3.desember – løsning

Hvem stjal ordførerkjedet?

Sjåføren Butler Donald er tyven. Ingen har sagt at smykket var i posen. Ingen har nevnt bilen engang. Donald fant motvillig frem smykket da han ble konfrontert med dette. Han fortalte så at han ville ha det på seg på kostymeballet, for med en så flott detalj ville han helt sikkert vinne førstepremien. Han fikk ofte høre at han var lik ordføreren, og det tok han som en kjempekompliment, så kjekk som ordføreren var! Ordføreren rødmet lett og sa så at han hadde gode og dårlige nyheter. Den gode var at han skulle få låne smykket til ballet. Den dårlige var at han var dommer og at han så langt lå litt dårlig an til førstepremien, i alle fall.
På døren utenfor kontoret fant Dolokk Holmes noe veldig merkelig. Det var en utklippet bokstav. Det virket som om den var lagt der kun til ham. Han våget ikke nevne noe til Dr Fanny, for det hele virket bare rart. Kanskje hun ville tro han tullet. Han la den i en liten konvolutt inne på skrivebordet sitt.

2014-12-04 11.03.27

Dolokk Holmes – 4. desember

 

 

4. desember er her, godtfolk. Og det betyr lite annet enn at det er bursdagen til den kinesiske kunstløperen  Guan Xueting, så vi åpner like gjerne bare dagens luke av:
dolokktittel
Der finner vi jammen meg gamle Tante Toa! Med dorullator og alt!

2014-12-04 10.46.13

Det duftet av nybakte kaker og grønnsåpe i stuen til Tante Toa og minnet Dr. Fanny på at hun ikke hadde startet med julerengjøringen ennå. Det var lenge siden Dr Fanny hadde vært tilbake i Dorullby nå, så hun hadde vært snar med å besøke sin gamle tante. Gamle Tante Toa var ikke like klar i toppen lenger, men her var allerede noen julekuler og glitter oppe. Dr. Fanny så bort på Dolokk Holmes og lurte på om han brydde seg om slikt. Antakelig ikke. Det varnok hun som måtte stå for julestemningen på kontoret også. Han så på henne og smilte med smuler i munnviken. Dr. Fanny rakte seg mot kakefatet og forsynte seg med et stykke dorullekake.

Idyllen ble brudt av lyden av krangel som kom utenfra.
– Nyhekla dorulldukke, utbrøt Dolokk før de kom seg opp av sofaen.
Dr. Fanny tok opp kåpen sin og børstet bort litt skitt fra gulvet, Dolokk gjorde det samme med den snasne hatten sin. Vel ute fant de Kjøpmannen på Domus. Han kranglet med Butleren til grevinnen og Frøken Hylse utenfor Domus.
– Noen har stjålet alt vaskemiddelet mitt! Rett fra pallen!
– Vel, det var ikke meg, hvinte frøken Hylse
– Hvordan våger dere? Butleren var like ute av seg. – Som om grevinnen trenger å stjele vaskemiddel!
– Jeg har da råd til å kjøpe mine egne stykker grønnsåpe jeg også, makan! Frøken Hylse var nesten rød i ansiktet.
Butleren pekte mot Kjøpmannen på Domus.
– Kanskje er du du selv som har stjålet det? Svindel!
– Aldri! Jeg har stått bak disken helt siden pallen ble levert her i dag tidlig! Kjøpmannen på Domus var bestemt.
– Jeg kommer nettopp fra klesbutikken, jeg har brukt morgenen på å finne det perfekte juleslipset, argumenterte Butleren.
– Og jeg har forsøkt å lage snøengler på engen i flere timer. Det er ikke så lett når man knapt er mer enn en dorull, så det har tatt litt tid. Frøken Hylse ble litt forlegen i løpet av forklaringen sin.

– Ta det med ro alle sammen, sa Dolokk. – Jeg vet hvem som tok det. – Gjør du, Dr. Fanny?
Dr. Fanny nikket.

Hvem er grønnsåpetyven?

