Måned: januar 2015

«Dersom en gruppe på tur kommer over en død mus, vil resten av turen handle om den døde musen.»
-Død-mus-pedagogikk

– Hva heter samboeren din? Oda? Ada? Vi har egentlig naturfag og jeg lurer på hvor lenge hun vil holde på, eller hvor langt hun må i navnerekken før hun vil foreslå Sten, så jeg avbryter henne og forteller det.

Vi har akkurat gjort en oppdagelse på klasserommet. De lurte på om jeg visste hvorfor det lå en gammel melkekartong bak et av rørene i taket. Den forrige klassen min hadde dette klasserommet i to år og jeg hadde vel noen teorier om både hva og hvem. De bestemte seg for å bruke moppen og få den ned først som sist og snart står jeg med en gammel melkekartong i hånden, men dette er ikke fra min forrige klasse. Den syvendeklassen som la denne melkekartongen her er voksne nå, for den gikk ut i 2002. Den lå godt gjemt, så dette er slett ikke kritikk til vaskedamene eller noe. Det er ikke hver dag man finner en tretten år gammel uåpnet melkekartong og det vanskelig å si hvem som er mest gira av elever og lærer. Det er naturfag og det passer perfekt å åpne den nå. Hvordan ser tretten år gammel melk ut? Og ikke minst – Hvordan lukter den?

Uten skrukork eller noe. Har dere sett en slik før, unger?

Jeg åpner den ute, med elevene hengende ut av vinduet. Det lukter betydelig verre inne i melkekartongen enn det gjør av selve melken. Melken lukter nesten ikke noe, og er redusert til en liten hard, sort terning som smuldrer litt i kantene. Fascinerende! Flaks vil ha det til at melkeprodukter som gomme, søst, rømme og liknende er tema på de følgende sidene i naturfagsboka. Derfor lover jeg å finne ut mer om melken og finne noen filmer vi kan se til neste naturfagstime. Det å la seg lede av en død mus, og ta noen interessante stikkveier er noe av det morsomste og mest lærerike en kan ta seg tid til i undervisningen. Kanskje også det viktigste.

Nam. Tretten år gammel melk, rett fra kartongen!

Ingen hadde visst forventet et guttenavn, så flere haker traff nesten pulten. Langt fra reaksjonen til den forrige klassen som fikk høre om Sten, men fint lite dramatisk. Denne klassen kjenner meg også mye dårligere. De har brukt de fire siste årene på å koble meg med kunst- og håndverkslæreren bare fordi hun og jeg startet å jobbe på skolen samtidig, så det er bare naturlig at dette ble litt rart.
– Men… Men… Men… Skal ikke du ha jentekjæreste da?
– Nei, det er overhodet ikke aktuelt, svarer jeg, litt spent på hvilken retning det hele vil ta. Det er alltid vanskelig å si. Spesielt med barn.
– Hvorfor heter han Sten? spør en annen, veldig forundret.
– Jeg vet ikke helt, svarer jeg, jeg tror han er oppkalt etter oldefaren sin.
De er fornøyd med svaret og jeg kan fortsette med siste del av naturfagen. De er ferdige med emnet. Så tok det den veien denne gangen også. Melkekartongen er fremdeles spennende. Det vil den være i morgen og neste uke også.

To hele dager på jobb. Er det mulig? Kan det fortsette slik?

Vel hjemme fra jobb blir jeg møtt av Sten som sier han har vasket gulvet på badet som jeg ba ham om. Jeg så ham inn i øynene og minnet ham på at jeg er lærer. Han innrømte da at han ikke hadde vasket baderomsgulvet som jeg ba ham om.

Dessuten skrur han av varmen på kontoret mitt så snart jeg ser en annen vei, så nå måtte jeg skru den på for fullt og ha tastaturet på den en stund, for å tine den, skulle det bli en blogg. Jeg mistenker ham for å forsøke å få meg til å hate vinteren like mye som ham, men to kan styre denne termostaten!

