Nytt og Nyttig

av sebolas, lagt ut på Blogg

Det er alltid så stas med Nytt og Nyttig-katalogen. Jeg kaller den det selvom den har byttet navn og av og til er det en annen katalog som heter Select, men Nytt og Nyttig er liksom den gromme katalogen.
Den er alltid fylt med skatter man ikke vil ha. Et år bestilte jeg og to venninner en julegave derfra. En eske fyllt med hemmelige produkter til en eksra lav pris. produkter for hele familien. Gudbedre vi fikk så mye drit, det var fantastisk. Det er en juletradisjon jeg savner.

Her er høydepunktene fra årets julekatalog.

IMG_0807-0En gjenganger er Antigrå hårlotion. Jeg vet hva du lurer på. Hvordan kan jeg tvile på dette produktet når det stiller med bildebevis?IMG_0802
En annen gjenganger er dette superlimet med den mest tvilsomme illustrasjonene jeg kan tenke meg.  En Bil. KOm igjen, Nytt og Nyttig, dette er spesielt, selv for dere!IMG_0806-0I tide til julefeiringen kan man nå bestille noen koselige juleforklær. Classy!
IMG_0804-0
Vinneren av det kleineste er allikevel dette settet til å forvandle doen din til en julenisse. Og ja, det er mye verre enn dorullnisser, om det var det du tenkte på. Men så begynte det å dukke opp flere greier jeg har tenkt til å bestille, og så var det ikke noe moro mer…IMG_0805-0 IMG_0803-0 Nytt og Nyttig var egentlig morsommere før, selvom de har en del artig fremdeles. Hva er ditt favorittprodukt fra katalogens historie?

Grådyr igjen

av sebolas, lagt ut på Blogg

Endelig har jeg fått meg til å bestille flere Grådyrbøker. Blant mine tusen prosjekt har de blitt litt glemt i det siste dessverre. Dessuten har det vært den ene samme historien som har stått på stedet hvil siden 2009 og da blir man jo litt klar for pause. Men nå er vi tilbake igjen. Jeg har skrevet en ny historie, men den kommer ikke før til neste år. Til da blir det flere som må bli kjent med den første historien, som forøvrig fikk en oppussing i fjor en gang. Nå ser det ut til at selve looken på boken kan bli litt sprekere enn tidligere, og det er jo gøy! Samtidig leker jeg med tanken på å designe litt flere produkter til barn, og sånne som meg, med Grådyrene på. Dessuten kan man jo allerede få kjøpt klær med Grådyrene på og det synes jeg er helt fantastisk.


Ikke glem at det er kos med litt grått i jula og!

En liten teaser…

av sebolas, lagt ut på Blogg

Julen nærmer seg med stormskritt. Det merker jeg godt her jeg sitter og skriver så blekket spruter på den kommende julekalenderen på bloggen og plutselig har jeg glemt å blogge om dagen. Dolokk kommer tilbake, med noen kjente fjes, men naturligvis med 24 nye personligheter.

Momarken
Våre venner venter på snøen og nye mysterier.

Strukturen blir annerledes i år enn i fjor, mye mer vekt på humor, men det blir fremdeles flere mysterier å løse, og trekning av premie hver lørdag kveld.

Jeg tenkte først å la Dolokk reise bort denne julen, men fant ut at det er mye vi ikke har sett av Dorullby ennå, dessuten er det jo ikke noe i veien for at de han egentlig skulle dra og besøke heller kunne komme på besøk.
Selv om det er mye uutforsket i Dorullby ser det ut til at mesteparten av handlingen vil foregå i en spesiell bygning i hjertet av byen. Det er ikke Grevinnens gods denne gangen, men det skulle ikke forundre meg om hun dukker opp en tur i år også.

Håper dere gleder dere like mye som jeg 😀

Bacon

av sebolas, lagt ut på Blogg

Bacon opptar ca 30% av veggen min på Facebook hver dag. meme etter meme blir delt og alt handler om bacon. Folk går med t-skjorter med bacon på og jeg ser vitser om hvor godt bacon er over alt. tumblr_mhkdhhjXZn1rx2no3o1_500bacon-meme10i-smell-bacon0752d1e9890650ee543cc0605943885ddc4f93963ba9c906eeb0fe75156a2ef4
Og jeg skjønner det ikke. For…

…jeg tror ikke jeg har smakt bacon noen gang.
How-cant-you-like-baconDet er, sammen med leverpostei, rett og slett noe jeg ikke aner hvordan smaker. Jeg e rfaktisk ikke 100% sikker på hva det er. Skal jeg tro internetten så er det det beste man kan få tak i. Så jeg føler meg litt utenfor siden jeg ikke spiser kjøtt. Det er kjøtt, sant?
before-after-Bacon-Dogs-memeI don’t get it! Kan vi bevege oss videre nå?

