Bilferie

Det er ikke maksimalt å finne på i Ski, la oss bare være enige om det. Grunnen til at det bor folk i Ski er at det er lett å komme seg herfra. Det burde faktisk være slagordet til Ski. Derfor ble det til at vi ferierte på outleten i Vestby i går. jeg foreslo for Sten at vi kunne dra dit og handle litt klær og kjøkkenting og sånn, gå innom Plantasjen, og handle mat på Holdbart. Men egentlig ville jeg bare til Extra leker og kjøpe meg en Ron Weasley dukke, med Yule Ball outfit. Så det gjorde jeg. Sjekk de klærne.

Det finnes en J.K. Rowling-dukke også. Den er litt sjelden og dyr, men nå tror jeg kanskje den begynner å bli litt rimeligere. Hadde kanskje vært lurt å se sitt snitt nå og få tak i den. Kanskje ta av hodet og sette det på kroppen til Ken… Nei, man blir aldri for gammel til å leke med dukker.

Etter at jeg hadde gått lei av alle hyllene på Extra leker, og diskutert med en av de ansatte hva som var verst av Disney Princess Belle-dukke med de lengste øyenvippene i verden, og LOL Surprise dukkene som ser ut som prostituerte babyer, fortsatte vi turen til de andre butikkene. Vi så også på nye utemøbler til den nye terrassen vår, men det var altfor dyrt. Middagen ble på et gatekjøkken som ga meg veldig sommerferiefeeling. Må ha vært på noen slike i barndommen. Den tilhørte ikke akkurat en kjede, for å si det sånn. Og maten var skikkelig gatekjøkken mat, burgeren svømte i dressing. jeg elsket det, men sten brukte tolv serveitter til å få av såpass mye dresing at han kunne spise halve burgeren sin og så gi resten til meg. jeg Klina til med pommes frittes også, og det var skikkelige greier, ikke sånne pinner man får på McDonalds. Dette må nesten ha vært Hoffs. Ikke noe drit. Etter at jeg ble veggis for 20 år siden har det ikke vært flust av gatekjøkkenbesøk, men siden det nå blir vanligere og vanligere med opptil flere vegetariske alternativer kan jeg kikke innom jeg også. Så jeg hadde en eksotisk og fin opplevelse, mens Sten nok kunne tenkt seg en litt bedre restaurant. Vi får se til bursdagen hans, det er bare et år til.

I dag stod jeg tidlig opp, og så på A Place to Call Home idet de la det ut på sidene til NRK klokka 06.00. Så spiste jeg frokost og tok turen opp til Lars, fordi hurra, Lars er hjemme igjen. Og vi skal pusse opp stua og kjøkkenet hans i ferien. Det begynte litt trått i dag, men så ville han brått at vi skulle dra til Sandefjord. Jeg lå på sofaen og duppet av (for jeg var jo oppe før hanen gol) så jeg trodde jeg drømte, men idet han sa at vi skulle kjøre gjennom Tønsberg våknet jeg til. Det er jo onsdag, og det betyr at bruktbutikken Erikshjälpen i Tønsberg er åpen. Med litt flaks hadde de kanskje ikke solgt den nydelige rullestolen jeg så der sist. Den var altså så fin. Det gikk raskere å komme seg fremover uten å måtte stanse for å lade hver tredje kilometer, og brått var vi i både Tønsberg og Sandefjord og på vei hjem igjen. Rullestolen hadde blitt solgt, naturligvis, den var nydelig. Vi fant et hjørnebarskap til Lars, og fikk hentet det han skulle i Sandefjord. Selv fikk jeg bare tak i et Mummiblad så gammelt at de trodde han het Mummien.