Du svarer i kommentarfeltet under. Kommentarene blir ikke synlige for andre før dagen etterpå, når rett svar er avslørt. Skriv ned hvem du tror synderen er/hva som har skjedd i dagens mysterium. Skriv også hvorfor du tror dette.  Du har til klokken 17.00 dagen etter til å gjette. Øvrige regler finner du i linken øverst på bloggen. Lykke til!

Dagens premie som blir lagt i potten som trekkes førstkommende søndag:

lp-6Usmakelige/artige julekort til dine usmakelige kamerater/folk med litt humor. Motivet er fra tidligere julekalender.

Dolokk Holmes – 3. desember

 

 

 

 

Allerede tredje desemberdag. Håper folket er mer i rute med julen enn hva jeg er. Dagens juleforberedelse e rå male innsiden av garderobeskapet så vi skal ha plass til juletreet (alle klærne ligger der hvor treet skal stå). Men nå e rdet på tide med dagens episode av:

 

dolokktittel
Og bak dagens luke er vi så heldige at vi finner Ordføreren
3.des

Dolokk Holmes og hans nye assistent var omsider kommet frem til Dorullby. Dr. Fanny hadde sett Holmes hjerne i aksjon og var nå overbevis om hans geni. Så selv om de hadde kommet ut litt skjevt til å begynne med, var begge nå overbevist om at dette var begynnelsen på et flott kompaniskap.

På stasjonen hadde selveste ordføreren møtt opp for å ta dem imot. De forstod begge at han hadde et nytt mysterium til dem. Og han rakk knapt å ønske dem velkommen før han begynte å bable i vei om hva som hadde skjedd.

Ordførerens kjede var vekk. Han hadde tatt det med seg inn i limousinen i en vanlig bærepose fra kolonialen for at det ikke skulle vekke oppsikt. Han skulle ha det med seg hjem så han var sikker på å ikke glemme det når han skulle være dommer på kostymeballet på lørdag. Nå var det borte og han var svært frustrert.
– Har du snakket med noen om tyveriet? Dr. Fanny rakk å stille spørsmålet før Dolokk.
– Nei, ingen. I bilen min var det frøken Hylse og jeg. Også sjåføren da naturligvis. Jeg har fått låne grevinnens butler Donald. Hylse satt fremme med sjåføren. Da vi stanset ved en beninstasjon byttet vi alle på å gå på do og kjøpe boller og kaffe, og begge to var alene ved bilen på et tidspunkt. Det var da vi kjørte derfra jeg oppdaget at smykket var vekk.
De fikk tilkalt både sjåføren og deretter frøken Hylse. De ble avhørt hver for seg.
– Ordførerens kjede er forsvunnet, vet du noe om det? Dolokk Holmes gransket sjåføren, Butler Donald, nøye.
– Jeg har ikke tatt det. Jeg visste ikke engang at det var i bilen. Jeg trodde det var mat i den posen, svarte sjåføren.
Det samme spørsmålet ble stilt frøken Hylse, som stammet usikkert.
– Jeg aner ikke. Er det verdt mye penger? Jeg mener, hva ville man kunne få for noe slik? Jeg vet i alle fall ikke hvor det er.

Dolokk og Dr. Fanny snakket omtrent i kor da de forklarte ordføreren hva som hadde skjedd. Så kunne ordføreren fortelle at han med glede kunne overrekke nøkkelen til det nye kontoret.

Hvem stjal ordførerens smykke?

Du svarer i kommentarfeltet under. Kommentarene blir ikke synlige for andre før dagen etterpå, når rett svar er avslørt. Skriv ned hvem du tror synderen er/hva som har skjedd i dagens mysterium. Skriv også hvorfor du tror dette.  Du har til klokken 17.00 dagen etter til å gjette. Øvrige regler finner du i linken øverst på bloggen. Lykke til!

Dagens premie som blir lagt i potten som trekkes førstkommende søndag:

2014-12-03 10.11.50
En fin liten julepresang fra Tupperware til å henge på juletreet. Den kan åpnes og fylles med nesten hva du vil… så lenge du vil fylle den med noe lite.

