Måned: oktober 2015

Dagen i dag startet med en alternativ frokost; egg, egg og mer egg. Litt fordi hotellets frokost-tilbud hadde litt få alternativer, men mest fordi det var ferie.
Så gjorde vi unna to forestillinger på rappen. Dagens første skole hadde døvetolk. Det var veldig alternativt. Jeg er jo den eneste som snakker i forestillingen, så hun satt på en stol ved siden av meg og tolket i vei. Det var ganske kult. Dessuten var det lærerikt, for jeg roet ned tempoet på det jeg leste så hun skulle kunne henge med, og det ble mye bedre. Så nå leser jeg mye roligere.
Skolen vi dro til etter dette hadde en litt alternativ måte å skilte på. Jeg sier ikke at det er feil, det som står her, men det er vel et annet alternativ enn hva jeg ville valgt.
Så vurderte Sten og jeg å spandere på oss en smassasje. Det er ingen bedre alternativ for hodebunnen. Det må alternativt være føhn.

Så fant vi en alternativ sklie. Hva kan være hensikten med denne? Hvor mange dumme folk har vel ikke forsøkt seg på denne en vinterdag og skadet seg når det kommer til partiet med de skarpe steinene? Kan umulig ha vært pent.
På vei hjemover stanset vi ved en Marché- restaurant. Jeg har alltid hatt lyst til å ta turen inn, men det har aldri vært en god anledning. Grønnfargen de bruker i logoen minner meg om Alpeost, så jeg har alltid tenkt at maten der smaker av det.  Det gjorde det ikke.Det viste seg å være et godt alternativ til gatekjøkken. Deilig mat og trivelig sted.
Vel hjemme fant jeg ut at postmannen ikke hadde gitt seg på tørre møka da han så at jeg hadde fått en ny Loot Crate. Den skulle ned i postkassa ja, ikke søren om denne var så stor at jeg måtte ned på postkontoret i morgen, som alle andre må. DEt alternativet fikk jeg ikke. Brukte ti minutter på å få den ut, vi. Da var det rett før vi ødela hele postkassa. 

Sten skal ha med seg masse greier på den nye jobben i morgen. Vi har jo et kjøkken med mer enn en kjøkkenmaskin, for å si det sånn, så nå skal den ene ned i byen. Og det er jo fint alternativ, men det er lett å finne problemer også.
– Jeg må ta drosje ned til jobben i morgen, sa Sten
– Kan du ikke ta bilen?
-…
– Hadde du glemt at vi har bil?
– …glemte at vi har bil…
Så ser jeg han tenker veldig på denne bilen vi har som han hadde glemt, og som han kan kjøre i morgen. Men hjernen hans finner nok snart et nytt problem, tenker jeg, og ganske riktig:
– Men hvor skal jeg parkere?
– Kan du ikke parkere på parkeringsplassen?
– Jo.
Og så var samtalen over.

Alternativt fortsatte den med at jeg spurte om jeg fikk lov til å blogge denne samtalen, hvorpå hans svar var uvesentlig for hva jeg kom til å gjøre.

i dag var det altså urpremiere på pingvinforestillingen. To skoler i Porsgrunn fikk se oss i dag. Ungene lo da de skulle, de sang sangen da de skulle, men best av alt så jeg at de dulgte med på historien hele veien. Som forteller har jeg fullt overblikk over salen nesten hele tiden, så det var tydelig å se at de ikke falt ut. I morgen venter to nye forestillinger. Lurer på hvilke feil jeg kommer til å gjøre da. Det varierer nemlig litt.

Etter siste forestilling dro jeg og Sten rundt på sightseeing i Skien og Porsgrunn. Her er noen høydepunkt:

Vi opplevde en deilig høst…

Deilig pizza…

Vi lærte hvordan pepperkakemenn blir født…

Men viktigst av alt lærte vi at skjønnhet vil falme, men beuty varer!

…hva nå enn det er…

Det er vanskelig å kjøre forbi Andebu uten å lure på om det bor noen der som heter Petter Anton. 

Det er også vrient å kjøre forbi Ballestad uten å trekke på smilebåndet. Spesielt når Menstad ligger rett ved siden av. 

