God kveld, godt folk. jeg har samlet dere alle her nå for å kåre vinneren av årets Gullegg. Den beste teorien som har vært helt på bærtur!

De beste innleggene blir publisert her, da ikke alle har levert svarene som kommentar på bloggen. Kommentarene blir godkjent og lagt ut snart, så dere kan lese dem alle der. Men det kom ikke bare inn gode forslag. DE av dere som ikke var skarpe nok til å komme med en mulig teori brukte andre deler av hjernen til å kunne delta på moroa! Dette er Yngves bidarg, og jeg innrømmer lett at jeg ikke skjønte den med en gang, men så lo jeg…litt for høyt!

Jeg fikk inn bra med svar i år. Og det var ikke tvil om hvem morderen var. Eller, det var ikke tvil om hvem det ikke var i alle fall. Fru Husmur, bokormen og Dorko fikk være i fred. De var visst for små og/eller for dumme. Dere ville ikke la dere forvirre av at bokormen brukte to ulike navn på favorittboken sin. Det ble for enkelt for dere. men like heldige var ikke Kenguruene. De hadde åpenbart brutt loven ved flere anledninger så dere tok det slett ikke for god fisk at de var for snille for litt grusomme drap. 
Kenneth hadde sin teori om dem, og siden han har bodd i Australia følte han at han satt inne  med nok kunnskap til å sende disse stakkarene bak lås og slå, og var dermed den første kandidaten til Gullegget med sin teori: 

Hei bror!!

Vrien den her også, men har funnet noen hull og tråder i historien…
Jill og Joey er nok synderene i år.
De påstår, noe som ganske sikkert er riktig, at de er fra Australia. Men på spørsmålet om hvor i Australia svarer de Darling River. Mange steder i Australia heter riktignok noe med river, mens Darling river er Australias tredje største elv på 147,2km og kenguruer bor sjeldent i elver… Dessuten er uttørking den største trusselen og ikke forurensing. Hvorfor dette skal være dere alibi, må jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Smellene som hørtes, var alle oppblåsbare tingene som ble hoppet i stykker av disse to kenguruene, som har innrømmet at de hater oppblåsbare ting. Dette gjorde de på vei hjem etter å hjulpet Sindy å rømme.
Kenguruer er også nattdyr, som ser meget bra i mørket og kunne derfor utføre ugjerninger i nattens mulm og mørke.

Hvorfor de vil hjelpe påskeharemorderen er selvsagt fordi de ønsker å bli påskekenguruer. Dette fordi jeg har to sønner som gledet seg til påske, for da kom kenguruen med påskeegg til De. Dette er faktisk helt sant!!!! Og av barn og fulle folk hører man sannheten.

Mariann var enig med kenneth, det var kenguruene. De kjøpte på ingen måte at disse kenguruene kom fra darling River, og kveldens andre kandidat til Gullegget er Mariann! Med et sinnsykt motiv verdig en sinnsyk Sindy!

Det er jo helt klart i denne saken at Jill farer med løgn. Darling River er ikke et sted for hverken mødre eller små kengubarn, med skumle dyr som koalaer og rever i nærmiljøet, samtidig som elven er så forurenset at for en mor å bo der med sin sønn ville være en tragedie.
I sin googlesøking vil Peggy for øvrig også ha funnet ut at Jill og Joey er bosatt lenger nord, i nærheten av Brisbane, med en flokk kenguruer der. Og her er heller ingen far nevnt.
Videre påpeker Jill tidlig at hun HATER oppblåsbare plasgjenstander, noe som peker ganske tydelig på henne som gjerningskvinne for smellene og herjingene den foregående kvelden. I og med at det meste i og rundt pensjonatet er i plast, og Jill selv også har påpekt at selv om hun ikke hater all plast like mye fremdeles, så kan det bli for mye av det gode – er det en gylden grunn til å hjelpe Sindy ut av galehuset og lede henne gjennom Storskogen og mot pensjonatet. Kanskje ikke for å ta Tupper Verpe, men for å utslette hele pensjonater med mus og mann?

Det er enkelt for Jill å hoppe seg gjennom skogen og komme seg til galehuset (muligens noe vanskeligere for en kenguru å kjøre bil, men kan det ha vært Sindy som kjørte, og Jills fotspor som ledet inn mot skogen?) Lydene fra oppblåsbare gjenstander som smalt kom NÆRMERE pensjonatet, ikke motsatt – så det er sannsynlig at de ble flerret opp med samme sabel som Sindy brukte på familiene hun drepte i sitt plyndringstokt, mens Jill var på vei tilbake til pensjonatet…

Men om Sindy kjørte vil hun være nærmere pensjonatet enn Cicero frykter – kanskje er det allerede for sent? Vet Joey mer enn hans stakkars unge øyne burde vite?