Kan jeg ikke bare kose meg med resten av de artighetene som duker opp på siden min? Resten av veggen min er bilder og vitser som handler om hvor avhengig folk er av kaffe…som jeg ikke kan drikke lenger…

imgres-1 f1kr6f f_8429392c911347518524_coffee_addict_gag_zpse44b6616imgres-2.. fordi jeg faktisk var avhengig.

Esel på bestilling

av sebolas, lagt ut på Blogg

Torsdag kveld tikket det inn en melding. Ok, jeg må bare stanse opp der. Jeg bruker uttrykket «tikke inn en melding» ganske ofte, men er ikke helt sikker på hva det betyr. Det høres bare så trivelig ute med denne tikkelyden. Jeg ser for meg at jeg står ute på kjøkkenet og typisk lager en pai eller noe, og blir avbrutt av en svak, men tydelig, tikkelyd fra kontoret. Jeg går hurtig gjennom hallen med bestefarklokka og inn på kontoret der den fedigtikkede meldingen venter på meg. Fullt så jovialt var det ikke, men jeg fikk en melding fra en venn og tidligere kollega som vet litt hva en kan forvente på denne kanten.

-Har du tilfeldigvis et eselkostyme eller eselhode type maske? Hun er stresset fordi han som skulle fikse eselkostyme til henne innen søndag, hadde plutselig funnet ut at han skulle fortelle henne at han hadde funnet ut at han ikke fikk tak i det kostymet allikevel, for en uke siden. Da er det lov å bli stresset, når det skal være med i et skuespill på søndag.
Nei, tenker jeg og innser raskt at det burde jeg naturligvis hatt. Jeg føler meg litt dum.
– Dessverre, svarer jeg. Det hjelper ikke noe på selvfølelsen. Bare en ting vil hjelpe. – Skal jeg lage en, spør jeg. Det blir hun naturligvis glad for, og jeg må gå noen runder med meg selv. Hva har jeg egentlig sagt for noe nå? Skal jeg lage et eselhode? Jeg gjør visst sånt i blant. Sier at jeg kan gjøre ting jeg ikke egentlig er sikker på at jeg kan. Jeg lurer på hvorfor? Jeg tror kanskje det er fordi at dersom jeg lover at jeg skal gjøre noe, så MÅ jeg gjøre det. Har jeg sagt at jeg kan lage et eselhode, så må jeg også kunne det.

Jeg begynte å klippe i vei i stoffet. Jeg hater arbeidstegninger, så jeg klippet bare i vei noe som kunne minne på et eselhode. Så nålet jeg opp og kjørte det gjennom symaskina fra IKEA. Jeg syr, men jeg syr som en mann! Klampen i bånn! Ingen arbeidstegning. Flere runder med nåling og symaskin og saks. Tiden var snart inne for å stappe den full av ei gammel pute. Og det så ikke ut. Det vil si, det så ut som en elefant med en amputert snabel. Muligens artig, men upassende. Jeg sender en melding om at jeg er redd jeg ikke får til dette. Hun blir enda mer stresset, og jeg angrer. Det er jo ikke aktuelt at hun ikke skal få hjelp til dette. Jeg kjører den en runde til i symaskinen, og sender et bilde av hvordan katastrofen har utartet seg. Sten måtte være modell. Hun synes den ser fin ut, og vil at jeg skal fortsette allikevel.12182379_10156323774725713_246877133_nJeg strammet den opp litt med fyllet, malte på et ansikt, og plutselig syntes jeg den så ganske ålreit ut selv. Det er gøy å male for tiden. Tror jeg bør finne litt mer tid til det. Noen vil kanskje kjenne igjen borden under halsen, og ja, dette er et gammel NSB-pledd. Som jeg har sagt før er jeg glad i gjenbruk. Doruller og pledd.
12188460_10156325889550713_1913725450_n
I dag står eselet på scenen. Håper det klarer seg bra.