På jobben i dag var det en liten andreklassing som så på meg. Mønstret meg opp og ned før han sa «Er du tekstforfatter». Tenkte først at han var en slags spådamegutt som så mine innerste fantasier, men så sa han at han husket at jeg hadde lest an av historiene mine. Om pingvinene. Da ble det egentlig bare mer rørende. Jeg er ikke vant til å være med så små elever. Det føles som om jeg skal tråkke dem ned når jeg går rundt i klasserommet. Pultene er jo små dukkemøbler. Når man ser det på den måten burde jeg kanskje være mer på småskolen.

Oralkirurgen begynte å bli utålmodig så jeg sa først som sist at jeg heller kommer i sommerferien. Etter å ha blitt høflig, men avvisende, fortalt at de ikke jobbet i sommerferien, fikk jeg forklart at jeg mente min sommerferie og ikke deres. Da var det visst greit.

Himmel, jeg har spist så mange pannekaker i dag. Jeg skylder på boysenbærene, det var ingenting som forberedte meg på hvor godt pannekaker med boysenbærsyltetøy skulle være. Jeg har fremdeles ikke helt fattet hva et boysenbær er, men jeg har lært en ting eller to om stavelser i dag, så når man ser på det på den måten burde jeg kanskje være mer i andre klasse.

Se hva jeg fant igjen på skolen i dag! Det er Johnny! Johnny Clutch!

Jeg fant ham i garderobeskapet mitt. Håh så mye moro vi har hatt det på jobb. Det er visst ikke alle som er helt forberedt på å se et hode bak en halvåpen dør inn til vaskekottet bak doen. Tenker at vi går en fin tid i møte!

Føler liksom at jeg har gjort dette før men…Da var det tilbake på jobb igjen!
Litt skummelt å jinxe det, men jeg velger å nok en gang sette pris på at jeg kom meg frem og hadde en bra dag på jobb. Men jeg går ganske sakte, så jeg rakk ikke toget mitt da. Artig å tilbringe en time på Ski stasjon tidlig en vintermorgen, i stedet for å tilbringe en ekstra time i sengen. Forsåvidt hadde jeg ikke klart en time til i sengen, for jeg er fremdeles i den startfasen. Har dere det sånn? Når jobben begynner igjen etter en lengre ferie, våkner jeg gjennom hele natten, med ca en times mellomrom. I natt gjorde jeg det, naturligvis for jeg er jo fremdeles i starten etter en slags ferie, men i tillegg drømte jeg at jeg våknet. Jeg har altså ikke helt kontroll på hvor mange ganger jeg våknet og sovnet på morgenen i dag, men det startet rett før tre.

Dette, kombinert med at jeg mistet toget mitt gjorde at jeg …og ikke rakk frokost… gjorde at morgenen min var ganske slitsom. Da er det fint å ha en jobb en er glad i! Håper jeg kommer meg tilbake dit igjen i morgen.

Dagens funn er fra Etsy. Det ble solgt som et Lion King lekesett.  Jeg synes det er supert! Irriterte ikke du deg også over at de aldri hadde et skikkelig hus i filmen?

Pumbaa?

Det er begrenset hvor mye de broddene hjelper når det er filmbulvinter på gang. Ser for meg at det er veldig glatt under fimbulvinteren.

Har kriminelt lyst på marsipankake. Det funker dårlig isden jeg ikke skal spise noe kaker eller godis før… ja når er det? Jeg skal gå åtte uker i alle fall. Det går egentlig greit, bortsett fra at jeg altså kom til å tenke på denne marsipankaka. O Sten er typisk støtten e og lurer på om han skal bake en til meg. Ikke noe hjelp å få der altså.

I dag var det mer revyøving. Det er morsomt å se hvordan karakterene begynne rå komme til liv. Skuespillerne skal filme fra 12-03 i natt, veldig spent på resultatet! Veldig glad for at jeg ikke måtte være med. Gleder meg veldig til jeg kan skrive mer om revyen her på bloggen også, men alt er fortsatt innmari hysj.