2. desember – løsning

Hvem stjal fra passasjerene på toget?

Konduktøren! Det skulle slett ikke være konduktører i disse vognene. Det var bare tyvens kostyme. Frøken Rulla og de andre fikk tilbake det de hadde blitt frastjålet og tyven ble pluket opp av det lokale politiet ved neste stasjon. Dr. Fanny ble ganske så imponert og slo seg til ro med tittelen mesterdetektiv. Det skulle bli riktig så spennende å arbeide med ham i tiden fremover, hun innrømmet det lett, men kun inni seg.

Dolokk Holmes lot henne få lese brevene. Hun løste lekende lett saken om julepynten, og hun virket nesten like spent som mesterdetektiven selv på saken om den forsvunne Dorullnissen.

1. desember – løsning

Her kommer løsningen på gårsdagens mysterium. Pass på å lese mysteriet før du du leser løsningen her. De av dere som svarte riktig er med i trekningen på ukens store pakke med gaver. Løs flere mysterier for å øke vinnersjansene.

Hvem var det som stjal julepynten?

Frøken Klosetta. Og hør her. Hun har satt fyr på det. Hvorfor skulle det ellers være fyr på peisen hennes denne forferdelig varme dagen? Hun innrømte senere tyveriet og at hun ødela pynten. Etter at hun tilstod dette, kom hun også frem med en stor eske ny juletrepynt som hun hadde laget selv. Hun hadde håpet på en stjerne i boka hos ordføreren når hun reddet julen med en ny eske julepynt. Det var blandende følelser hos ordføreren, men til syvende og sist hadde han blitt smigret nok til å la henne bli.

– Altfor lett, tenkte mesterdetektiven for seg selv. -Men denne saken om den forsvunne Dorullnissen, den ville nok bli spennende å bryne seg på, tenkte Dolokk Holmes der toget tøffet videre i snøværet.

Dolokk Holmes – 2. desember

Alltid veldig gøy når så mange dukker opp og er med på moroa. Fortsett å dele på facebook og si til vennene dine, jeg setter utrolig stor pris på det. Nok om det, det er på tide å åpne dagens luke  i:

dolokktittel
Og bak luke nr 2 finner vi mesterdetektivens assistent, doktoren. Selveste Dr. Fanny 2.desember

Toget hadde stanset ved en ny stasjon, men vår helt Dolokk Holmes hadde ikke merket stort til det. Han snorket lavt under hatten sin. Inn i vognen hadde det kommet en ny passasjer gjennom de oransje dørene, og nå børstet hun av en del snø fra hatten. Selv om den lange vognen var full av tomme seter, hadde valget falt på setet rett overfor Dolokk.
«God morgen, mesterdetektiv» sa hun med et lite kremt. Hun var tydelig skuffet over at han ikke hadde merket at hun nærmet seg.
Dolokk kvakk til og så rett inn i et strengt ansikt under et rødt hår..
«Nyhekla dorulldukke, du skremte meg!» utbrøt han.
«Vi passer vel på språket i en kvinnes nærvær», minnet damen ham. Dolokk beklaget kort. En konduktør kom og ba om å få se billettene. De viste begge frem hver sin billett før han fortsatte ned rekkene av seter.
«Dr. Fanny, antar jeg?» Dr. Fanny nikket.
«Og De er den berømte mesterdetektiven Dolokk Holmes». Det var ikke et spørsmål.
«Mesterdetektiv. Selv om De er helt nyutdannet i forrige uke. Imponerende».
«Jeg hører sarkasmen din, men tar komplimenten» Dr. Fanny la merke til at Dolokk så på noe annet selv om han pratet med henne. Hun snudde seg og så en ung kvinne han gjenkjente som Frøken Rulla fra ordførerens kontor. Hun gikk og løftet på andres vesker og bagasje og unnskyldte seg.
«Jeg har en test til deg, unge Dr. Fanny. Jeg vil se om du strekker til som assistent til en MESTER-detektiv. Det er begått tyverier på toget». Dr. Fanny ble overrasket over den eplekjekke tonen.
«Hvordan vet du….»
«Du har til neste stasjon å finne ut hvem det er, så vedkommende ikke kan stikke av»
Dr. Fanny så på ham. Var han virkelig så god? Hadde hun tatt helt feil? I neste sekund fikk hun bekreftet fra hysteriske passasjerer på toget at det faktisk var begått flere tyverier.

