Pingviner og tog

For en deilig dag. Siden det er ferie var det lett å stå opp tidlig. Av sted dro jeg for å jobbe litt. Denne gangen på en konsertforestilling jeg skal ha med tre blåsere. Musikken er komponert rundt en historie jeg har skrevet, og det er skikkelig imponerende å høre på. Både musikere og komponist er fantastisk dyktige og jeg er så glad for at jeg får være med på dette. Musikerne ønsket å lage en forestilling og trengte en historie, og spurte Sten om han kjente noen som likte å skrive. Resten er historie.

Historien handler om tre pingviner som drar ut i verden fordi de er lei av hvitt og kaldt.
Vi håper på å få dratt rundt med forestillingen og opptre for barn opp til tredjeklasse. Jeg lager også et pedagogisk, kreativt opplegg som lærere kan jobbe med i etterkant av forestillingen, dersom vi skulle være så heldige å bli snappet opp i Kulturell Skolesekk. Noe vi burde bli, for denne forestillingen blir bra.

Målet er også at dette skal bli en barnebok, men historien i boken og i forestillingen er ganske forskjellige. Moralen er det samme og de opplever mye av det samme, men bok og forestilling er såpass ulike ting, at mye blir ulikt allikevel. Det er veldig spennende å jobbe på denne måten, der den samme historien fortelles på ulikt vis.

Det var deilig med et lite avbrekk fra å sitte på dataen min og skrive på den andre boken. Senere på kvelden har jeg lært Sten å spille både Kubb og Boccia.

Ah… deilig med tusen dager ferie!

10461321_701780289907212_8123664138818716043_nPasser jo bra å jobbe med pingviner nå som det er pride-uke også.

Dorullnisser på charter – Hotellfrokost

CharterFrokost

«Vi er endelig fremme i deilige Syden. Hotellet er rent og pent, men pressen på rommet får heller ikke grilldressene våre slette og fine. Språket er lett å forstå her i Syden. Det minner veldig om det de snakker på Systembolaget i Strømstad. Frokosten her er fantastisk. Vi har heller ikke glemt at det er lov å kose seg litt når man først er på ferie, så her er det lov med paraply inne til frokost.
Skriver mer snart.

Kjersti og Kolbjørn»

Dagens dag

[Cue intro]

Dette er sebolas.com, og her er høydepunktene fra dagen i dag.

Etter å ha blitt hjernevasket av TV-shopkanalen Tvins, under et opphold i Gøteborg, mottok Sten (36) og Sebastian (34) i dag en pakke som inneholdt damprengjøreren H20X5+, et navn som ikke ble forkortet i raklamen, men heller ble sagt med stor hyppighet som nærmest minnet om hypnose. Reklamen lovet at skitt og møkk skulle bli blåst vekk, og paret vile forsøke seg på både den forsømte markisen over terrassen, men også stekeovnen. Stekeovnen ble vist i reklamen der skitten formelig rant av glasset i døren. Markisen var mer et artig prosjekt for å bevise hva denne maskinen faktisk kan gjøre.
– Noe vi fremdeles er usikre på, legger Sebastian til. – Stekeovn og markise var ikke to av tingene den dugde til, og vi er glade for at det er 30 dagers åpent kjøp. Takk, Tvins.com.
2015-06-25 11.47.28

I et senere prosjekt i dag har Sebastian (fremdeles 34) begynt å rydde i husets skuffer. Slik skjer når man har ferie og egentlig har planer om å jobbe med boken sin, hevder Sebastian.

[Cue outro]

20 år senere

Jeg kjente hjertet hoppet over et par slag i stad da jeg oppdaget at Pocahontas har 20-årsjubileum. Men når jeg tenker meg om var jeg ganske ung da den kom, så det gir egentlig litt mening når jeg tenker meg godt om. Men sjokket kom uansett. Så for å jobbe meg gjennom sjokket over hvor gammel jeg faktisk er måtte jeg lage en dorullnisse i anledning jubileumet.PocahontasJeg har alltid likt Pocahontas. Jeg har alle samlekortene, de fikk jeg på gamlemåten, ikke noe internett. Jeg hadde alle samlefigurene. Alle dukkene, Alle Disney on Ice-lekene og mye mer. Jeg holder jo på slik fremdeles, så akkurat dette forteller ikke noe om alderen min. Det at historien ikke stemmer så veldig med den sanne fortellingen er ikke så nøye for meg. Jeg foretrekker artige dyr, magiske kompass og snakkende trær fremfor en hvilken som helst historie fra virkeligheten.

Tror jammen aldri jeg har blitt truffet såpass hardt av Så Gammel Jeg Er-toget. Hva får deg til å føle deg gammel?