Så skulle vi hente et salongbord hos en han hadde snakket med på Finn. Han skulle komme og hente det klokken 17.00. HUn hadde foreslått 17.30, men Lars sa 17.00 var bedre. Men så ble det jo sånn at vi ikke rakk dit til tiden, og sendte melding i god tid i forveien og beklaget dette. Vi spurte om vi fremdeles kunne komme klokka 17.30, men da Vippset hun depositumet tilbake og sa at dette ble for mye for henne. Lars fikk ikke kjøpe det bordet. Også Lars som hadde gledet seg til å få det bordet så lenge. Stakkars. Men han ble i bedre humør igjen etter at jeg hadde foreslått en rekke stygge ting vi kunne skrive tilbake til henne. Det ble med snakket, men vi sa ikke noe hun ikke hadde fortjent. Føsj. Folk på Finn.
Vi stanset innom flere bruktbutikker, og IKEA og så spiste vi burger i dag også. I dag ble det på Burger King, for der husker jeg at jeg spiste en gang på 90-tallet. Det ble straks ganske klart hvorfor jeg ikke renner ned dørene der ja. Maten var ikke noe jeg har lyst til å gjenta, og betjeningen så ut som de var mette av dage i en alder av to og tjue. Fikk ikke med leke til maten heller. Ja, jeg sjekket.

I bilen ble jeg angrepet ev edderkopp! Igjen! Dette er andre gangen nå. Forrige gang var for noen år siden, i en annen bil, men jeg begynner å se et mønster.

ANNERLEDES

Jeg hater å si dette, men det er ANNERLEDES sommer. Ordet ANNERLEDES er blitt brukt så mye i det siste at jeg får brekninger. Like kraftig som når jeg tenker på hotellrommet i Kristiansand. Klarer ikke. men det er sant, det er ANNERLEDES. Jeg vet ikke om Vy utnytter disse ANNERLEDES tider til å skru opp prisen, men de klarte i alle fall å forhindre oss i å ta en togtur til Bergen i sommer. Hu hei, det var litt av noen ANNERLEDES priser ja. Så får vi vel finne noe annet å fylle sommerdagene med. Dersom sommerdagene kommer igjen da. Vi får finne oss en utesofa så vi kan nyte både den nye plenen og det nye taket over terrassen. Vi har egentlig ikke noe å klage på, men noe må man jo finne på.

Har du forresten sett alle episodene av A Place to Call Home ennå? Det burde du. Den er litt ANNERLEDES. Jeg visste i alle fall ikke hva jeg gikk til. Deilig å ha noe som får en opp på morgenen også, når jobben er en evighet unna. Ny episode klokken 06.00. De episodene ser seg ikke selv, for å si det sånn. Kan noen som har vært i Australia forklare meg hvordan de kommer seg fra Sydney til Inverness i løpet av morgenkvisten, når kartet mitt sier at det skal ta 16 timer? Og kartet mitt jobber med dagens veier og biler. Jeg har flere spørsmål, men vi kan ta dem senere.

Jeg fortsetter å lese Mummibøkene. Nå er jeg på Mummipappa på Eventyr. Ikke like morsom som farlig Midtsommer, men universet til Jansson er så deilig. De snakker til hverandre på en forunderlig måte jeg ikke helt forstår. Og jeg liker at jeg fremdeles, og antakelig for alltid, kan ha Tove Jansson som er forbilde, i motsetning til forfatteren av noen andre av mine favorittbøker. De om han trollmannen vet du. Fått et litt ANNERLEDES syn på henne de siste dagene. Men Mummiuniverset forblir som det alltid har vært. Det nye som blir produsert kan man jo bare se vekk fra om en vil. Ikke tolk dette som at jeg ikke vil ha flere nye Mummikopper.

Og så hadde vi besøk i dag, det var stas. Ei barndomsvenninne av Sten som dukker opp innimellom og spiller spill og jangler. Hun avslutter gjerne alle setningene sine med «sa brura» og helst dine setninger også. Er ikke det ANNERLEDES, så vet ikke jeg. Vi sender henne aldri avgårde igjen før vi har stappet henne full av mat og godis (det gjelder for så vidt alle som kommer innom) og sendt med henne alle My Little Pony-ene jeg har skaffet siden sist. Det kan være skummelt å si til meg at man samler noe, eller bare liker noe. For da får du det. Til du ikke orker mer. Dette kan i aller høyeste grad omfatte ting jeg bare synes du burde like også.

Rimelig ANNERLEDES med en hodepine som ikke slipper taket på ei uke, men det er vel bare litt av sjarmen med 2020.