Hvem er denne tyven Dolokk snakker om?

 

Du svarer i kommentarfeltet under. Kommentarene blir ikke synlige for andre før dagen etterpå, når rett svar er avslørt. Skriv ned hvem du tror synderen er/hva som har skjedd i dagens mysterium. Skriv også hvorfor du tror dette.  Du har til klokken 17.00 dagen etter til å gjette. Øvrige regler finner du i linken øverst på bloggen. Lykke til!

Dagens premie som blir lagt i potten som trekkes førstkommende søndag:
2014-12-02 15.09.29
En festlig snømannflaske fra Tupperware. Med hull til sugerør. Fantastisk!

 

Dolokk Holmes – 1. desember

God første desember! Nå starter vi opp årets dorullnissekalender. I år tar vi turen til en by bebodd av dorullnisser, men kun én Dorullnisse og han er i tillegg forsvunnet! Det er klart for første episode av:dolokktittel
Og bak luke nr 1 finner vi ingen ringere enn mesterdetektiven selv; Dolokk Holmes!

1.desember
Mesterdetektiv Dolokk Holmes lente seg godt tilbake i togsetet. Han hørte de tunge oransje dørene til vognen lukke seg, og han slappet godt av. Oransjefargen minnet ham på at hit kom det ingen konduktører, så han kunne sitte uforstyrret og tenke på mysteriumet i brevet.

Det var i går han hadde fått brevet fra ordføreren i Dorullby, og han hadde straks bestemt seg for å dra hjemover igjen. Han hadde vært under opplæring i Flushing, Queens, men hadde kunnet avslutte tidlig grunnet sin brilliante hjerne. Han var nå en lisensiert privatdetektiv. Og mysteriene lot altså ikke vente på seg. Det første og mest alvorlige mysteriumet handlet om selveste Dorullnissen. Ingen hadde sett noe tegn til ham på lenge, og nå var det ikke lenge igjen til jul. Det var for lite spor i brevet, så dette måtte vente til han kom hjem til Dorullby.
-Nyhekla dorulldukke, dette blir spennende, sa han til seg selv.
Det andre mysteriumet hadde han allerede løst:

«Det skjedde for en god stund siden, det må ha vært rundt 15. oktober, jeg husker det fordi det var forferdelig varmt hele den uken, svært ulikt oktober. All den gamle julepynten til treet i rådhuset ble stjålet! Jeg hadde funnet det frem for å begynne å børste støv av de gamle papirlenkene i litt god tid før julestria. Men alle papirhjertene, papirenglene og snøfnuggene av kartong var borte. Tre kontorarbeidere var de eneste som hadde nøkkel til kontoret det stod på, så det måtte ha vært en av dem. Samtlige hadde flørtet med meg hele uken, så det ble litt rart å dra hjem på besøk til dem. Frøken Rulla hadde vært inne og bakt til meg hele dagen, og jeg fikk deilige bevismuffins. Frøken Hylse hadde strikket på et fargesprakende skjerf i for tidlig julegave til meg, så det fikk jeg hos henne. Og til slutt ble jeg invitert inn foran en knitrende peis hos Frøken Klosetta og hørte henne spille gitar og synge en sang hun hadde skrevet til meg. Jeg må innrømme at jeg ble svært smigret av alle tre, men det føles som om en av dem må ha løyet for meg. Hjelp meg. Jeg vil nødig sparke feil jente, og de er alle så dyktige.»