Jeg tror uansett at Jill hjalp Sindy å rømme i nattens mulm og mørke (samme hvor uforståelig det er at ingen på asylet stiller spørsmålstegn ved at det kommer kenguruer hoppende midt på natten…).

Eva Katrin ville ha det til at det var lille Joey som handlet uavhengig av moren. Interessant! Solena og Sten var enige om atd et var den feministiske roboten som hadde gjort det, mens Magnhild, Solveig og Elenor var inne på at det måtte være Paul. Jeg var faktisk ganske overbevist om at Elenor hadde knekt koden med det første, siden hun visste at Big Love var oppblåsbart, men så bar det såpass raskt nedover at hun havnet på listen over kandidater for Gullegget! Veldig morsom lesning i alle fall!

Altså, prøver meg på følgende teori:
Paul sier han jobber i Big Love kirken – som jo er en oppblåsbar (!) kirke. Som det fremgår av nettsiden, så ville vel jobben hans vært å arrangere rollespill/tilstelninger fremfor å holde gudstjenester, så han lyver når han sier at han har vært opptatt med å forberede prekener. Dessuten ville han vel ikke vært alene om å jobbe der, og han forteller ikke om andre medarbeidere, så jeg tenker at han har brukt den for å hjelpe Sindy å rømme fra asylet. Hvordan? Jo, han har tatt med seg den feministiske roboten og kirka i bilen. Så har han blåst opp kirka, brukt den feministiske roboten til å kortslutte strømmen og Sindy har kunnet bryte ut av cella og hoppe ut av et vindu og ned på kirka *boing! Hun har løpt gjennom skogen, mens han har returnert roboten til pensjonatet. Så har han plukket opp Sindy igjen med bilen og de har fortsatt toktet. 
Smellene gjestene har hørt har vært forårsaket av Kengerumamma som har hoppet rundt i skogen og punktert ting i plastikk. Er i tvil om hun også har punktert kirka (det store drønnet) eller om Sindy punkterte den med sabel da hun hoppet ned ( ser for meg at dette er et skrekkasyl, dekorert med sabler på veggene som er hendige å plukke med seg) Kengumamma holder uansett tett om sitt, og sier ikke noe når hun treffer husmusa om morgenen. Darling river er kjempelang, så å si at de bor ved elven sier egentlig svært lite, men denne infoen om kengumamma er bare en avgooglingsmanøver fra din side trur eg

Paul er altså Sindys elsker, og de har muligens hatt kontakt med hverandre på nett, men jeg tror ikke han samarbeider med kengumamma. Han har bare brukt roboten for å gjennomføre planen sin, siden han oppdaget at strømmen gikk på pensjonatet da hun plugget seg i. Nå er jeg så forvirret at jeg må slutte å gjette!! Kjempeunderholdning i alle fall, hehe!

Før vi forteller hvem vinneren er vil jeg klistre inn de to teoriene som var spot on. Yvonne vil få sitt påskeegg, men Anne som jo vant Dorullnissekalenderen før jul har gjort et såpass godt stykke arbeide at hun også fortjener litt av rampelyset. Sånn her skal det gjøres, jenter!

Yvonne:
Hallo Sebastian,
 
Her er LØSNINGEN ( 🙂 ) på årets mystiske påskekrim!!
 
Du forsøkte villede oss med at den glødende bokormen hadde to forskjellige titler på favorittboken sin, men det er bare to versjoner av samme bok – dessuten hadde han sitt eget leselys og leste hele natten, så han er en troverdig liten fyr 🙂
 
Jill & Joey hadde nok litt av skylden for all støyen og smellene om natten. De var nemlig ute med strikkepinner for å stikke hull på alt de fant av oppblåsbar plast. Det ble nevnt på nyhetene også. Det som ikke ble nevnt var at det største smellet kom av at de stakk hull på «Big Love – the Inflatable Church».
 
Det leder oss frem til at Paul – nok ikke var noen ekte prest, bare en kvasiprest som «jobbet i kirken» – og kirken var et oppblåssbart partytelt, sort of. Når Peggy googlet, kom hun over bilder av den oppblåsbare kirken, hvor folk kunne holde bryllupsfesten sin. Dessuten fant hun noen andre helt sentrale og inkriminerende bevis – hun fant tidligere publiserte bilder av Paul og hans kjæreste gjennom mange år; nemlig Sindy!!!
 