Aldri en mellomting

Enkelte dager er veldig varierende. Vanskelig å si om de er gode eller dårlige, eller midt i mellom. I dag var ingen av delene,så.mye er jeg sikker på. Det startet med at det var den sjette dagen med sammenhengende migrene. Det er aldri en god begynnelse på noe. Eller fortsettelse for den saks skyld. Deretter gjespet jeg så hardt at jeg forstrakk en muskel i brystet. Da føler en seg ung og sprek vet jeg.

Men så kom Lina, og det er alltid stas. Vi har et hemmelig prosjekt på gang og satt og skisser og drodle på det. Klippet ut i papp og festet med fyrstikker. Må vise resultatet en gang.

Mens jeg hadde besøk var også hun som vasker her en gang i mellom i ferd med å fjerne all skitten fra siden sist. Det å ha noen til å vaske huset føles ikke like mye som å være med i en episode av Downton Abbey, som det føles som å ha hjemmehjelp. Spesielt når man ligger der med smerter etter en god gjesp. Jeg eldes ikke med stil.

Men jeg unner alle å ha en som vasker hos seg innimellom. Migrene derimot, det unner jeg ingen. Og nå krever Sten at jeg går til legen. Jeg har ikke noe imot å gå til legen jeg, men det er så styr å bestille time. Savner den tiden man bare kunne sykle ned og spasere inn til legen. Jeg innbiller meg at en slik tid fantes. Mulig jeg blander sammen litt fra A Place to Call Home.

Får vel bestille en time i morgen, mens jeg klager over hvor tungvint alt er etter at det ble digitalt. Jeg eldes jo uansett ikke med stil.

Hurra for Sten

Gamlefar i huset har blitt 42 år. Ingen hæler i taket og ingen tenner i tapeten, men det får bra. Begge de alternativene høres så ubehagelige ut uansett. Derimot har vi fått besøk i opptil flere puljer. Først en bror. Det måtte bli min, siden Sten ikke har noen. Til gjengjeld har jeg to. Så det går litt opp i opp. Så kom Sten sine foreldre. Begge to. Selv har jeg jo bare én, så der er det litt ujevnt igjen. Til slutt kom to av naboene. De deler vi på. Jeg er ikke mattelærer, men jeg REGNER med at dere ikke skjønner hva jeg skal frem til uansett.

Nydelig bursdagskort

Dagen startet med at Sten fant en levering med frokost på døra. Sten ble mer overrasket enn meg, men så hadde ikke han bestill det heller. Bror dukket opp med vin, foreldrene hadde med reker og naboene kom med spill, så bursdagsbarnet sitter nå på kvelden med et salig smil om munnen. Tror han har hatt det fint. Nå må jeg bare finne ut hva jeg skal kjøpe til ham i gave. Hva ønsker 42-åringer seg for tiden?

Det blir forresten mer besøk til lørdag, men satser på at tak og tapet får være i fred da også.

Hjemme

I dag har jeg ikke gått en meter.

Ok, kanskje noen meter, men ikke utenfor tomta. Lenge siden det var så digg å være hjemme. Og katten Jansson har visst savnet meg like mye som jeg har savnet ham. Han har logget inntil meg i hele dag. Holger har ikke nevnt noe. Men Sten er favoritten hans uansett.

Jeg satte opp en lang liste over ting jeg skulle gjøre i dag, men jeg sov og så på tv i stedet. Den to-do listen går vel ingen steder.

Blir kjedelig innlegg dette, når man ikke har gjort noe. Det får jeg nesten ta med meg til i morgen. Da har forresten Sten bursdag. Kanskje han har husket å invitere noen gjester i år. Det vet man aldri, så om du ikke har blitt invitert, fortvil ikke, det er ikke for sent før det er for sent.

Hjemreisen

Kort oppsummert: dette gjør vi ikke igjen.

Vi lader bilen for nihundrede gang

Altså, jeg kan godt besøke sørlandet igjen. Kanskje ikke Kristiansand på en stund, men Lillesand virka jo for eksempel veldig hyggelig. Uansett blir det ikke i denne lille ferten av en bil, that I can tell you.

Vi startet dagen i dag med å spise frokost et nytt sted. Nemlig 8. etasje. Den trofaste leser husker da kanskje at det var en drøm jeg hadde, å få kommet opp dit og se etter Streken. Ta da!