Utenfor togvinduet var det begynt å snø. Store tunge flak traff ruten. I morgen ville toget være i Bakerloo og Dolokks nyansatte assistent ville komme på toget. Dolokk lukket øynene og innrømte for seg selv at det ville bli spennende å møte sin helt egen assistent.

Hvem stjal julepynten?

 

 

Du svarer i kommentarfeltet under. Kommentarene blir ikke synlige for andre før dagen etterpå, når rett svar er avslørt. Skriv ned hvem du tror synderen er/hva som har skjedd i dagens mysterium. Skriv også hvorfor du tror dette.  Du har til klokken 17.00 dagen etter til å gjette. Øvrige regler finner du i linken øverst på bloggen. Lykke til!

Dagens premie som blir lagt i potten som trekkes førstkommende søndag:unnamed-1Tupperware pepperkakeformer – perfekt til minst ett av syv slag!

Lille Solrud

Jeg er på kjøret igjen.

Miniatyrkjøret denne gangen. Neida, jeg er jo ikke ferdig med Lego, det er ikke det jeg sier, men nå er det miniatyrer på gang.

Det begynte med at vi syklet oss bort i Danmark. Vi fant ikke det vi lette etter, men vi fant en finne, og det kan mange ganger være minst like bra! Denne eide en antikvitetsbutikk med så mange gamle leker at jeg nesten gikk i bakken. Men antikviteter er dyrt, og selv om de ble solgt ut billigere  fordi hennes avdøde mann var den som hadde hatt kontroll på lekene, ble det fort nok summer. Selv om det var han som hadde hatt mest peil på lekene fikk vi nok historier til at i alle fall jeg holdt interessen oppe en god stund uansett. Sten er jo interessert i alt, så han fikk nok med seg mer enn meg mens han gjemte seg for de utstoppede dyrene.

Blant skattene jeg fikk med meg, var det en rekke gamle hus. De er klippet ut fra gamle ukeblader. Som den finske enken kunne fortelle var det slik at man klippet ut disse, limte dem på kartong og monterte dem sammen med sin far. Jeg ble så glad av dette at jeg måtte ha dem, til hennes store overraskelse. Det kunne nesten virke som om disse var de siste hun trodde hun ville få solgt i hele butikken. Jeg innrømmer lett at jeg kunne tenkt meg noen hyllerekker selv før disse husene, men det er greit å konsultere med lommeboka. Eller Sten, som han også kalles.

Da jeg kom hjem plasserte jeg de små husene utover. De aller fineste var de som ikke var trykket på, men som det kunne se ut som om var hjemmelaget, kanskje av rester av de andre husene? Mulig jeg bare dikter opp denne fantastiske faren som satt i Danmark med barna og laget gårder, men la meg ha den. Selv om husene var fine, virket de tomme. Forlatte hus er helt uendelig trist. Spesielt med tanken på Herr Fantastisk Far og barna hans som satt i en svunnen tid og koset seg sammen. Noe måtte gjøres. Byen måtte bli levende.

DSC_0652Melankolsk stemning

Jeg trommet sammen en liten parade med gardister fra en bruktbutikk i Danmark og hentet de tre bilene som passet best fra Micro Machines-samlingen min fra jeg var liten. Bilene var litt for store, men gardistene var alt for store. Med en parade gjennom byen virket byen… enda tommere. Gardistene som vandret gjennom den stille byen minnet meg om ruiner etter en krig. Det var ikke derfor jeg ville ha disse husene med meg hjem. Så får jeg tips om en butikk! På Carl Berner ligger det en fantastisk butikk som kommer til å ta imot lønningene mine fremover. Modellbaner og miniatyrer. Så langt øyet kan se! Alt fra tog, hus, gårder, fjell og butikker til  hotell, sykler, et nudist-volleyballag og en blotter. Alt bittelite.

Ganske snart gikk jeg hjemover med en bærepose med det som skulle bli gress, grusveier og beboere i en liten bygd. Så skisset jeg opp hvor de ulike bygningene skulle stå på en papplate. Jeg klippet til gress og formet et landskap. Jeg grusla og plasserte ut gresstuster. Så fikk menneskene og noen dyr komme til. Det var allerede blitt mye hyggeligere.