Paul ville selvfølgelig befri Sindy fra sinnsykehuset, så han kunne være sammen med sin kjære igjen. De hadde til og med planer om å gifte seg i Big Love kirken til Paul. Hans største tabbe var at han lånte bort laptopen sin til Peggy – slik at hun var i stand til å simultangoogle alle intervjusvarene til påskegjestene. 
 
Så på denne måten kunne Peggy a) avsløre at Paul ikke var noen ekte prest, han hadde oppgitt navnet på en oppblåsbar party kirke – og jobbet følgelig ikke med å forberede noen gudstjenester på natten. Han var snarere ute og ofret livet til en politimann i forbindelse med befrielsen av hans kjære Sindy. 
 
Dette er da b) årsaken til at han ville hjelpe Sindy. Gjenforening med kjæresten og planlagt bryllup i den oppblåsbare kirken. Det blir imidlertid ikke noe av bl.a. fordi miljøkenguruene har stukket hull på kirken – i tillegg til et høyst sannsynlig lengre fengselsopphold.
 
Legger ved et bilde av turtelduene fra tidligere, lykkelige dager 🙂
 
Håper dette var en bra forklaring!! 
 
Hjerte hjerte jordbær
fra Yvonne 🙂

Anne:

Kenguruen lyver ikke. Hun er full av rettferdig harme. Darling River er svært forurenset og halvveis uttørket. Om oppbåsbare ting har noe med forurensingen å gjøre, kunne jeg ikke finne ut. Navnene hun oppgir på seg selv og familen, er vanlige navn på kenguruer. Det hun ikke er helt ærlig om er at hun og hennes sønn har hoppet rundt og stukket hull i alt oppbåsbart de har funnet i området. Jill er nok en rimelig ekstrem miljøaktivist. Det må hun være for å ta sin unge sønn med ut på slike oppdrag. Jeg håper Cicero taler henne til rette!

Roboten- som forresten heter Femisapien- må ha vært mer eller mindre i koma den natten strømmen gikk.Men jeg vet ikke hvem som forårsaket strømbruddet?

Du har lagt ut et falskt spor ved å tilsynelatende la den glødende larven motsi seg selv, men jeg trengte ikke google for å vite at Redderen i Rugen og Hvis hver tar sin… er samme bok. Jeg har bare lest den på engelsk: Catcher in the Rye. Larven er altså ærlig og uskyldig.

Musa er av det slaget vi hadde huset fullt av da ungene var små. Vi kalte dem dukkehusdyr og hadde alle mulige dyrearter boende i det hjemmesnekrede dukkehuset i stua. Derfor vil jeg helst at hun skal være uskyldig selv om hun ikke virker så veldig sympatisk.

Dorko finner jeg ikke ut noe om, men han er en venn av He-Man og du liker He- Man.

Cicero, Peggy og Tuppen Verpe er nok uskyldige.

Men så er det altså den smellvakre Paul som kanskje er prest eller kanskje ikke?

Det som er sikkert, er at Paul er Sindys elsker/boyfriend. Det har han faktisk vært siden 1965! Så de to har nok et sterkt bånd og det må ha vært motiv nok til å hjelpe henne. Jeg skjønner bare ikke helt det med sabelen.

Big Love Church er en stor oppblåsbar kirke og det var da Jill stakk hull på denne at alle hørte det store smellet. Det betyr at Paul ikke kan ha vært i kirka på det tidspunktet da han sa at han var det. Dermed er han avslørt som løgner!

Sabelen var bare en sabel, det var desverer ikke en større del av mysteriet. kanskje til neste år? Men nå har dere lest langt og lenger enn langt, dere fortjener å få vite vinneren!
Vinneren av årets Gullegg, i år som i forfjor er Lars! Og vi avslutter med hans lange innviklede og helt egne verson av det som skjedde. Spekket med flott Lars-Humor, frivillig eller ufrivillig eller en god blanding! Hurra for Lars, Gullegget er ditt! Dere er alle hjertelig velkommen tilbake til neste år!

Først en hyllest til arrangør, dommer, inspirator, forfatter, kostymeansvarlig, fotograf m.m. og gode venn Sebastian for å gjøre alt dette for oss hver påske!

