Sebolas

I dag var det ferdig med hemmelighetene og teaseren til Nydalenrevyen 2015 ble sluppet. Det er altså ikke lenger hemmelig at temaet er hotell. Men det er naturligvis ikke alt, for å få vite ytterligere hemmeligheter må dere komme på revyen, for alt er nemlig ikke som det kanskje ser ut til. Faktisk vet ikke skuespillerne selv alt ennå. Jeg og Renate lurer på hvor lenge vi kan holde på hemmelighetene, men vi har planer om lenge. Lenge!

 

Foruten en hysterisk morsom og spennende rød tråd har vi stappet den med sketsjer som er så morsomme at det knapt kan være spørsmål om hvem som har skrevet det hele. Dreamteam, Renate? Jeg tenker ja.

Håper så mange som mulig kan ta turen. Premieren er 24. februar og billettene kan kjøpes HER!

Dette blogges på Oslo S over en mistenkelig, potensielt farlig, pakke. Det er vel ikke så mange som tror det er en oppriktig fare, men vi lever nå i den verden vi lever og politisperringer og vakter i gule vester er ikke et beroligende syn. Faren er uansett absolutt tilstede for at vi må bli stående her en stund og bli forsinket til det vi måtte ønske å rekke. Og det er kanskje ille nok?

Dette med forsinkede tog er vel ikke noe nytt fenomen akkurat, og derfor er det ekstra frustrerende at NSB ikke føler noe ansvar for å informere om hva som skjer over radioen. Her må vi løpe fra spor til spor og gjette oss til neste spor vi må løpe til. For hvert antatte tidspunkt for ny avgang kommer det ny informasjon…som vi ikke får. På et tidspunkt blir vi ledet tilbake til det avsperrede sporet.

Av og til lurer jeg på hvorfor jeg er så begeistret for tog…

Oslo S er oversvømmet av småjenter som har vært på Disney on Ice. De er utstyrt med tryllestavene til Elsa. Nå har ikke Elsa en tryllestav, men det tror jeg neppe arrangørene av Disney on Ice er spesielt opptatt av. Sist jeg sjekket tok de 100kr for popcornet på showet sitt, og jeg tviler på at de har blitt billigere siden. Billettene er dyre nok, men jeg tror nok effektene fra kiosken er den virkelige pengemaskinen. Jeg kan se på jentene med alvorlige vrangforestillinger om at de er snødronninger, at showet også solgte bamser, vesker og de styggeste Olaf-hatter. Mulig det ble solgt flere effekter enn hva disse jentene klarte å grine seg til, men det virker usannsynlig. Jeg føler litt med de som laget filmen og som i ettertid må se hva den blir redusert til. Ja, jeg har god tid til å tenke og reflektere nå. Tryllestavene blinker så febrilsk at jeg får vondt i hodet.

Jeg er glad jeg slo fra meg tanken om å dra og se Frozen on ice, selv om jeg lurer litt på hvordan de avsluttet showet. I filmen smeltet jo absolutt alt. Kunne blitt kult i Spectrum!

Etter lenge nok er et spor klart og alle de som har mistet togene sine setter fart mot det ventende toget. Jeg svetter litt på tanken på alle disse menneskene i et tog. Heldigvis vil alle sitte i den første vognen, så to vogner nedenfor er det flust i sitteplasser. Jaggu kommer det et par konduktører nå. Spørs om noen har billetter, min er i alle fall utløpt nå tror jeg?

Forsinkelsen var egentlig ikke så ille, men det virket latterlig mye lenger på grunn av manglende informasjon.
Og tryllestaver!

I dag passer det med bildet av den eneste Disneydukken jeg har fremme…bortsett fra Udyret. Det er prins Hans fra Frozen…. sukk…

Hvor var du, når man trengte deg i et hav av epiliepsifrembringende Elsaer?

Endelig helg! Jobbehelg, men allikevel! Og jeg har vært på jobben en hel uke i år! Fremgang!

Skal du på quiz i dag, spurte jeg Sten. Ja, sa han så kastet han opp. Han skal ikke på quiz.
Det er ikke det at ikke jeg synes synd på Sten som kanskje, kanskje ikke, har fått omgangssyken, men jeg synes bare ikke det skal gå ut over meg! Jeg er vant til fredag kveld hjemme alene, med en Big One Triple Cheese for meg selv. Ja det er voldsomt, men la meg nå ha denne ene lille greia igjen. Jeg har jo måttet gi opp alt fra sukker og kaffe, alkohol, sjokolade, godteri til hvem vet hva mer. Smertestillende. La meg i fred!

Omgangssyke, jeg tror han bare har gruet seg til å gå ut av døren i hele dag. Noe han ikke har gjort siden før det begynte å snø nå sist. Han er nå fin og. Han kjøpte jo den spillmaskinen som tar alle de gamle spillene til Nintendo, Super Nintendo og Sega, og nå er den hentet, så noe skal vi sikkert finne på i kveld.

Bare jeg greier å hacke den fancy stekeovnen vår så jeg får stekt meg en pizza…

Det er mange forferdelige leker der ute, men jeg må faktisk toppe det hele i dag. Det finnes ingen verre leker enn denne. Beklager til alle for at dere må se den, men jeg føler det e rmin plikt å vise dere den.