Dagens innblikk i lekesamlingen min viser en mer maskulin side. Ja, det er ikke bare dukker! Her er det skikkelig manne-manneleker…mannebiler med Donald og Pingvinen …og Skipper’n…Olivia, Minni og Miss Piggy… Funfact: jeg har aldri sett hvor møkkete Donald er før jeg tok dette bildet. 
Nei, jeg er ikke så veldig glad i biler. Ikke lekebiler heller, aldri vært. Ikke som liten heller. Kanskje spesielt ikke som liten. Når jeg lekte ville jeg at det jeg lekte med skulle kunne ha en samtale. Biler er jo bare greier. Jeg fikser ikke Pixar Cars engang. Jeg elsker alle Pixarfilmene, men ikke disse. Jeg sitter bare og tenker på hvem det kan være som har bygget de bilene. De har jo dører og seter og sånn, så de må jo være beregnet på mennesker, men det finnes ikke mennesker og et eller annet sted oppi alt det der eksploderer en liten bit av hjernen min. Hvordan det e rmeningen at jeg skal bry meg om hvorvidt den røde bilen finner kjærligheten eller hva den nå handler om er meg i alle fall komplett umulig å forstå.

Men det finnes altså visse unntak. Som disse med mer eller mindre kjente og kjære figurer i. Jeg har forresten sett klippp fra den kommende filmen om Skipper’n, og selv om jeg ikke er superfan så ser den veldig lovende ut. Jeg koste meg. Jeg synes Olivia er stas. Hun er veldig ufjølg (definitivt et favorittord) og det er så få tegnefilmjenter som er som henne #drittlei sterke kvinnelige tegnefilmfigurer som er helt like. Men det var ikke dette jeg snakket om. Hva var det… jo! Det finnes også et annet unntak når det kommer til lekebiler, men det får vi komme tilbake til. Åh, var jeg ferdig? Da kunne jeg jo ha fortsatt å snakke om Olivia.

Olive Oyl…nei, jeg har ikke mer å komme med.

Først av alt: er det noen bisarre setninger i teksten er det fordi jeg brødrister mobilen med autocorrect til å blogge i dag. Jeg blogger på toget hjem etter en lang dag.

Første dag tilbake på jobb… Igjen. Det er jo ganske komisk. Veldig fint å få så mye medfølelse og hode ord, det blir nesten verst det. Ungene klarte å la være å klatre på meg i dag også, så alt i alt gikk det veldig bra.

Hos kiropraktoren gikk det verre. Han skulle bare fikse nakken i dag altså, jeg var ikke så dum at jeg fikk for å få knekket opp ryggen eller noe. Det verste jeg gjør for tiden er jo å ligge. Tenkte allikevel at det ville gå bedre siden kiropraktorbenken er hardere enn senga mi. Tok feil jeg. Det var like vondt som da jeg falt! Gjør vondt ennå.

Etter kiropraktor var det i gang med revyøving. Kjenner jeg er så spent på hvordan det hele blir. Sten har tatt over sangene og skriver tekster så det ljomer. Jeg visste at han var god, men at han skulle være så god! Dere bør få med dere denne revyen!

Det beste med dagen var allikevel oppdraget jeg fikk på skolen i dag. Da trosset jeg ribbeinsbrudd og gikk til verks. Jeg fikk kaste det stygge juletreet! Jeg har hatet det i tre år, og langt i fra i stillhet. Endelig fikk jeg altså kastet det. Etterpå fikk jeg noen av mine minions til å ville ut juletrebelysningen. Alle burde ha minions.

You can tell a lot about a person by the way they handle three things: a rainy day, lost luggage and tangled Christmas tree lights
Maya Angelou

Hva ville hun tenkt om litt lystbetont barnearbeide? Ååååååå…kjenner jeg hater kjerringer som setter seg ytterst i en trerader på et stappet tog, men kan lære mye om sånne folk og!

Avslutter i dag med bilder av noen bedårende bamser jeg fant på loppis. Først lurte jeg på hvem i all verden den ene bamsen kunne være laget for, hvor er det marked for slikt?
Så fant jeg den andre og skjønte enda mindre.

