Sebolas

Hvordan kan man vite når Sebb skal på julebord? Når årets julebord-dorullnisse dukker opp i kalenderen.

I fjor laget jeg en mannlig dorullnisse på vei til julebord (og senere dagen derpå) og i år er det den kvinnelige dorullnissen som får sin plass på julebordbloggen.

Når julebordet er pyntet er det som kjent på tide å pynte kjerringa, og det gjøres med minst mulig klær, og størst mulig hår. Bruk bare hele garnnøstet, et sparer du tid på. Det er jul og dårlige selvbilder blir lagt på hylla. Dette er ikke bare kvelden da de innbiller seg at de har sjans på stort sett de fleste, det er også kvelden da dette er sant. Så tilgi henne.  Nå skal bibliotekaren og advokaten forsvinne. Hun er ikke lenger kassadame på Rimi eller en godt voksen lærerinne. Hun er nattens dronning, og ingen trenger å prøve å fortelle henne noe annet!

Ingen skal påstå at nevnte yrkesgruppper ikke vet å ha det moro! Her er det ikke bare rosa sanghefter og smellbongbonger i kransekaka som  får fart på festen! Ikke bare…

Sminken rundt øynene skal være så mørk som mulig. Den skal det… Det er slik det er nå!! Ja, jeg vet at det tidligere var et sikkert tegn på hva slags yrke hun hadde, men man kan bare ikke stole på dette lenger.begynn gjerne med en vanlig søt nissejente, og køl på med sort. Ikke bry deg om at sprittusjen renner, det funker. Ikke glem edderkopp-øyenvippene.

Om du gidder kan du jo alltids lage noe som skal være klær. Lag det gjerne såpas lite at man blir usikker på om det er en bluse eller et skjørt. En kjole er det helt sikkert ikke, det er det ikke nok stoff til. Høye støvletter er et must, du vet, jenter er jo gærne etter skoene sine. Det har de sett på tv. Og ingenting skriker klasse mer enn høye skinnstøvletter.

November var nylig avgått og desember blomstret på alle kalendere, mer enn hva den gjorde i naturen. Fremdeles var det ikke et snøfnugg å skimte, men desember levde på kalenderen og i hjertet til alle barnlige med jul i sinnet. Den voksne gutten hadde fremdeles ikke blitt kjent med byen han hadde flyttet til for bare noen måneder siden, men noe fasinerte ham mer enn noe annet. Ikke langt unna veien han bodde i, lå det en nedslitt og øde fabrikk. Plenen foran den virket mistenkelig velpleid, og det samme med den groteske gullstatuen av en voksen mann som brøt med en hest. De stod i virkelig kontrast med bokstavene som var nær flasset av, sammen med resten av malingen, på murveggen bak. Det var bare så vidt man kunne skimte at det stod; Nissefabrikk.

Den voksne gutten hadde frydet seg over noe så fantastisk som en nissefabrikk i nabolaget, helt til han oppdaget ordene øverst på veggen. Hasle.

Haslenisser.

En ønskedrøm ble til et mareritt da han hadde oppdaget det allerede i sommer, og nå som julen nærmet seg ble det bare verre. Det var Haslenisser overalt! Det virket som om lokalbefolkningen faktisk likte dem. Et besøk i banken forleden ble til et skrekkscenario med minst ti grusomme fjøsnisser med hender større enn hans egne. Kald av svette måtte han forsøke å tenke på noe annet, i den visshet om at han aldri ville kunne overmanne en eneste av disse, langt mindre ti.

Det var aldri tvil. Årets første dorullnisse måtte bli en Haslenisse. Dels for å hylle lokal folklore i håp om å få innpass i samfunnet. Dels for å vise frem disse groteske halvdemonene til de av dere i vårt vidstrakte land som til nå har vært skånet for deres terrorvelde i høytiden.

Så hva er viktig når man skal lage en Hasledorullnisse? Vel, først tegner du det ondeste ansiktet du kan forestille deg. Vorter og utvekster er ikke feil. Øynene er sorte. Sleng på noen hvite papirbiter litt tilfeldig i kjeften hans…eller hennes, man ser jo ikke forskjellen! Utrolig detaljerte og flotte klær står i kontrast til det billige nisseskjegget. Topp det hele med digre mannehender som ser ut som om de skal kvele deg, for la oss være ærlige, det er ikke utenkelig! Så må du bremse ned, for en dorullnisse er en dorullnisse og skal ikke være FOR godt laget. En fin måte å dempe ned på er en enkel nisselue av silkepapir fra dagens julekalenderluke, hvor du kanskje, som meg, fikk en snurrebass.

Dagens tittel på bloggen haddde opprinnelig litt mer schwung over seg, og parodierte twelve days of christmas. Så gikk det gjennom kverna og endte opp som denne lille katastrofen. Beklager det inntrufne. Over til det fastsatte programmet

Koselig med så masse positive tilbakemeldinger på mimringen min om jul fra svunne tider ( i fjor) og jeg har tenkt til å fortsette.
Ganske artig å se hvor diskret jeg hintet til hva jeg ønsket meg til jul og bursdag. Må bare beklage oppførslen min i fjor, men jeg kunne da ikke risikere å IKKE få alle de Toy Story 3 lekene jeg ville ha? Og det funket jo bra, jeg har den perfekte samling av venner og familie, lette å manipulere.

 Ganske utdatert nå i 2011, men Northugnissen var fantastisk i 2010

Håper like mange, nei flere, vil følge årets dorullparade. Og ikke vær redde for å komme med forslag, jeg har flere dager uten en eneste lille idé engang!