Typisk Lars

– Hei, sa Lars da han ringte. Er dere opptatt i morgen?
– Nei, svarte jeg, vi var jo ledige stort sett hele dagen.
– Har dere lyst på middagsbesøk?
– Sten, har vi lyst på Lars og Solena til middagsgjester i morgen?
– Jada, svarte det fra stuen.
– Ja, det blir hyggelig, sier jeg inn i røret.
– Fint, svarte Lars selvsikkert. Da kommer vi i sekstiden. Mamma, svigermor og svigerfar blir også med.
Så la han på.

Historien er en smule overdrevet, men ikke mer enn en smule. Kortet ned litt kanskje. Og det er så hyggelig med gjester. Og så deilig at folk tør å invitere seg selv. Jeg håper det blir mye av sånt fremover nå som de også bor i Ski. At man kan ringe på uanmeldt hos hverandre og komme inn på en kopp kaffe. Aktiviteter som legges i mappen merket «Småbyidyll».

2015-06-21 19.13.41 HDR

 

Apropos: Her er et bilde av Sten som ble venner med ei due i Gøteborg.

Retur

I dag går turen hjemover. Med tusen kosedyr og enda mer ostepop. Vi har hatt en mer aktiv tur til Gøteborg enn vanlig. Vi har ikke gått så mye i butikker, men foruten Liseberg har vi vært på en fotoustilling, som var veldig bra. Den het Framing Bodies, og anbefales om du er i byen. Det er portretter tatt på ulikt grunnlag, av ulike mennesker og skjebner. 

Resten av galleriet var fyllt med gamle malerier, skulpturer og installasjoner. De var ikke like interessante. Sten syntes det var gøy å se kjente malerier på ånkli, men jeg syntes det var morsomere å lese det pisspreiket som stod ved siden av. En installasjon var et bordtennisbord malt hvitt. Racketer og baller lå på en hylle, så det var bare å sette i gang om man ønsket. Teksten ved siden av fortalte at dette verket utforsker sportens regler, og ofrer, samtidig som den undersøker lagånd og spilleglede…eller noe sånt. Det blir så dumt at det knapt kan beskrives. 

Etter dette ranet vi en bank. På Gøteborgs escaperoom skulle vi nemlig ta oss inn i en bank og stjele en diamant. Med tre minutter på overtid klarte vi det. 

Resten av dagen gikk med på å geocache. Jeg har krøpet under en bru og gravd i bed, grafset inni en flaggstang og befølt en statue av Charles Lindberg, bare for å finne nye poster.  

      

Også fant vi bubbies! Deilig innpakket is. Vet ikke hva det var helt, men det var godt. Minnet om litt seig marsipan rundt isen.  

 

Grabba Elsa

…död eller levande.

Alt var stengt i Gøteborg i går. Det virket i alle fall slik. Så vi booket om, og tok turen til Liseberg i går i stedet. Hverken Sten eller jeg er noe for karuseller og opp-og-fort-og-rundt-og-rundt, men vi liker alt det andre. Derfor går vi alltid hjem igjen med en god del bamser. sten er god på skeeball og jeg er ikke så dårlig på jukeboxen. Derfor har jeg med en stor haug småfrosker og han stiller med en større haug alien-blekkspruter det står bananas på. Men i går oppdaget jeg at det var kommet en ny kanin. Før har man bare kunnet vinne gutten og jenta, og de har vi, men nå hadde de også bamser av den hvite med ulike øyefarger. Det ble dagens mål, vi skulle ikke derfra uten den. Jeg trodde i alle fall at det ble dagens mål, men det var før jeg oppdaget grabbemaskinene fulle av Frozen-bamser. Desverre var det ikke bare jeg som oppdaget dem. Jeg har aldri stått i så mye kø ved grabbemaskinene. Det virket som om hele Liseberg skulle ha en Elsa, Sven eller Olaf. jeg skulle ha en Elsa eller en Sven, og ville ikke gå før det. Helst Sven. Rundt maskinene stod det alltid mange og fulgte med. Hver gang den glapp bamsen sukket, stønnet og uffet folk. 