DSC_0701Charlie med Rusken

DSC_0702
Fru Brun og Lucy henger opp klesvasken.

DSC_0705
Konrad bærer tungt.

DSC_0706
Sofie slapper av mens moren plukker… noe… jeg må nok en tur til i butikken.

DSC_0708
Lille Solrud våkner til liv.

Jeg fortalte Sten at det het Lille Solrud, og jeg kunne se hjernen hans arbeide for å finne ut hvorfor. Det så foreløpig ut som kun én stor gård, og det var ikke planen. Jeg måtte tilbake til butikken!

DSC_0710
Solrud begynner å finne sjelen sin.

Så var det plutselig åtte gårder og hjem på Lille Solrud. Griser, hester, gjess og geiter. Katt og to hunder. Foreløpig har tretten mennesker vist seg, men jeg tror det må være flere innendørs. De kommer nok ut om ikke alt for lenge! Det er bare en liten papplate, ca A3, men allerede er det ting å oppdage nesten over alt. Har Sten for eksempel funnet henne som har gjemt seg?

DSC_0711
Et tuntre var en selvfølge på selve Solrud Gard (som forøvrig består av de fineste husene jeg skrev om)

DSC_0712
Kristoffer plager gjessene med spretterten sin 😦

DSC_0715
Tvillingene jobber hardt med å spa bort…. noe jeg snart må kjøpe.

DSC_0720
Ilsa mater grisene i et gammelt badekar.

DSC_0724
Sofie har fått besøk av kaniner. Kanskje er det gulrøtter moren plukker?

Jeg har alltid likt miniatyrer, og synes at det er fasinerende å se på landskaper andre har bygget. Nå blir neppe dette aldri en stor hobby for meg med tog og trikk og kloakksystem, men Lille Solrud skal videreutvikles en god stund til. Jeg liker bilder av miniatyrlandskap veldig godt, og jeg liker disse bildene godt. Jeg skal bli flinkere med kameraet så jeg kan få fanget opp historiene i Lille Solrud bedre. Og hvem vet hvor mye som vil komme til å skje der? Så mye er sikkert: Husene har fått en ny start. Jeg har fått en ny liten hobby, og jeg kjenner at jeg gleder meg til jeg møter flere av menneskene i Lille Solrud.

Når Dolly slår

Jeg husker særlig to Donaldvitser fra barndommen. En handler om at Donald ikke går med bukse, og allikevel dekker han kun til underlivet når han bader eller dusjer. Den stresser meg fint lite. Den andre handler om veska til Dolly. Hva i all verden kan det være i den, for hun slår jo Donald i svime med den. Hah. Artig med hard veske. Men er det egentlig så gøy at Dolly slår Donald når hun ikke får viljen sin?

Først av alt: Ja, jeg vet at Dolly og Donald ikke er faktiske personer. Men det setter spor i oss som lesere allikevel. Spesielt hos barn. Og selv om grovere vold finnes i Snurre Sprett og Bippe Stankelbein, så er det lettere å trekke paralleller fra Andebys parforhold enn til en sulten ulv med en kjempesprettert i en ørken og en kanin som overlever å bli skutt i hodet på vei til Albuquerque. Og selv om akkurat Donald og Dolly ikke finnes på ordentlig, så skjer det liknende hendelser som i serierutene daglig i den virkelige verden.

I det siste Donaldbladet jeg leste nå i sommer (Anders And Extra i Danmark) har Donald bygget seg en båt for å slippe unna Dolly som vil på shoppingtur. Dolly overhører hans plan, og den neste serieruten er sensurert av hensyn til sarte lesere. Det er allikevel umulig å ikke vite hva som skjer. Foran Ole, Dole og Doffen har Dolly grepet en bjelke fra Donalds båtprosjekt og banket ham. Med en bjelke! I neste rute står hun over en stakkars halvt i svimeslått Donald med en hevet knyttneve og truer ham ytterligere.
Er det morsomt?

