukker og gyngehester og enda mer utrolige leker.
– Du har laget alle disse? Dolokk klarte ikke å styre forbløffelsen sin.
– Javisst. Det er jo jobben min, svarte Vildemar mens Dolokk plukket opp en ny gave og så imponert på den.
– Men hvordan lager man egentlig en Playstation 4 av kongler og ispinner?

Hvem har stjålet Julenissens liste?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.

Dolokk Holmes satt på kontoret sitt og stirret ampert på et julekort han hadde fått av Kjersti og Kolbjørn. Det var slik Dr. Fanny fant ham denne morgenen.
– Smakløst, akkurat som en kunne forvente, murret han.
– Hva, lurte Dr. Fanny. – Er ikke det et koselig motiv da?
– Pingviner og isbjørner har ikke noe med hverandre å gjøre, de bor i helt forskjellige deler av verden. Tenk å sende noe sånt. Også til en mesterdetektiv.
– Hva skal jeg gjøre med julegaven din da, sa Dr. Fanny lavt for seg selv.
– Hva? spurte Dolokk.
– Ikke noe. Her er gjestelisten du ba om, jeg går av gårde nå for å se til pasientene mine. Det var neppe tilfeldig at klokken snart nærmet seg det den pleide å være da Dorit kom innom en tur.

Dolokk studerte gjestelisten til hotellet. For et par dager siden hadde sleden til selveste Julenissen kræsjet der med hele følget hans, og nå bodde de alle på hotellet mens de ventet på at sleden skulle bli reparert, og enda viktigere: at Rudolfs nese skulle bli bra igjen så den kunne lyse vei videre. Mesterdetektiven grøsset da han tenkte på hva som ville skje med julen dersom de ikke fikk sleden i gang igjen.

Og midt oppi det hele var det altså et helt nytt mysterium. Den lange listen over snille og slemme barn hadde blitt borte. Hvem kunne ha tatt den? Dette var et mysterium av den sorten han var vant til å løse. Ikke slike med magiske reinsdyrneser. Så han bestemte seg for å avhøre de mistenkte. Men hvem var de mistenkte? Han så på gjestelisten på nytt. Det måtte være noen av julenissens alver. De som jobbet med gavene som skulle ut til barna hver eneste dag. De burde i alle fall kunne gi ham et spor.
Ganske snart banket det på dør nr 3 på Dorullby Grand Hotell og en liten alv åpnet døren
– Tirilill? Spurte Dolokk Holmes mens han forsøkte å ha tunga rett i munnen.
– Nesten, svarte alven med klirrende stemme. – Det uttales Tirilill, men jeg skjønner poenget ditt. Den lille alven smilte vennlig mot ham. Dolokk Holmes blunket to ganger og forsøkte å finne ut hva poenget hans hadde vært. Hun vinket ham inn på rommet og begynte å romstere litt med kopper og poser.
– Jeg skal komme til poenget mitt, sa Dolokk og latet som om han visste hva hun hadde snakket om.

– Listen over snille og slemme barn er forsvunnet, og vi lurer på hvem som kan ha tatt den. Tirilill mistet smilet sitt. Ansiktet hennes ble blekt.
– Det er jo en katastrofe. Hvordan skal vi da finne ut hvilke leker vi skal lage? Dette har vi virkelig ikke tid til nå rett før jul, sa hun og satte seg godt til rette i stolen sin med koppen sin. Hun grep muggen på bordet og pekte mot mesterdetektiven.
-Vil du ha en kopp kakao?
– Nei takk, svarte Holmes, jeg vil bare ha noen svar. Han følte seg barsk når han klarte å formulere slike svar. Som om han var med i en detektivnovelle til ni og seksti kroner. Cirka.
– Hvor ble listen oppbevart?
– Den lå i hanskerommet på sleden, svarte hun kjapt.
– Vet alle om dette?
– Det tror jeg, men jeg vet ikke. Alle vi i gaveavdelingen vet det, for vi trenger den jo innimellom. De andre har nok med sine oppgaver. Det er tre av oss fra gaveavdelingen med på turen forresten. Jeg er sjefen for sløyfer og papir.
– Er det første gangen den blir borte?
– Langt ifra. Det virker nesten som om allverdens bøllefrø kan lukte seg frem til den, lo Tirilill.
– Når fikk du vite at listen var borte?
– Kan det ha vært to minutter siden, svarte Tirilill og så opp på klokken på veggen.
Dolokk Holmes var skarp, men hun var muligens skarpere. Han takket for seg og gikk ut i korridoren.

Hvem har stjålet Julenissens liste?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet. Du kan se bilde av ukens premie HER.