Regler på Halloween

av sebolas, lagt ut på Blogg

Jeg liker Halloween. Jeg liker også at vi har regler for Halloween. Men jeg tenker at en av reglene kunne blitt endret.

IMG_0786I dag tidlig leste jeg på Mammanett om en mor som hadde hengt opp en lapp i nabolaget der hun ber alle som ikke har lyst på besøk av utledde barn om å skru av utelampen. Lappen be rogså de som går tur om å vise respekt for de som ikke ønsker besøk. Jeg synes det er så fint at hun hang opp denne lappen, men jeg synes også at regelen burde vært annerledes. Vi er ganske mange som er for Halloween, og vi som er for, burde jo heller dekorere utenfor døren vår. Sette ut et gresskar eller sette frem noen små spøkelser eller skjeletter. Det er nok av pynt å få kjøpt eller ideer på nett til noe vi kan lage. Så kan vi heller la de som vil være i fred få slippe unna maset. Dette fra en som liker å slippe unna mas og få være i fred. Det er mange av oss også. Selv har jeg pyntet ytterdøren (katten Jansson har hjulpet til med å lage kloremerker, han har litt syk humor).
IMG_0784Jeg synes for eksempel at det er helt fint at de ber om godteri, men jeg synes naturligvis ikke at de skal kaste egg på hus, eller utføre andre «trick». «Treat» er fint, «Trick» er dumt. Og jo raskere vi blir kvitt «trick», jo raskere vil vi bli kvitt de fleste motstanderne av Halloween. merk dere at jeg unngikk å kalle dem surpomper. For ungene synes Halloween er gøy, og da burde voksne kunne roe seg ned. Ingen av ungene på skolen vet for eksempel hvor utrolig idiotisk jeg synes «Hallo venn» er. «Hallo venn»-ere må jo få lov til å gjøre det de liker også, synes jeg. De vil ikke bli jaget vekk herfra de heller.

Jeg har godiset klart. Jeg gleder meg til å få besøk i kveld. Men jeg forstår de som ikke vil det. Og det er forståelig at de ikke synes at de skal måtte ta forhåndsregler for å slippe maset. Men så dukket det opp et svar på lappen hennes. «Jeg nekter å gjemme meg som om det er skammelig å ikke feire Halloween. Min utelampe blir stående på, og halloween-utpressere JAGET!» var svaret moren fikk. Slike beskjeder får meg til å se rødt.

Det minnet meg på historiene jeg hører om voksne mennesker som skjeller ut barna som kom på besøk, og jeg lurer nesten på om kanskje «trick»-delen i kveld ikke er så dum allikevel. Visse folk hadde kanskje bare hatt godt av en god runde egg. Faktisk hører jeg en liten stemme inni meg som sier:
– Del ut egg og dopapir til ungene som kommer.

Mulig det var Sten.
IMG_0790

Halloweenhelg!

av sebolas, lagt ut på Blogg

I dag syntes jeg Halloween måtte markeres på skolen, så jeg passet på å få pyntet litt på personalrommet før jeg dro fra jobb i går. Koselige servietter med gresskar, søte spøkelseslys, godteskåler fylte med deilig halloweengodis og et avkappet hode i skapet med kaffekoppene.