Da jeg omsider fikk vippet meg ut av sengen i dag «tidlig» oppdaget jeg noe mystisk utenfor stuevinduet vårt. Fotspor i snøen!
De gikk over hele plenen vår og mot terrassen. Så stoppet de. Jeg spurte Sten om han hadde vært ute i hagen, men det hadde han ikke. Det var veldig merkelig hvordan de stanset rett ved terrassen. Var det noen som hadde vært her i natt? Hadde han stirret inn gjennom vinduene i stua? Var det en som ville oss noe? Hadde sensorene på utelyset skremt ham bort? Jeg syntes det var ganske vemmelig.
Litt senere på dagen begynner det å regne kraftig og sporene stod i fare for å forsvinne helt. Jeg bestemmer meg for å ta turen ut og undersøke sporene, litt som en mannlig frøken detektiv. Da jeg kommer ut av døren oppdager jeg nye spor. De stanser rett under soveromsvinduet!

Sporene er fremdeles tydelige i regnet og jeg følger dem rundt huset. De stanser opp på en så merkelig plass, det gir ingen mening. Lyset måte ha kommet på før han kom helt hit, og her ser han da ingen ting? Først nå ser jeg sporene som leder bort fra terrassen igjen. De fører bort til trappen vår, den trappen som ikke går noen steder. Der stanser de igjen. Et nytt spor leder tilbake til gårdsplassen. Hva er dette for et menneske som har gått til soveromsvinduet vårt, til terrassen og så til det ubrukelige trappen som altså står midt på plenen og fører ingen steder.

Vel ute kan jeg like godt ta inn posten. Der ligger svaret! Min indre Nancy Drew er mer skuffet enn hva jeg er.  Det har vært rutinekontroll på noen avanserte musefeller som står ute fra de tidligere eierne. Det står musefeller på de stedene sporene stanser. Jeg er lettet. Nancy sukker oppgitt.

Nå har jeg sendt Sten ut for å kjøpe brodder, så jeg kommer meg på jobben i morgen. Blir spennende prosjekt. Jeg får nok beregne litt ekstra tid!

I dag vil jeg dele med dere en observasjon jeg gjorde på en juicekartong. Jeg vil du skal lese den første setningen i teksten alene.

Skjult budskap: Svensk juice med nok selvtillit

Nå er jeg på vei hjem etter å ha sett den ambisiøse revyen til Oslo Handelsgym. Det var nesten like ambisiøst som mitt prosjekt å gå ut i dag. Ikke bare ut av sengen, men ut-ut og faktisk helt til Oslo. Ribbeinet er ikke helt optimalt, men med nok pauser underveis så ser det i alle fall ut til at jeg kan komme meg hjem også. Ikke det lureste jeg har gjort, men sikkert langt i fra det dummeste.

Det var litt skummelt å se en revy som allerede har fått terningkast fem, når vi selv har kickoff på onsdag med våre øvinger, men jeg har trua. Vi har mange gode sketsjer og en bra historie som dere bør få med dere.

Vi har hatt folk på kjøkkenet i dag. Sakte, men sikkert snegler prosjektet seg videre. Ja, du trodde ikke vi var ferdige? Neida, i dag har vi fått vifte. Ikke røret til vifta da, det får komme senere. Så kommer det vel noen elektrikere etter hvert, så koketoppen kan få koke noen greier til oss. Heldigvis har vi kokende vann i springen. Ja, på ånkli, og nei, det er ikke en feil i systemet. Kjempepraktisk, for da er jo kaffen klar da. Men bare koffeinfri naturligvis.

Jeg er jo blitt så vanskelig. Ikke drikker jeg noe særlig, ikke spiser jeg kjøtt, ikke skal jeg ha koffein i kaffe eller te, ikke skal jeg ha så mye sukker og sjokolade er vel det dummeste jeg kan begi meg ut på. Jeg er ikke mye til selskap å invitere på seg.

Men grekisk yoghurt kan du ikke ta fra meg!

Ikke sushi heller, det ble det i dag også. Stakkars Sten. En feinschmecker og meg… Er bra han skal ta en tur til Spanien snart, så han får i seg noe serranoskinke.

Jeg forlater dere i dag med en av de beste lekene jeg noen gang har funnet. Riktignok bare på nett, men det er greit, jeg ville aldri fått sove med denne i hus.