8. etasje
Stakk ned i kjelleren også og har dermed runda hotellet.

Vi fortsatte dagen med å løse et nytt escaperoom. Vi kom oss ut med 10 sekunder igjen på klokka. Dessuten slapp vi å bli sprengt i lufta av russiske spioner. Det er i alle fall det jeg tror historien var. Belønningen var en ny magnet og straffen var å ha den russiske nasjonalsangen på hjernen resten av dagen.

Så startet vi ferden hjemover, men stanset først på Kristiansand Museum de vi fikk se på gamle hus fra Setesdal og rosemaling. Lærte litt om gamle skjønnhetsidealer også. Ikke visste vel vi at bunadskjørtene i Setesdal var så korte for at damene skulle vise frem de muskuløse leggene sine for å kapre seg en kar. For hva skulle mannfolka med ei dame uten muskler i beina? Men det beste er at det endte opp med at damene fylte strømpene sine med alskens for å se mer veltrente ut. Idéen om botoxlepper og silikonpupper virket brått ikke som noe nytt påfunn lenger.

Resten av turen hjem har vart i hundre timer og at det fremdeles er tirsdag er nesten ikke til å tro!

Dag 3 i Kristiansand

Mulig det er 4.

Sett litt farge på hverdagen sier reklamen for hotellet, og viser fargerike rom med livlige mønstre. Vårt rom har ikke én eneste farge fått utdelt, med mindre man setter på fjernsynet.

Vent, jeg tror gardina prøver å være grønn. Men hvis dette er fargerikt så er militæret en prideparade.

Dagen i dag har gått med til shopping, og Kristiansand har vist seg fra en litt bedre side. Nå dukket små koselige butikker opp. Og jaggu forvillet vi oss ikke opp i et gammelt fort på Odderøya, der vi så to måkeunger prøve å lære seg å fly. Og så havnet vi inne hos en fyr som solgte lp-plater. Hvor kom han fra liksom. Men han solgte vinyl. Det trengte jo ikke vi, men han hadde tegneserier, Playmo og brettspill også han, så vi gikk derfra en høvding fattigere. Bæreposer fulle av brettspill vettu.

Fikk denne lille kompisen av Sten. Fin fyr. Begge to.

Litt nye klær ble det også. Tok endelig skrittet fullt ut og investerte i en leopardskjorte. Såpass må det nesten være. Det er jo tross alt snart jul. I alle fall om vi skal tro Coop Extra her. LUSSEKATTER solgte de. Hvem sover på jobben da? Ferske lussekatter. Nei… Vi dro heller på Kiwi da. Og i morgen bør vi nok dra hjem.

Klar for neste sesong Charterfeber

Kristiansand dag 2

Mulig det regnes som dag 3. Men at det regner, det gjør det. I Kristiansand er det ikke bare konsonantene som er bløte, og jeg tenker at Bergen nok en gang har et ufortjent dårlig rykte. Så langt disse to dagene har det regnet mer her enn jeg noen gang har opplevd i Bergen.

Dessuten er det plutselig søndag, og jeg er usikker på om det var planlagt fra vår side, at vi skulle være på byferie i Norge på en søndag. Dårlig planlagt i alle fall. Heldigvis har vi bøkene med oss, og jeg er ferdig med begge Mummibøkene jeg har pakket med meg. Jeg hadde glemt hvor morsomme de er, og grunnentil at katten heter Jansson blir stadig tydeligere. Jeg har også lastet ned Minesveiper og det er overraskende spennende. Dessuten har vi oppdaget en liten hemmelighet på hotellet. Streken har nemlig gjemt seg et sted i alle etasjene. Så da ble det en aldri så liten innendørs skattejakt.

1. etasje
2. etasje
3.etasje
4. etasje
5. etasje
6. etasje
7. etasje

Dessverre har vi ikke adgang til 8. etasje, så om du har noen kontakter, eller har vært helt der oppe…send meg en Strek da, jeg vil vite!