DollyHun skulle til og med gjerne slått ham mer!

Jeg kunne bedt deg om å bytte ut navnene ovenfor med navnet på ei venninne av deg, mannen hennes og navn på eventuelle unger, men jeg trenger ikke egentlig å la deg se for deg dette engang, bytt bare om navnene på Donald og Dolly? Ville det vært akseptabelt om Donald banket Dolly helseløs dersom hun ikke ville la ham fra på fisketur, for eksempel?

Dolly2Jeg tok meg den frihet å fotoshoppe litt. Kunne dette blitt vist i Donald?

Donaldblader er noe av det første man leser på egenhånd. Foreldre og lærere oppfordrer barna til å lese disse bladene grunnet god grammatikk og enkle historier. Figurer vi nesten kjenner fra fødselen er med på å øke lysten til å lese bladene. Donaldbaldet har blitt del av kulturen vår, og vi stoler på det. Det er et trygt og godt lesestoff. Men er det helt ufarlig? Det er langt fra den første gangen Dolly har banket Donald. Dette husker jeg fra egen barndom, men er kanskje ikke blitt helt var på det før nå.
Er det mulig at det fremdeles i 2014 blir laget humor av vold i parforhold for barn som nettopp har lært seg å lese? Hvor mange barn opplever ikke noe liknende hjemme hos seg selv? At mor eller far blir utsatt for vold av partneren sin.

Dolly må heller aldri stå til ansvar for denne mishandlingen. Ofte får hun faktisk støtte fra andre, ofte kvinnelige, bifigurer.

Det er også stor mangel på kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er store mørketall da svært mye ikke blir rapportert. Det er flaut å bli slått av en kvinnelig partner. Hvorfor? Jeg tror at det skyldes det stigmatiseringen vi blir utsatt for via tilfeller som Dolly. Det finnes naturligvis en rekke andre tegneseriedamer som slår mennene sine, men jeg synes Dolly er det verste eksemplet fordi det er humor myntet på små barn. Dolly Ducks glade ansikt preger alt fra bamser og servietter og rosa ryggsekker sammen med hjerter og prikker og Minni Mus, der de smiler og ler og blir forbilder for små barn.
Dolly Duck er stort sett like harmløs som Minni Mus, og like underutviklet som karakter med unntak av volden. Jo mer jeg tenker på det, jo skumlere blir den karakteren.

Disney bruker ikke ordet krig i sine oversettelser. Det er derfor Andebys mange nevøer morer seg med det relativt nye «snøballkamp» for eksempel. Burde de ikke ha en liknende politikk når det gjelder fysisk vold?

Hva gjør det med menn som blir slått av kona si når de leser en slik tegneserie som latterliggjør sitauasjonen hans?
Hva gjør det med oss som heldigvis ikke er i den situasjonen når vi leser om den dumme anda som «får som fortjent»?
Hva gjør det med unger som vokser opp med disse historiene?
Dette er som sagt ikke fra et norsk Donald-blad, men det er Egmont som gir ut Anders And også.Jeg har skrevet en mail til Egmont for å høre hva deres politikk er rundt dette. Er veldig spent på svaret.

Løsning på påskekrim 2014

Peggy hadde lagt merke til at det neppe var blitt feiet over gulvene i Skipper’ns nye hus siden han flyttet inn, men nå så det ut til at han hadde fått skaffet seg en sopelime. Cicero hadde jo forklart påskekjerringer skal ha det., men om vi så på bildet manglet den avdøde sin. Mistenkelig!
Det første Cicero hadde lagt merke til var en merkelig skramlelyd. Skramlende spinat? Mistenkelig!
Ganske riktig var det ikke mye spinat baki bilen til Skipper’n. Der lå det en stor ishakke på størrelsen med et enhjørningshorn.