Det er en gravid babydukke. Og ikke nok med det, men fosteret er også gravid. Teksten «real pregnancy action» skremmer meg mer enn noe annet. Unnskyld.

God helg!

«Dersom en gruppe på tur kommer over en død mus, vil resten av turen handle om den døde musen.»
-Død-mus-pedagogikk

 

– Hva heter samboeren din? Oda? Ada? Vi har egentlig naturfag og jeg lurer på hvor lenge hun vil holde på, eller hvor langt hun må i navnerekken før hun vil foreslå Sten, så jeg avbryter henne og forteller det.

Vi har akkurat gjort en oppdagelse på klasserommet. De lurte på om jeg visste hvorfor det lå en gammel melkekartong bak et av rørene i taket. Den forrige klassen min hadde dette klasserommet i to år og jeg hadde vel noen teorier om både hva og hvem. De bestemte seg for å bruke moppen og få den ned først som sist og snart står jeg med en gammel melkekartong i hånden, men dette er ikke fra min forrige klasse. Den syvendeklassen som la denne melkekartongen her er voksne nå, for den gikk ut i 2002. Den lå godt gjemt, så dette er slett ikke kritikk til vaskedamene eller noe. Det er ikke hver dag man finner en tretten år gammel uåpnet melkekartong og det vanskelig å si hvem som er mest gira av elever og lærer. Det er naturfag og det passer perfekt å åpne den nå. Hvordan ser tretten år gammel melk ut? Og ikke minst – Hvordan lukter den?

Uten skrukork eller noe. Har dere sett en slik før, unger?

Jeg åpner den ute, med elevene hengende ut av vinduet. Det lukter betydelig verre inne i melkekartongen enn det gjør av selve melken. Melken lukter nesten ikke noe, og er redusert til en liten hard, sort terning som smuldrer litt i kantene. Fascinerende! Flaks vil ha det til at melkeprodukter som gomme, søst, rømme og liknende er tema på de følgende sidene i naturfagsboka. Derfor lover jeg å finne ut mer om melken og finne noen filmer vi kan se til neste naturfagstime. Det å la seg lede av en død mus, og ta noen interessante stikkveier er noe av det morsomste og mest lærerike en kan ta seg tid til i undervisningen. Kanskje også det viktigste.

Nam. Tretten år gammel melk, rett fra kartongen!

Ingen hadde visst forventet et guttenavn, så flere haker traff nesten pulten. Langt fra reaksjonen til den forrige klassen som fikk høre om Sten, men fint lite dramatisk. Denne klassen kjenner meg også mye dårligere. De har brukt de fire siste årene på å koble meg med kunst- og håndverkslæreren bare fordi hun og jeg startet å jobbe på skolen samtidig, så det er bare naturlig at dette ble litt rart.
– Men… Men… Men… Skal ikke du ha jentekjæreste da?
– Nei, det er overhodet ikke aktuelt, svarer jeg, litt spent på hvilken retning det hele vil ta. Det er alltid vanskelig å si. Spesielt med barn.
– Hvorfor heter han Sten? spør en annen, veldig forundret.
– Jeg vet ikke helt, svarer jeg, jeg tror han er oppkalt etter oldefaren sin.
De er fornøyd med svaret og jeg kan fortsette med siste del av naturfagen. De er ferdige med emnet. Så tok det den veien denne gangen også. Melkekartongen er fremdeles spennende. Det vil den være i morgen og neste uke også.

To hele dager på jobb. Er det mulig? Kan det fortsette slik?

Vel hjemme fra jobb blir jeg møtt av Sten som sier han har vasket gulvet på badet som jeg ba ham om. Jeg så ham inn i øynene og minnet ham på at jeg er lærer. Han innrømte da at han ikke hadde vasket baderomsgulvet som jeg ba ham om.

Dessuten skrur han av varmen på kontoret mitt så snart jeg ser en annen vei, så nå måtte jeg skru den på for fullt og ha tastaturet på den en stund, for å tine den, skulle det bli en blogg. Jeg mistenker ham for å forsøke å få meg til å hate vinteren like mye som ham, men to kan styre denne termostaten!

På jobben i dag var det en liten andreklassing som så på meg. Mønstret meg opp og ned før han sa «Er du tekstforfatter». Tenkte først at han var en slags spådamegutt som så mine innerste fantasier, men så sa han at han husket at jeg hadde lest an av historiene mine. Om pingvinene. Da ble det egentlig bare mer rørende. Jeg er ikke vant til å være med så små elever. Det føles som om jeg skal tråkke dem ned når jeg går rundt i klasserommet. Pultene er jo små dukkemøbler. Når man ser det på den måten burde jeg kanskje være mer på småskolen.

Oralkirurgen begynte å bli utålmodig så jeg sa først som sist at jeg heller kommer i sommerferien. Etter å ha blitt høflig, men avvisende, fortalt at de ikke jobbet i sommerferien, fikk jeg forklart at jeg mente min sommerferie og ikke deres. Da var det visst greit.