Regnet ga seg utover dagen og vi gikk langs brygga og så alle brennmanetene som hadde drevet inn. Takket være undervannsrevyen jeg skrev med Hanna og Renate for noen år siden vet jeg for mye om maneter til at jeg kan sette pris på dem. Om noen kan… Sten og jeg gikk og grøsset av tanken på å falle uti og vikle seg inn i dem, og begge kjente på tangen til å hoppe uti. Søtt med matchende tvangstanker.

Sjekk styggen! Svær som ei and!

Hopp, hopp, hopp!

Vi dro etterhvert på escaperoom, det er jo noe vi liker å pusle med. Var rimelig enkelt å greit å slippe unna Hjerterdame, men noe av det beste var at jeg fikk overtalt Sten til at dersom vi får bygget oss den vinterhagen, så skal den få Alice-tema.

Kanskje ikke med denne type dør, men vi får se.

Bassan Besøker Bibelbeltet

Etter noen timer i Kristiansand har jeg kommet frem til at bergensere har et ufortjent dårlig rykte på seg for å være høylytte. Som Onkel Reisende Mac ville ordlagt seg: Kristiansandere later til å være flokkdyr med kronisk utestemme. Og hvorfor er 80% på utdrikningslag? Jeg vet vi er i bibelbeltet, for jeg fant akkurat en bok kalt Gospelquiz, men det er andre ting å gjøre i sommerhalvåret enn å gifte seg.

Vi er altså i Kristiansand, vi kom i går kveld. Selv om dagen i dag i stor grad har gått med til migrene, var gårsdagen verre. Vi bestemte oss for å ta med trekkoppbilen på ferie, fordi hvor vanskelig kan det være? Hahaha, ja hvor vanskelig kan det være?! La oss bare si at før vi var halvveis, hadde Sten lagt ut el-bilen på Finn og begynt å se etter en ny. Det tar ikke ni timer fra Ski til Kristiansand vettu, det gjør ikke det. Greit at det var rush frem til Drammen, men allikevel.

En gammel kjenning har gjemt seg rundt omkring på hotellet.


Årets lydbok på bilturen er tradisjonen tro av Danielle Steel, og selv om vi aldri forventer allverdens av bøkene hennes, var dette et nytt lavmål. Lost and Found heter den, men ikke spør meg hva den handler om. Vi pleier å velge bøkene hennes fordi det ikke spiller noen rolle om vi ikke får med oss alt, men denne gangen er det ikke noe å skulle få med seg.

Det var kun 794 titler å velge mellom fra forfatterinnen vår.

Dagen i dag har gått med til å gå opp og ned de samme to gatene, for retningssansen har vi lagt hjemme. Lunsjen ble fiskesuppe på en dansk restaurant, for vi vet ikke forskjell på dansker og sørlendinger. Middagen ble smørbrød med skagenrøre til Sten og moules frites til meg. Det er første gang på de seks årene vi har vært sammen at han har blitt ferdig med å spise før meg. Sånn blir det når man må rense maten selv. Hvorfor er sjømat den eneste maten man får servert som man så må tilberede selv? Og hva gjør den pommes fritesen sammen med muslingsuppa mi?

Vi har også vært på utstilling i et Sørlandets Kunstmuseum, og selv etter hvor mange års kunstutdanning skjønner jeg fremdeles ikke stort, altså. Jeg er fortsatt overbevist om at en god del kunstnere kun er ute etter å lure systemet. Og det får de til, så gratulerer med det. Hvem er jeg til å si noe, uansett. Jeg lager dorullnisser.

Dolokk Holmes – Død på Menyen

Velkommen til årets påskekrim 2020. I år er krimmen enda morsommere, men da må du gå inn på Kahoot og bruke pin-kode: 0335503, og der kan du delta om å vinne årets påskeegg. Du trenger ikke laste ned noe, men legg igjen et spor så jeg kan finne deg om du vinner. Enten bruk navnet ditt som nick, eller registrer deg som bruker. Bruk gjerne Kahoot-appen. Alt er naturligvis gratis.

Eller bare bli her og les og gjett hvem som er morderen. Lykke til.