Dorullby Grand Hotell pleide å ha stille dager i desember. Det ville ikke bli tilfelle i år. Da Hotellsjefen våknet opp av gårsdagens smell og så kaoset utenfor hotellet, hadde han åpnet dørene og gitt hver av de 24 nye ansiktene i byen hvert sitt rom. Det var første gangen han hadde huset reinsdyr, men han lo det bare bort og sa at det måtte da være en første gang for alt. Han innrømmet gjerne at han aldri hadde møtt snakkende reinsdyr før, men la til at litt magi måtte en forvente i julen. Han våget ikke engang å nevne det med den levende snømannen som lå på rom 15, for det friket ham egentlig bare ut.

Dr. Fanny gikk fra rom til rom og så til at tilstanden deres var stabil.
-For det meste ser det bra ut, sa hun til Dolokk. -Noen småkutt og slik, men fysisk har de det forbløffende bra alle sammen. Noen av dem hadde nok fått et sjokk, men det var bare å forvente. Det var allikevel ikke noe ikke en myk seng og nok varm kakao kunne fikse. Dr. Fanny la til at hun hadde satt pris på en advarsel om at Lille Dorit var tilbake. Hun hadde vært innom i dag for å låne en penn, og hun hadde ikke gått igjen på flere timer. Hun hadde hatt et helt år hun ville oppsummere for Dr. Fanny. Dessuten hadde hun visst gått en lang tur med parykken til grevinnen, med hundelenke og alt, så grevinnen var ganske sint på henne etter at hun hadde måttet sende sveisen sin til renseriet. Dorit følte seg tryggere på kontoret til Dr. Fanny akkurat nå.
– Heldigvis kunne jeg unnskylde meg etter hvert og gå og se til pasientene. Det er ikke så mye for meg å gjøre, men jeg liker å ha litt oversikt. De trenger ro nå.
Mesterdetektiven syntes det passet litt dårlig med ro nå, for han var sikker på at han hadde et nytt mysterium i hendene.
– Så flott at du hjelper til på denne måten, sa Dolokk til Hotellsjefen.
– Det skulle bare mangle. Ikke bare er det snart jul, men dette er jo også selveste følget til julenissen. – Når tror du sleden er i orden?
– Det er umulig for meg å si, beklaget Hotellsjefen. – Men de kan bli så lenge de vil. Jeg håper bare maten strekker til. Også håper jeg de finner listen sin, i alle fall nå som jeg er så snill, lo han.
– Listen?
– Listen over hvilke barn som er snille, og hvilke som har vært slemme, er visst borte.
Dolokk Holmes takket for informasjonen, og Hotellsjefen forsvant inn på bakrommet. Mesterdetektiven hadde visst møtt på enda et mysterium. Han kikket bort på Rudolf som stod litt for seg selv. Han kunne se reinsdyret konsentrere seg skikkelig, og da blinket nesen hans svakt rødt, men for det meste så nesen hans bare ut som en gåen lyspære. Hva var det som kunne ha skjedd med Rudolfs nese?

Rudolfs nese får vente litt. Hvem har stjålet Julenissens liste?
Når du vet svaret på ukens mysterium skriver du svaret i kommentarfeltet nedenfor. Ditt svar blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Du kan svare når du vil, gjerne flere ganger men husk begrunnelse. Svarfristen er førstkommende lørdag. Løsning og vinner publiseres på søndag. Det er også lov til å komme med en hyggelig hilsen i kommentarfeltet.

Denne ukens premier: Godteskål og juletre fra Tupperware, Grådyr julekort og nøkkelring med koselig julefigur.

I morgen er det jul! For meg er hele desember jul. Adventstaker og stjerner er naturligvis allerede fremme, men fra 1. desember er det full mugge med julemusikk, kalendere og mer og mer pynt i leiligheten. Så er det fullstendig slutt rett etter nyttår. 1. eller 2. januar er det ut og vekk og bort med alt. Jeg klarer ikke tanken på å komme hjem fra jobb etter juleferie og se juletreet stå der og minne meg på at det ikke er jul lenger. Det er nitrist det. Men det er lenge til. Nå er det på tide med den mest fantastiske tiden av året i en hel måned. Håper at alle er klare for mer moro med dorullnissene, for det er jeg…mer eller mindre… Litt stressa nå.

I går var jeg og Hanne og stilte ut varene våre hos Stasjonsbakeren i Ski.

Det ble en egen Grådyr-avdeling med bøker, klær, tegneblokker og julekort.
Bøkene ser du kanskje at har håndmalte forsider, så der får du både en bok og et bilde til barnerommet på en gang. Ringo, Bump, Bullit og Kee fikk alle pryde flere forsider hver seg, så hvorfor ikke samle alle?

Stasjonsbakeren i Ski altså; stedet du vil handle julegaver i år!

-Nyhekla dorulldukke!