Årets nøtt var åpenbart forvirrende. Man behøver ikke lese gjennom historien mange dusin ganger før man oppdager at ingen klarer å ha tunga rett i munnen når de preiker. De lyver, eller endrer forklaring hele gjengen. Xylofonen er ærlig, tror jeg. Men dette var nok med overlegg fra forfatterens side, slik at man leser historien noen dusin ganger.
Glowie Glowie Louie har et så stilig navn at jeg ikke makter å ta ham som en medansvarlig i grusomhetene. MEN!!! Merk mine ord: Han er en lyst-løgner! Det lyser det lang vei. Favoritt boken min er det som passer meg best fra tid til annen. En ildflue kunne vært hans stedfortreder når som helst, uten at noen ville merket det. Er han med på det hele? Jeg hadde anklaget han på stedet… hadde det ikke vært for at han får alibi fra detektiven. Og hva med detektiven? Nei jeg går ikke dit. Det fikk meg til å tenke på nestemann. Men før det kan man nok avskrive frk.Underwood og presten. Hallo, en prest liksom.

Dork…o har på sin side blitt det han spiser, sprø som en ritet loff. Det hjelper heller ikke å ha en IQ like over romtemperatur når man skal konkludere noe. Og så slo tanken meg: Er dette et skalkeskjul? Så tenkte jeg: brødboks. Deretter ga jeg opp Dorko som assistent escape-artist, selv om han kanskje var sabla god i å sable folk.
Nei, her må jeg nok gå rett på sak. Plast og Kenguruer fra en feilkilde hos Google.com. Og vis meg den kenguruen som ønsket å kvitte seg med ei høne, og samtidig ta livet av en politimann med et så upraktisk våpen for en kenguru som en sabel. Utelukket.
Det som fikk meg til å forstå hvem det så opplagt måtte være som hjalp Sindy, var som du kanskje har forstått eliminasjonsteknikken. Ta Fru Husmus for eksempel. Hun er liten og effektiv nok til å kunne smette inn og ut av det ene og det andre stedet uten å bli oppdaget. Fotspor etterlater hun seg i alle fall ikke. Savnet noen som ville satt pris på henne, og dermed også klar for en forandring i påsketradisjonene. Altså ikke Fru Husmus. Altså, hun kunne helt sikkert drept noen, men det ville nok ha vært uaktsomt gjennom matlagingen.
Feministisk robot. Typisk dem å ha masse følelser. Jeg liker bedre roboter som får deg til å smile eller le. Kunne ikke roboten vært litt mer som Berta? Vi husker alle vår kjære Berta? Det var roboten sin det. Hadde jeg vært Sindy så hadde ikke jeg ønsket et slikt nervevrak til å hjelpe meg. Jeg hadde heller ikke ville vært sinnsyk og låst inne, nei jeg ser nok ikke dette scenarioet helt for meg.
Hmm… Hva har jeg ikke sett? PAUL!!! Den sniken. Men for et navn, Paul. Ingen slemme kaller seg Paul. Tenk at jeg ikke tenkte på det før. –Kanskje lett å si nå som jeg tenkte på akkurat det, men Paul. Det er jo det perfekte navnet til en som ikke ønsker misstanke. Alle brikkene faller på plass nå. Sitat: ”jeg har så inni helv**e mange gudstjenester i påsken” eller noe sånn. Sitat slutt forresten. Det er da vel ingen som går i kirken i påsken, med mindre det er barnedåp, bryllup, eller begravelse… *Gisp! Paul er jo selvsagt fly forb… på alt og alle som sakte men sikkert trekker alt religiøst ut av påsken og erstatter den med noen kommersielle godterilokkende, utspekulerte og litt koselige påsketradisjoner. Da påskeharen endelig var ute av spillet tok den selvopptatte høna og videreførte tradisjonene som lå an til bare å bli husket som noe som var på moten. Klart det må frustrere en prest med hele fremtiden som teolog foran seg.
Det trengtes nok ikke mange tastetrykk for Peggy å finne ut at det ikke var utallige gudstjenester daglig i en kirke langt inni skogen. Og selv om man kanskje tar for gitt at en prest snakker sant, så er det i en sladrepresses ånd å bevise det motsatte. Hvordan skulle Paul, he he… Paul, skaffe seg gjester i påsken? Hva med å gjøre som i Pasion of Christ og minne folk om hva påsken egentlig handler om: Lidelse. Så hvorfor ikke starte med å slakte en politimann før man slipper fri en sprø mariekjeks som også vil stoppe påskeegg-tilbederne, og gi popstjerne-presten alles fokus bak prekestolen i begravelse på begravelse.
Hvordan komme seg inn på sinnsykehuset? Vell, det er vel ikke naivt å si at prester har tilgang til å treffe alle og enhver når det måtte passe. En prest som stikker innom folk på sinnsykehus blir jo bare hilst på i døra med et nikk fra sikkerhetsvaktene. Fortelle Sindy alt hun trengte der i ro og mak var da ingen sak. Sable ned en politimann var nok bare for å være på den sikre siden at det ble minst en gudstjenste/begravelse denne påsken, i tilfelle den sprø kavringen ikke klarte å leve opp til forventningene sine.
Paul sa han hadde ”Lagt ned ekstra arbeid i å lage hver preken litt spesiell” . Og derfor var han ikke tilbake på VERTSHUSET før på morgenkvisten. Var ikke alle samlet på pensjonatet? Svaret er jo folkens. …svaret er jo.
Det var mange smell. Det første kommer jeg tilbake til, mens de påfølgende kom fra kjøkkenet. Vi har alle fått med oss at Fru Husmus smeller litt ekstra for ”ikke” å vekke sårt trengt oppmerksomhet. Det første smellet var fra bilen til Paul… thihi, det smeller en del når gamle biler får for mye drivstofftilførsel eller noe sånn. Det siste drønnet kom fra samme bil, bare mye nærmere og av en annen grunn. Get-away-biler lar seg lettest forsvinne i skoger slike steder. Tenne på en bil i skogen vil nok føre til at drivstofftanken tar fyr med tid og stunder.