Himmel, jeg har spist så mange pannekaker i dag. Jeg skylder på boysenbærene, det var ingenting som forberedte meg på hvor godt pannekaker med boysenbærsyltetøy skulle være. Jeg har fremdeles ikke helt fattet hva et boysenbær er, men jeg har lært en ting eller to om stavelser i dag, så når man ser på det på den måten burde jeg kanskje være mer i andre klasse.

Se hva jeg fant igjen på skolen i dag! Det er Johnny! Johnny Clutch!

Jeg fant ham i garderobeskapet mitt. Håh så mye moro vi har hatt det på jobb. Det er visst ikke alle som er helt forberedt på å se et hode bak en halvåpen dør inn til vaskekottet bak doen. Tenker at vi går en fin tid i møte!

Føler liksom at jeg har gjort dette før men…Da var det tilbake på jobb igjen!
Litt skummelt å jinxe det, men jeg velger å nok en gang sette pris på at jeg kom meg frem og hadde en bra dag på jobb. Men jeg går ganske sakte, så jeg rakk ikke toget mitt da. Artig å tilbringe en time på Ski stasjon tidlig en vintermorgen, i stedet for å tilbringe en ekstra time i sengen. Forsåvidt hadde jeg ikke klart en time til i sengen, for jeg er fremdeles i den startfasen. Har dere det sånn? Når jobben begynner igjen etter en lengre ferie, våkner jeg gjennom hele natten, med ca en times mellomrom. I natt gjorde jeg det, naturligvis for jeg er jo fremdeles i starten etter en slags ferie, men i tillegg drømte jeg at jeg våknet. Jeg har altså ikke helt kontroll på hvor mange ganger jeg våknet og sovnet på morgenen i dag, men det startet rett før tre.

Dette, kombinert med at jeg mistet toget mitt gjorde at jeg …og ikke rakk frokost… gjorde at morgenen min var ganske slitsom. Da er det fint å ha en jobb en er glad i! Håper jeg kommer meg tilbake dit igjen i morgen.

Dagens funn er fra Etsy. Det ble solgt som et Lion King lekesett.  Jeg synes det er supert! Irriterte ikke du deg også over at de aldri hadde et skikkelig hus i filmen?

Pumbaa?

Det er begrenset hvor mye de broddene hjelper når det er filmbulvinter på gang. Ser for meg at det er veldig glatt under fimbulvinteren.

Har kriminelt lyst på marsipankake. Det funker dårlig isden jeg ikke skal spise noe kaker eller godis før… ja når er det? Jeg skal gå åtte uker i alle fall. Det går egentlig greit, bortsett fra at jeg altså kom til å tenke på denne marsipankaka. O Sten er typisk støtten e og lurer på om han skal bake en til meg. Ikke noe hjelp å få der altså.

I dag var det mer revyøving. Det er morsomt å se hvordan karakterene begynne rå komme til liv. Skuespillerne skal filme fra 12-03 i natt, veldig spent på resultatet! Veldig glad for at jeg ikke måtte være med. Gleder meg veldig til jeg kan skrive mer om revyen her på bloggen også, men alt er fortsatt innmari hysj.

Dagens innblikk i lekesamlingen min viser en mer maskulin side. Ja, det er ikke bare dukker! Her er det skikkelig manne-manneleker…mannebiler med Donald og Pingvinen …og Skipper’n…Olivia, Minni og Miss Piggy… Funfact: jeg har aldri sett hvor møkkete Donald er før jeg tok dette bildet. 
Nei, jeg er ikke så veldig glad i biler. Ikke lekebiler heller, aldri vært. Ikke som liten heller. Kanskje spesielt ikke som liten. Når jeg lekte ville jeg at det jeg lekte med skulle kunne ha en samtale. Biler er jo bare greier. Jeg fikser ikke Pixar Cars engang. Jeg elsker alle Pixarfilmene, men ikke disse. Jeg sitter bare og tenker på hvem det kan være som har bygget de bilene. De har jo dører og seter og sånn, så de må jo være beregnet på mennesker, men det finnes ikke mennesker og et eller annet sted oppi alt det der eksploderer en liten bit av hjernen min. Hvordan det e rmeningen at jeg skal bry meg om hvorvidt den røde bilen finner kjærligheten eller hva den nå handler om er meg i alle fall komplett umulig å forstå.

Men det finnes altså visse unntak. Som disse med mer eller mindre kjente og kjære figurer i. Jeg har forresten sett klippp fra den kommende filmen om Skipper’n, og selv om jeg ikke er superfan så ser den veldig lovende ut. Jeg koste meg. Jeg synes Olivia er stas. Hun er veldig ufjølg (definitivt et favorittord) og det er så få tegnefilmjenter som er som henne #drittlei sterke kvinnelige tegnefilmfigurer som er helt like. Men det var ikke dette jeg snakket om. Hva var det… jo! Det finnes også et annet unntak når det kommer til lekebiler, men det får vi komme tilbake til. Åh, var jeg ferdig? Da kunne jeg jo ha fortsatt å snakke om Olivia.

Olive Oyl…nei, jeg har ikke mer å komme med.