Da var tiden her; tittelen på årets Dolokk Holmes-mysterium er klar for offentligheten. Årets historie starter om få dager, og den vil altså finne sted på Dorullsby eminente Grand Hotell. Hvem som dukker opp der og hva som skjer må du nok vente noen dager med å finne ut av, men du kan regne med å møte på 24 nye ansikter. Dolokk og dr Fanny er naturligvis tilbake i år også, og du skal ikke se bort i fra at flere av Dorullbys mer eller mindre prominente innbyggere får en liten gjesteopptreden. Så jeg håper at også du sjekker inn på Grand Hotell denne julen.

Reglene for årets julekalender er omtrent som de pleier å være. Les dagens kapittel av historien om Dolokk Holmes og mysteriene på Grand Hotell, og så svarer du på spørsmålet nederst på siden. Det er et mysterium i hver av de fire ukene frem til jul. Hver søndag, og julaften, trekkes en vinner som offentliggjøres sammen med dagens løsning.

Du svarer i kommentarfeltet. Dette blir ikke synlig for andre lesere før løsningen er publisert. Vinneren blir kontaktet så vedkommende kan få tilsendt premien sin. Det er fullt mulig å vinne mer enn én gang, da vinneren trekkes.

Reglene finner du også på siden om Årets julekalender, dersom du skulle glemme dem.

Velkommen, velkommen, til store og til små….

Innbilte meg at jeg ikke ville få flere Loot Crates jeg. Jeg trodde at tre måneder betydde tre måneder, men der tok jeg feil. Tre måneder betyr visst tre måneder av gangen. Fornyer seg selv dette abonnementet. Flott. Det betyr at det dumpet ned en ny boks med overpriset ræl denne måneden også. Jeg ser at folk elsker denne månedens pakke på facebook, men jeg skjønner ikke helt. Månedens tema var Combat, og dette var det jeg fikk.

Et par solbriller med hjelmen til Shredder på. Jada jeg liker Turtles, men dette var bare noe jalla greier fra Nickolodeon butikken. Man kan jo ikke bruke disse?

Ei sur lita kjerring.

Magneter av den sure lille kjerringa og vennene hennes…eller fiendene hennes, hvem bryr seg, de var bare stygge.

En Mockingjay-nål. Ok, denne var fin, men jeg er ikke egentlig så fan av Hunger Games.

Til- og fra-lapper. Yay. Takk. Sånt er vrient å få tak i.

Søppel.

-Men hva med esken, tenker du. -Du pleier å like esken.

Jeg likte esken.

Dessuten inneholdt den en ting til som jeg hadde tenkt til å kjøpe til Sten til jul, så det var jo veldig spesielt da. Men det blir ikke ytterligere tre måneder.

Det går unna i Dorullby for tiden, men det er ikke mer travelt enn at jeg også får sett på en serie på Netflix. For å holde litt jovial julestemning ser jeg Scream. Skrik var den første skikkelige skrekkfilmen jeg så, og den skremte meg vanvittig. Hele klassen så den i friminuttene på videregående, og allikevel var jeg livredd. Oppfølgerne våget jeg meg til å se på kino, og de ble egentlig bare morsommere jo lenger ut i serien man kom. Da fireren kom for et par år siden var jeg usikker på om jeg turte å se den, for jeg har sluttet å se på skumle ting egentlig. men fikk mannet meg opp sist Halloween og storkoste meg, de er jo bare artige. Nesten.
Serien er litt annerledes, men det er fortsatt litt metahumor. For eksempel sier en av karakterene at det ville være umulig å lage en slasher TV-serie, og forklarer hva som i så fall måtte til for å få det til å fungere. Så langt har han hatt rett. Jeg venter litt på at de skal forklare reglene ordentlig, men det kommer vel. Jeg liker også at de disser Pretty Little Liars innimellom. Storyen er så langt mer spennende enn i filmserien, og stemningen er en blanding mellom Skrikfilmene og Dawsons Creek. Det er rett og slett den første serien jeg har likt ordentlig på lenge. Anbefales.

Renate sa hun avslørte morderen ganske tidlig, men jeg vet ikke om jeg har gjort det. Jeg har jo litt teorier, men jeg synes det er lettere å løse Dolokk Holmes-mysteriene. De er ikke så blodige heller.

Men han ser da klar ut for en ny sak snart!

… Da mener jeg ikke å vente i halvannen time på drosje i regi av NSB, grunnet signalfeil. Det har saktens skjedd før. Men da jeg omsider kom frem dit jeg skulle fikk jeg lov til å skifte bleie! En ordentlig overfylt bæsjebleie! Sten stod og brakk seg på do, mannemannen som han er. Selv syntes jeg det gikk overraskende greit på tross av at jeg syntes det var mer motbydelig enn hva jeg trodde det skulle være. Ikke alltid man blir overrasket begge veier på en gang, men det er vel det som er magien bak babyavføring.  

Har en passende dorullnisse på lur, som jeg synes oppsummerer dagen. 

(Må innrømme at jeg synes dorullnissene har blitt hakket mer avansert siden Mr Hankey første året.)