Vi er i Porsgrunn for å gjøre ferdig forestillingen om pingvinene. Nå er det kveld og forestillingen er klar, i morgen skal vi vise den for vårt første skolepublikum. Jeg og Sten har tatt inn på hotell for anledningen. Skader ikke med litt feriefølelsen midt oppi alt. Telemarksferie høres ikke så dumt ut? Vi gleder oss i alle fall veldig til hotellfrokost. Musikerne sier at frokosten her ikke er noe å skryte av, men vi slipper å rydde etter frokosten så det er jo allerede en vinnende oppskrift.

Nå har vi spist deilig mat sammen og Sten og jeg tar tidlig kvelden mens vi ser godfilmen Pitch Perfect på fjernsynet. 

  

I dag våknet vi med en eneste klar tanke; Vi skulle på Legofestivalen på Teknisk Museum!

Det ble det ikke noe av.

Sånn er det når man må være ansvarlig voksen også. Vi måtte nemlig rydde kraftig opp på hvert vårt respektive rom. Sten på spiskammerset og jeg på lekerom….kontoret.

Det ble det ikke noe av.

Sånn er det når man plutselig oppdager at det man har på hodet er mer ball enn hår, og med forestillinger hele neste uke måtte dette trimmes. Så vi dro til Askim, for der kan man nemlig få klippet seg for 210 kr, og det tar 7 minutter. perfekt for alle som har lyst til å gjøre noe annet den dagen enn å tørrprate med ei de aldri har sett før og aldri vil se igjen, og som liker å bruke penger på annet enn hår. Og når man først er i Askim så bør man jo ta en tur innom bruktbutikken og se etter de siste tingene til forestillingen, Så tar man jo en tur innom senteret, i alle fall lekebutikken der, så bør man innom Frukt- og bærpresseriet, og dersom Lars da ringer og lurer på hvorfor man ikke er på loppemarkedet på Langhus, så bør man også dit. Finner man da ut at de så skal til Abildsø for et nytt loppis, så er det heller ikke utenkelig at man ender opp der også. Så tar man jo turen til Ski Storsenter og fullfører rekvisitt- og kostymekjøp, og så krangler man over ikkenoe fordi man har ikke spist annet enn en loppevaffel siden i dag morges, og snart stenger senteret.

Når man da så kommer seg helt hjem igjen og vet at man skal legge seg tidlig, fordi man skal tidlig opp, blir det fort til at resten av kvelden går med på å lage ferdig de siste kostymene, fikse de siste rekvisittene, gremmes over Stjernekamp og Skal vi danse, som Sten ser på i stuen, før man oppdager at manuset til forestillingene er vekk. Heldigvis er ikke jeg den eneste som har det manuset, så det var visst ikke noe problem. Søndag blir allikevel en dag i pingvinenes tegn.

Gulltopp, Lille Macaroni og Gamle tante Humbholdt

Jeg sier ikke at det er riktig å ha favoritter på skolen, men når det dukke ropp en liten rabagast i tredjeklasse som hevder at han ser på Downton Abbey. Litt skeptisk var jeg naturligvis, men da han bestemt slår fast at det gjør han såvisst, for Herr Brun fra Paddington er med i den, må jeg bare innse at jeg har undervurdert ham. Undervurdert ham for siste gang, for å si det sånn.

Senere på dagen er det en elev som hevder at forskning viser at jenter blir fortere voksen enn gutter. Jeg himler med øya. Denne forskningen må ha blandet sammen begrepene voksen og veslevoksen. En annen elev, en jente heldigvis, sier at man er ikke voksen før man tør å være barnslig. En tredje elev, sier da at det er derfor Sebastian er den mest voksne i det klasserommet, og jeg skjønner at det blir vanskelig å ha favoritter allikevel. Det er jo så mange bra unger over alt! Umulig å velge. Og jeg elsker jobben min!

Jeg kjenner jeg er veldig glad for hvor mye i livet mitt jeg får velge selv, og det er klinkende klart for meg her jeg sitter etter en bra dag på jobben og lager pingvinkostymer omgitt av dorullnisser og lekene jeg kjøpte i stad (tilbud hos Toys R Us i Ski, folkens, varer ut morgendagen)!

Håper jeg aldri begynner å ta alt dette for gitt!