12196310_1002018836529144_4057265433451999692_n12191535_1002018866529141_2279879962173914546_nDessuten fikk jeg endelig lest spøkelseshistorien min for barna. Jeg har skrevet en historie som handler om loftet på skolen vår. Det begynte egentlig som en spøk for noen unger som skremte hverandre for noen år siden. De ville ikke gå opp på loftet. Da følte jeg det bare var rett og riktig å fortelle dem at det hadde de rett i, siden det bor ei jente der oppe som blør ut av øynene. I mitt stille sinn håpet jeg på å skape en vandrerhistorie på skolen. At vi hadde et hus-spøkelse som på Hogwarts kanskje. men så glemte jeg henne igjen. Tidligere i år dukket hun opp igjen. Det viste seg at de gamle elevene mine faktisk hadde fortalt det videre. Så var tiden inne for å forfatte ned historien og knyte sammen noen tråder. Og i går spurte en kollega meg om ikke jeg hadde noen Halloween oppgaver til henne som hun kunne bruke i dag. Da kunne jeg stolt presentere historien min om jenta på loftet. Dessuten skrev jeg ned begynnelsen på en annen historie jeg hadde lekt meg med de siste dagene. Den foregår nede på sløydsalen. Jeg skrev bare en intro, og så skal elevene hennes skrive fortsettelsen. Det kan bli veldig kult. Har lyst til å leke meg med den historien selv.
12182405_1001679039896457_5788347559358324501_oJeg leste den for hele syvende trinn på slutten av dagen i dag. Hele klasserommet var mørkt og jeg leste til lyset av en lommelykt. Av og til i historien hylte noen til av ren skrekkblandet fryd. Det var nydelig. Dessuten hylte de til da jeg leste den siste setningen, og er ikke det et tegn på en god spøkelseshistorie så vet ikke jeg.  Etterpå ville flere vite om det var sant, og gang på gang ville de at jeg skulle bekrefte at jeg bare hadde diktet det opp. Så spurte jeg om de ville bli med opp på loftet og se, og det ble en fantastisk tur. Alt jeg hadde fortalt i historien finnes der oppe. Lavvoene som henger til tørk, stablene med pulter og stoler, dørene, maskineriet og viktigst av alt: tannlegeutstyret. En av elevene innbilte seg til og med at hun hørte lydene jeg hadde beskrevet. Det var kjempegøy.

Barndommens leker

av sebolas, lagt ut på Blogg

Innleggene mine i går om kinderegg-skilpaddene fikk da sin del av oppmerksomhet. Naturlig nok. Koselig å se at så mange blir nostalgiske av akkurat disse figurene. jeg satt i dag og vurderte litt om jeg kunne finne en plass til dem fremme i dagens lys igjen, etter å ha vært bortgjemt i 20 år. Da kom jeg på at jeg hadde laget en slik hylle til dem en gang. På sløyden. Det var stort sett bare en planke altså, men jeg hadde malt på vann og gress og laget en palme til dem. Den er borte nå, men det fikk meg til å tenke på hvordan jeg lekte da jeg var liten.

I dag er kontoret mitt fylt til randen med alle de lekene jeg kan tenke meg, og selv om jeg hadde nok leker da jeg var liten var det ganske annerledes enn i dag. Jeg fikk for eksempel ikke dukker. Hadde jeg pakket opp en Barbie eller et dukkehus en julaften tror jeg vel at jeg hadde besvimt av glede. Men jeg har aldri besvimt engang. Derimot har jeg laget kjoler til Pink Panter figuren min. Du vet de Pink Panterfigurene med bøyelige armer og bein. Alle hadde dem. Alle hadde dem, men bare min hadde kjole. Pinky het hun.

Men alt var ikke bare et savn etter dukker. Jeg hadde en Turtles-fase også. Dessverre hadde jeg ikke råd til å kjøpe de ordentlige actionfigurene, men jeg hadde tomme tyggegummibokser. Jeg har dessverre mistet dem en gang i årenes løp, men de selges på Etsy, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har kjøpt dem ennå. Jeg hadde alle fire skilpaddene; Michelangelo, Leonardo, Donatello og favoritten min: Raphael.
il_570xN.332841521
Da vi dro til Danmark en sommer skulle det endelig bli min tur til å få meg en ordentlig figur. Danmark hadde helt Turtles-dilla, og kunne by på frossenpizza og suppebokser med skilpaddene på, samt masse andre leker jeg ikke hadde sett hjemme. Dette var billigere, og ble kjøpt inn til min store begeistring, men det var ikke før vi tok turen til en lekebutikk og så at de hadde salg på actionfigurene jeg virkelig fikk fart på ferien min. Spørsmålet var bare hvem jeg skulle velge. Man skulle kanskje tro at jeg ville velge Ralph, siden han var storfavoritten. Storebroren min hadde gitt meg både en lommebok og et melkeglass med bilde av ham på. Jeg hadde til og med sydd Raphael-bamse av i tekstil-timene på skolen.
Men jeg hadde allerede en figur av ham. Jeg hadde jo alle fire tyggisboksene. Til slutt endte jeg opp med Shredder. Fordi de trengte noen å kjempe mot. April og Splinter var uansett lettere å tegne (Shredder hadde for mange tagger), så de klippet jeg ut av en papptallerken, med en lilla serviett som kappen til Splinter og kjole til April. Hun hadde jo den gule dressen sin i tegnefilmene, men jeg ville nå ha henne i kjole. Jeg kan sikkert komme tilbake til hvorfor jeg har en ting for kjoler senere, mulig det vil overraske. jeg tilbragte i alle fall en god del tid ute i sandkassa med tyggisboksene, papptallerknene og serviettene pluss en ordentlig Shredder. Da jeg kom hjem laget jeg kloakksystemet deres av en skoeske og kjerner av tørkeruller og doruller.