Etter flere timer og en skummel sum svenske kroner hadde jeg fremdeles ikke klart det. Den lille drittungen og mora hans som to ganger snek foran meg i køen hadde armene fulle. Flere unger gikk hylende, slående og sparkende fra maskinen tomhendt. Det var allikevel på tide å gå. Vi hadde hatt det hyggelig, spist deilig mat og vunnet masse bamser. Min nye nemesis, grabbemaskinen, som en gang hadde vært min allierte i jakten på tøydyr, fikk vinne denne runden. Det hjalp lite hvor godt grep det så ut til at den hadde på bamsene, de glapp ut av kloa før den nådde målet uansett, og det var likt for alle. De med armene full må ha brukt latterlige summer. Slik som jeg.
Men er man fiksert nok på noe… 
Jeg gikk forbi en av maskinen på vei ut. Og jeg måtte. Jeg kastet inn en neve tiere og grabbet i vei. Og Sven ble stadig kastet nærmere hullet. Men han glapp stadig. Til slutt hang han med hodet oppi hullet, men ville ikke ned. Så begynte jeg å grabbe rumpa hans og han vippet stadig nesten oppi. Fantastisk frustrerende. Damen bak meg prustet og peste og håpet jeg snart gikk, så hun kunne tippe ham over kanten. Det måtte ikke skje. En ny bunke tiere inn i maskinen. 

Vipp. Vipp. Vipp. 

Pust. Pes. 

Vipp. Grabb. Velv. 

Pruste. Gispe. 

Vippe. Vippe. Tippe! 

Sven ga opp kampen og deiset nedi sjakten. Lampene blinket. Det ulte. Alle kunne se at jeg var en av dem som hadde klart det. Jeg tror folk klappet og jublet og bar meg på gullstol, men det kan ha vært mest i mitt eget hode. 

   

 Jeg har drømt om Elsa i hele natt…

AirBnB Gøteborg

Sten har akkurat tilbragt sine tre kvarter i dusjen, og før det har han gjemt fjernkontrollen til fjernsynet, så jeg måtte sitte og se Say Yes to the Dress. Nå skal vi straks ut på eventyr i Gøteborg. Planen i dag er å gå på en fotoutstilling, prøve et escaperoom, og se oss om i nye deler av byen. Vi bor ikke der vi pleier, og jeg har litt blandede følelser rundt akkurat det. Leiligheten er søt og verten var veldig koselig, men denne lange gaten vi bor i er ganske sjarmløs. Heldigvis er den nokså sentral, så vi trenger ikke å gå lenge før vi er ca i sentrum. 
Leiligheten er mye mer personlig enn hva vi er vant til å leie. Skapene er fulle av klær og badet er fullt av personlige hygienesaker. Det føles litt rart å bo her, men det er jo som sagt en koselig leilighet utover det. Usikker på om sikringskapet hadde blitt godkjent i gamlelandet. 

  

Dorullnisser på charter – Avreise

DSC_1457

«I dag stod vi tidlig oppfor å unngå køkjøring. Vi hadde også passet på å ta en dag tidligere fri fra jobben. Det må ha vært lurt, for det gjorde visst alle andre i Norge også. Turen inn til flyplassen tok knappe seks timer og femogførti minutter. Det var tungt å stå opp så tidlig for vi hadde brukt kvelden i går på å forsøke å stryke grilldressene, og gjøre dem klare til turen. Med oss i kofferten har vi også med noe knekkebrød og brunost, for magen til Kolbjørn blir så lett guffen i møte med ny og annerledes mat. Nå er vi straks fremme ved flyplassen og han har allerede begynt å svelge innpå med Idoform. Om få timer letter vi og setter kursen mot deilige Syden. Gleder oss til applausen idet flyet mot all formodning lander trygt også denne gang.

Kjersti og Kolbjørn»

Blåtur

I kveld er det sommeravslutning med jobben. Da blir det hæla i taket med Pepsi Max. Jeg er ikke så veldig fan av akkurat den brusen, men det var nå den som står i kjøleskapet og jeg orker ikke å være så komplisert som jeg egentlig er. Så da godtar jeg den brusen som står rett foran nesa mi. Vi skal på blåtur med jobben. Det vil si, jeg aner ikke hva eller hvor vi skal, og veldig få andre gjør det heller.

Det kan bli artig.

Eller ikke. Men jeg  orker ikke å være så komplisert som jeg egentlig er, så jeg velger å tro at det blir gøy. Jeg får sushi, så kvelden er uansett reddet. Med mindre vi skal danse salsa.

I morgen sitter vi atter på toget mot deilige Gøteborg. Endelig har Liseberg åpnet, så denne gangen skal vi faktisk dit. Vi skal endatil bo rett ved. Den leiligheten vi vanligvis bor i er utleid nå, så jeg måtte finne en ny. Den ser veldig hyggelig ut også, så det blir spennende å se. Det er jo så mye hyggeligere enn å bo på hotell.

Skjermbilde 2015-06-18 kl. 16.55.31
Sten er også på sommeravslutning med jobben. Selvom han jobber her hjemme. Uten kollegaer. Litt usikker på hva han driver med. Men jeg orker ikke å være så komplisert som jeg egentlig er, så jeg velger å tro at han er ute og kjøper en gave til meg.