I dag var loppemarkedsdagen. vanligvis står jeg på den andre sidne og bare kjøper, men i år har jeg jobbet med mitt første loppis, tror jeg. Vanligvis får vi inn rundt 25 000 som vi gir til TV-Aksjonen. I år knuste vi den summen og fikk inn 40 453 kr. Da er det lov til å være litt stolt, når en sitter i komiteen som bestemte seg for å gjøre ting litt annerledes i år.

Dessuten vant jeg auksjonen på lasset med Lego. Vant og vant. Jeg ga mine prosenter til årets fortjeneste, ja.

Sjekk lasset!

Men det aller beste i dag var nok at Sten fikk seg en ekstra jobb. Ikke fordi vi trenger penger altså, eller jo, alle trenger penger, men fordi han nå skal bake og få betalt for det. Fantastisk. Han skal bake deltid på et lokalt, nyåpna bakeri. Han får bake det han selv vil. Han får lære om hvordan et lite bakeri drives. Resten av tiden kan han fortsette å tekste som han gjør nå. Det kunne ikke vært mer perfekt. Sten får penger for å bake!

Loppis, Lego og deltidsjobb! Oh my!

I morgen er det endelig loppis. Det skal bli veldig deilig å bli kvitt alt rotet rundt plassen min. Det skal også bli spennende å by på litt Lego og Wall-E-figur og sånn. Jeg oppdaget til min store skrekk i dag at en stor del av figursamlingen min hadde havnet ute blant loppene. Aner ikke hvordan det skjedde, men jeg skyndte meg å snappe dem opp igjen. Bra at jeg ikke oppdaget det i går mens ungene stod rundt, det kunne blitt stygt.

Fikk tatt en tur til Havaristen i dag også, og kjøpt inn litt godis vi kan selge i kaféen i morgen. Kjøper inn billig og seger dyrt! Etter at Sten laget budsjett til oss føler jeg meg som et økonomisk.

Lego i morgen. Nivå : Vi leker ikke loppis!

Så langt har jeg og Sten sendt av gårde seks poser med klær til Fretex, så det er trygt å si at det ble litt slunkent i klesskapet. Ingen av oss vil for eksempel ta på oss skylda for at jeg nå ikke har noen olabukser igjen, og egentlig bare har to bukser som jeg liker, men nok om det. Det var i alle godt at vi fikk hentet hjem det siste vi hadde glemt igjen fra den forrige leiligheten. Det er jo bare et år siden vi flyttet, så vi har ikke brukt altfor lang tid på å hente hjem den; en skittentøysdunk full med klær.

Ja, jeg er også skeptisk, men jeg er mest spent. Jeg så at strikkagenseren min som jeg lette etter her om dagen lå der, så det lover jo godt.

Ellers har Sten nå også fått tømt sin forrige forrige leilighet. Derfor er det nå en del bokser i stua vår. Igjen. Vil det ingen ende ta? Men for å sørge for at han ikke utsetter i sedvanlig vis, har jeg sagt at det venter ham en overraskelse ute i boden. Men han får ikke se den før han er helt klar og alt er på plass. På rett plass. Det er en overraskelse der ute altså. Noe jeg vet han vil bli glad for, det er ikke en utspekulert plan. Ikke en utspekulert plan med en falsk gulrot i alle fall. Gulroten er ingen løgn. Og det funker. Nylig hadde vi denne dialogen:

– Nå har jeg vært veldig flink, kan jeg se overraskelsen nå.
– Er du ferdig da? Er alt helt på plass der det skal være?
– Nesten.
– Hvor mye jobbet du da jeg var i dusjen da?
– Masse!
– Noe?
– En del!
– Litt?
– …litt.

Det var det en kollega tidligere i dag som syntes synd på Sten da jeg la min elsk på en snakkende Wall-E figur som var blitt donert til loppemarkedet vårt. Jeg fortalte henne om gårsdagens innlegg på bloggen, og hun sa seg enig i konklusjonen min.I dag har det ellers ikke skjedd så mye, men jeg har jo alle loppene fra i går jeg kan kose meg med.

Ordentlig påskestemning!

Ikke mindre koselig inne i huset.

Gleder meg til påske.

Disse kjøpte jeg mest til når Lars tar med Tibalt en tur, men jeg kan ikke tenke meg at det blir noe kjedeligere for meg og Lars. Det er jo akkurat rette figurer til å leke ut de beste Monty Python sketsjene.

Bestemor og bestefar Tupperware. Musthaves!