Dolokk
Nyhekla dorulldukke, utbrøt mesterdetektiven Dolokk Holmes da han leste siste utgave av Dorullby Tidende. Dorullby hadde knapt rukket å åpne sitt hittil kuleste utested, en retro femtitalls diner, før det ble åsted for et forferdelig mord.
– Det var nok ikke så lurt å åpne nå rett før påsken, sa Dolokk Holmes til seg selv. – Det skjer liksom alltid noe rett før påsken.
– Men dette blir en lett sak å løse, sa Dr Fanny skråsikkert.
– Ikke vær så skråsikker, sa Dolokk Holmes.
– Det har du rett i, svarte Dr Fanny. -Det blir nok vanskeligere enn jeg trodde, sukket hun.
Røy Røff
Den myrdede var Roy Røff. Han lå på det sjakkrutete gulvet, opplyst av rosa neonskilt. Omgitt av rødt.
– Han ser ut til å være slått i hodet, sa Dolokk Holmes etter en kjapp inspeksjon. Han pekte på den røde dammen rundt ham.
– Nei, det der er ketchup, sa Dolokk Holmes som tross alt hadde løst en mordgåte eller to før.
– Nei, de selger ikke ketchup her, de har bare sennep, sa Dr Fanny, som var utdannet lege, og som kunne lese en meny. – Det er blod. Antakelig forårsaket av et slag mot hodet.
– Men det var faktisk ikke det han døde av, sa Dr Fanny. – Jeg ser tydelige tegn på en kraftig allergisk reaksjon.
– Vi har fire mistenkte, sa Dolokk Holmes.
– Hvorfor nettopp de fire?
– Det var jo de fire som var i lokalet, da, og alle kjente ham, sa Dolokk Holmes. – Dessuten er det et passe antall til en påskekrim, sa mesterdetektiven lavt. – Vi tar en prat med dem før vi ser nærmere på liket.
Dixie
Mistenkt #1 – Dixie
Harru sett på makan. Åsså han som var innom hver dag og bestilte hamburger utta noe som helst. Sku’ aldri ha så mye som ei litta skvett sennep. Åsså vi som spessialiserer vårs på sennep. Sju og femti typer har vi. Te nå. Kommer te å savne’n assa. Han tipsa aldri, men allikkavæl. Nei, nå blei jeg skikkelig trist, jeg asså.
Royce
Mistenkt #2 – Royce
Altså jeg, jeg visste ikke engang at han var allergisk mot Dijonsennep. Har De hørt på maken? Det som er så nydelig delikat. Synes De ikke? Jeg synes det løfter disse middelmådige burgerne til et helt akseptabelt nivå når man først skal dinere her. Jeg har snart forsøkt alle sennepstypene jeg, så jeg er på en måte en sennepstype selv, om De tok den?
Lolly
Mistenkt #3 – Lolly
Syns det er helt forbaska unødvendig av han å ta repern nå. Fy fasiken. Han som skulle fri snart og allting. Det har’n lova meg lenge! Møkk! Detta var favorittstedet vårt, så jeg trodde han skulle gjømme ringen i en milkshake eller no’. Men nå ern dævv… Pokker til urettferdig!
skeeter
Mistenkt #4 – Skeeter
Ja, nei, altså, han var jo forferdelig allergisk mot all type sennep. Han truet meg med buksevann om jeg sa det til noen, men jeg tror de fleste vet det. Derfor kan man jo argumentere at det var et latterlig påfunn av ham å bestandig alltid skulle spise her på denne kroa, men han sa nå at han likte å leve litt på kanten. Dessuten var det jo trygt å bare bestille uten sennep her, de tillater det, de gjør det.

 

– Saken er biff! sa Dr Fanny.
– Om noe så er det en burger, sa mesterdetektiven og ba Dr Fanny utdype.
– Det er alltid den man mistenker minst, svarte hun. Dolokk så på henne mens han tenkte hardt.
– Men, sa han. – Da blir jo den man mistenker minst, den man mistenker mest. Og da blir jo det den man mistenker minst. Og sånn vil det fortsette. Dr Fanny så ned i bakken.
– Denne saken blir bare vanskeligere og vanskeligere, furtet hun.
– Neida, svarte mesterdetektiven. – Morderen har nemlig allerede avslørt seg.

Hvem tror du drepte Roy Røff?
Vinneren og løsningen kommer på påskeaften klokken 17.00. Du har til da å svare.