Skippern hadde via sin avsmak for filmasamlingen til Buttercup forklart at han hatet alt som hadde med hekser og magi å gjøre. Noe som stemmer bra dem de gamle tegneseriene der han har en sjøheks som fiende. Nå så det ut til at han kunne slå to fluer i en smekk og få fjernet både ei heks og en enhjørning fra skogen. Men hvordan hadde vår mesterdetektiv kommet på sporet av Skipper’n? Jo, han hadde jo påstått at han gikk fra bordet fordi han brant tunga på den varme maten, men det var jo sushi-søndag! Brumm hadde hatt dagen sin før, og det var Skippern’s tur dagen etter. Sushi skal ikke serveres varm! Ærlig talt!

Det neste de måtte gjøre nå var å ta fra mannen all spinaten, så han ikke fikk gjort rare motstanden. Det tok litt tid før de kom på at de kunne be Buttercup om hjelp. Da tok det to sekunder, så var Skipper’n bak lås og slå. Nok en sak vel løst! På tide med påskeegg!

Vinneren av årets påskekrim hadde tenkt ut i detalj hva som hadde skjedd, og fått rett på praktisk talt alt. Gratulerer Yvonne! Det lønner seg å være omstendelig!

Her er vinnersvaret:

«Takk for nok en spennende & «out of this world» påskekrim Sebastian 🙂 Jeg tror det som skjedde var dette;

 

Skipper’n avslørte nervøsitet når Peggy og Cicero kom for å avhøre han. Det er et kjent trekk at nervøse mennesker fikler eller forsøker å rydde for å ha kontroll på noe, når det er kaos i hodet. Han feiet i noe som det tydeligvis ikke hadde vært noe hast med tidligere. Skipper’n forlot middagen under påskudd av at at han måtte ut og drikke iskaldt vann fordi maten var så varm. Dette skjedde dagen etter honninglørdag – som betyr at de hadde sushisøndag – og den serveres, som ALLE vet ikke varm!! Så Skipper’n løy!

 

Dessuten kommer det tydelig frem at Skipper’n også delte Ole Brumm og Nasses dislike for nykommere. Han var selv den første nykommeren som ble godtatt i 100-meterskogen og ble senere med på «kvalitetskontrollen» for å godta eller avslå søknader om innvandring til den berømte skogen. Skipper’n var usikker på den hittil siste innflytteren, altså Buttercup – bla. pga den grusomme filmsamlingen hennes; som jo handlet om magi, hekser, Witchcraft and Wizardry osv.

 

Så hvordan skjedde det? Skipper’n listet seg bort fra middagen for å kaste i seg en boks spinat. Deretter snek han seg etter påskekjerringa og grep henne med begge armer, den ene hånden holdt han godt foran munnen hennes, slik at de andre ikke skulle høre noe rop i skogen. Skipper’n drepte så påskekjerringa med sitt egne superhemmelige våpen; det sylskarpe lokket til en åpnet spinatboks. Den stakkars påskekjerringa hadde ikke en sjanse 😦

 

– Og etter en boks med spinat er Skipper’n sterk nok til å løfte heksa bort til den Den siste Enhjørningen, som hadde sovnet i skogen, og tre henne nedover hornet hans eller hennes løfte henne av igjen og legge henne ned like ved Enjørningen. Resultatet var i hvertfall at Enhjørningen fikk blodspor på hornet og følgelig ble den første åpenbare mistenkte.

 

Det er ikke helt tilfeldig heller at det var akkurat Den siste Enhjørningen som ble koblet inn i håp om at han eller hun skulle bli kjent skyldig i Skipper’ns ondsinnede plan. – Enhjørningen som den «magiske» skapningen den er – kommer innunder kategorien ikke helt ønskede innvandrere i følge Skipper’n. Han hadde en litt over middels stor avsky for de skapningene som også var å finne i filmene til Buttercup, så dette kunne være en grei måte å bli kvitt to fluer i en smekk..! Cicero og Peggy var begge enige om at Skipper’n hadde gjort et slett arbeid med cover-story’en sin 🙂 Så sånn gikk det ;)»
premie
Fortsatt god påske!