Jeg hadde ikke mange venner på den tiden, og da jeg løp for å vise ham det kule kloakksystemet deres, skjemte jeg ham nok ut foran de andre vennene hans. Vi er ikke venner i dag.

Pinky,derimot, har jeg fremdeles. Og det kom da noe godt ut av at jeg ikke fikk alle lekene jeg pekte på som luten. jeg har jo en godt over middels god fantasi den dag i dag. Og jeg begynner å bli god på å lage ting av søppel; snart tid for ny dorullnissekalender.

Kinderegg

av sebolas, lagt ut på Blogg

Lars kommenterte bloggen i her om dagen og etterlyste mer informasjon om alle de pakkene med Kinderegg jeg kjøpte for to uker siden. Forståelig nok, det er et interessant tema. problemet med Kinderegg er, og vil nok alltid være, at jeg innbiller meg at jeg kommer til å få de figurene jeg fikk da jeg var liten. Altså, jeg vet at de ikke er der…

…men tenk om!

Jeg var i aller høyeste grad en Kinderegg-unge. Det var helt fantastisk alt man kunne få der. Av byggesettene husker jeg spesielt godt er Pink Panther, smurfene og seriene med Disneyfigurer. Jeg fikk en Klara Ku som jeg var helt gæærn etter. Jeg fant henne i en pose med andre figurer på et loppis i Oslo for en tid tilbake, men han skulle ha 150 kr for dem. Så gæærn var jeg visst ikke allikevel.

Og så en dag dukket de opp. Hvor var du da skilpaddene kom til Kinderegg? De fine håndmalte figurene. Happy Hippos kom riktignok før dem, men det var skilpaddene som ble en gamechanger for meg. Jeg brukte så mye tid og så mye penger på å kjøpe og bytte til meg så jeg til slutt hadde alle. Og jeg syntes de var fantastiske. Jeg lekte med dem, og jeg lekte at jeg var dem. ja, jeg var altfor gammel til alt dette, men hallo, jeg kunne sikkert fint gjort noe liknende i dag. Favoritten min var Calipso. Oh yes, jeg kunne alle navnene. Jeg tror kanskje jeg kan dem ennå? Calipso er fremdeles favoritten min. Calipso var min første. Sånt glemmer man ikke.

Her er de i alle fall: Skilpaddene!

IMG_0776

Fra høyre: Gnam Gnam, Batida, Flora, Columbus, Calipso, Paco, Marino, Robinson, og… de to siste kan jeg ikke helt huske navnet på. Det er sikkert musikernavn siden den ene spiller panfløyte og den andre lytter til et skjell. Mulig han med panfløyta heter Amadeus når jeg tenker meg om.

IMG_0777Calipso ❤

Naturligvis har jeg dem fremdeles, hva trodde du? Jeg husker jeg tok vare på den lille tegningen som fulgte med, og jeg fantaserte om hvordan de så ut i virkeligheten. De var alltid finere i virkeligheten. Hvor ofte skjer det i dag? Robinson var vanskeligst å få tak i. Han var den eneste jeg manglet. lenge. Så fikk en kamerat av meg to. Jeg husker at den måtte jeg gi mye for, men det var det verdt. Han var en sånn type venn, som hadde to av Marino, og byttet den fra seg ganske rimelig, og så flere uker etterpå oppdaget jeg at han hadde beholdt øya Marino skal stå på. Jeg visste ikke at det skulle følge med en øy. Hvordan skulle jeg vite det. Google var jo 20 år frem i tid. Og hvem gjør sånt? Han ble flau og ga meg den da jeg oppdaget det, men vi er ikke venner i dag.

Nostalgien drev meg til google og eBay. Der så jeg at de het Tiny Terrapins. Det er ikke et navn jeg kan ha forstått mye av, jeg forstår det knapt nok nå, noe som forklarer hvorfor det ble glemt.  Jeg så også at det kom en reprise i 2013 på akkurat disse skilpaddene, men i en slags oppdatertt versjon. Fint å se at det ikke bare er jeg som var fan av Calipso og gjengen, men usikker på hva jeg synes om de nye designene.

s-l1600

Etter (de originale) skilpaddene kom det krokodiller, frosker, så løver, pingviner, flodhestene kom tilbake, det var spøkelser, haier og flodhestene kom tilbake. For ikke å snakke om alle seriene med hagenisser. Til slutt gikk jeg på videregående, og så mistet det noe av magien. Klokken slo tolv og små billige plastfigurer ble til gresskar igjen.

For noen år siden kom det en serie med hunder i eggene. Jeg syntes de var litt artige for en gangs skyld, og begynte å samle dem. Mulig det kun var for nostalgien. Det var uansett ganske morsomt. En stund hadde jeg nesten den samme følelsen som da jeg var liten. Hvorfor? Dette var ikke noe jeg lastet ned fra nettet og fikk komplett samling med en gang. Jeg måtte faktisk kjøpe, og håpe at jeg hadde flaks. Akkurat som da jeg var liten. Jeg tror til og med at jeg fikk byttet til meg en bikkje fra en kamerat. Mulig jeg bare fikk den, men vi kan si at vi byttet.

download

Nå er det minions i eggene. Jeg liker minions, naturligvis liker jeg minions, jeg er ikke dum heller, men det er ikke det samme. Jeg blir fremdeles ikke 11 år igjen.

Kanskje neste serie?

Halloween eller julebukk?

av sebolas, lagt ut på Blogg

For en bedriten problemstilling. Og den dukker opp hvert eneste år. Som om det ene utelukker det andre. man kunne like gjerne tatt stilling til om man vil spise et Kinderegg eller reise til Kreta neste sommer. Man kan ha begge deler. Det er 2 måneders mellomrom. Du rekker å skifte kostyme.

Jeg sier ikke at man ikke kan mislike Halloween, det er meg revnende likegyldig hva folk synes om Halloween, men når de blir militante blir det slitsomt. Det er provoserende. Voksne folk som er livredd for noe nytt.Heldigvis er de ikke mer militante enn at de trykker at de liker den gruppa på Facebook;»Ut med «Knask eller knep», inn med julebukk». De færreste av dem gidder å gjøre noe aktivt med det. Hva med å ta med ungene og gå julebukk da? Det er ikke sånn at det kommer tilbake av seg selv bare fordi du sitter i sofaen og engasjerer deg i den gruppa.
Og hvis kjøpepresset er grunnen til at du er imot Halloween så kommer du i alle fall ikke trekkende med jula, av alle tradisjoner.

Men jeg skjønner jo for så vidt sammenlikninga mellom julebukk og trick or treat. Det stammer jo fra nøyaktig den samme irske tradisjonen begge deler. Trick or Treat har bare tatt omveien om dammen før den kom hit til landet, mens julbukken snek seg inn for mange år siden. Da var den allikevel litt annerledes enn den er i dag, da var det voksne mennesker som gikk fra dør til dør og tigget middagsrester og børst. Med seg hadde de et avkappet geitehode. Etterhvert ganske påseilet også vil jeg tru. Ikke sånn nifst som halloween.

Jeg vet om ei som hadde fått pepperkaker og klementiner her i huset i alle fall!
                          Tradisjonsrik julebukk-dorullnisse

Det er jo heller ikke slik at man må kle seg skummelt på lørdag heller. De jeg har fått besøk av har vært utkledd som Spider-Man og Hulken. Riktignok trodde jeg først at sistnevnte var Frankensteins monster, men der tok jeg dessverre feil.
De fikk godteri av meg begge to, men jeg tror ikke de hadde egget huset mitt uansett. For det er jeg naturligvis også imot. Men det er hærverk. Det er ikke Halloween. Og det er det viktig å lære ungene. Lær dem å feire en hyggelig Halloween, ikke bare sett deg på bakbeina som en liten drittunge og ødelegg moroa for de andre.