Peggy fikk god hjelp av, nei ikke google, PC-en til Presten. Prekene hans var ikke noen alminnelige prekener. Det var begravelsene til folk som kom til å dø. Hun satt med en elektronisk svarteliste over alle som bodde mellom sinnsykehuset og pensjonatet. Forfatteren har blitt litt for ivrig og forvirret da han ivrig spurte hvem har assistert Sindy til å drepe de fem eierne. Sindy fikk beholde suvenirene, mens Presten, greit Paul, fikk bestemme målene.

Der har dere det min vanntette *sil.
*les: forklaring.

Mvh
Lure Lars fra Mars

Løsningen

Peggy smilte lurt til Cicero. Jeg skjønner godt at folk er forvirret, sa hun. Jeg hadde aldri klart dette uten Google. Men så gjorde jeg det også klinkende klart at det var måten jeg løste det på sa hun, for hun ville ikke at folk skulle tro hun var selvgod.
– Det må du lære meg en dag, sa Cicero, men Peggy ristet på hodet.
– Å nei du, ikke når det først viser seg at jeg er god på noe du ikke kan.

Med unntak av den feministiske roboten og Fru Husmus hadde Peggy funnet ut det hun trengte om de mistenkte gjennom intens googling, både til sitt eget sladreblad, som nå mest sannsynlig aldri ville se dagens lys uansett, og når de forklarte seg om natten. Den feministiske roboten fikk sitt alibi da Fru Husmus nevner at hun slo henne på neste morgen. Hun må ha gått tom for strøm i løpet av natten da strømmen gikk og hun ikke fikk ladet mer. Fru Husmus hørte de på kjøkkenet, og Glowie Glowie Louie så de lyse i hylla. De hadde riktignok stusset på at han oppga to titler på favorittboken sin, men Peggy googlet dette også og fant at den var oversatt til norsk to ganger under ulike titler. Hva i all verden Hver tar sin så får vi andre ingen, skulle bety kunne hun ikke fatte, for hun hadde lest den og det ga ingen mening og det var visst ikke alt man kunne google seg til.

Hun fant ganske mye om det meste det de fleste fortalte henne, men Peggy var god på å google (for det er noe man kan være god på), og hang seg ikke opp i trivielle ting om hvor lang Darling River var eller om det faktisk var et kirkesamfunn knyttet opp til Big Love kirken. Det hun fant ut derimot var at Darling River både er hjemstedet til Western Gray kenguruer, og selv om det i større grad er truet av uttørking er det absolutt et problem med forurensing der. Hun fant også at Big Love kirken er en diger oppblåsbar kirke!

Hvorvidt det jobber noen i den blir uvesentlig, men det er tydelig at Paul i alle fall ikke gjør det, siden han tydeligvis ikke hadde fått med seg at den ble sprengt natt til i går. Han var jo et helt annet sted! Dette var mistenkelig nok til at Peggy kun trengte å gjøre et eneste nytt søk: Sindy Paul, for å få opp nok sider til å bekrefte antakelsene hennes, nemlig at de går way back, for å si det på godt norsk! Kjærester siden 1965, man trenger vel ikke noe mer til motiv!

Det var to som løste mysteriet. To dyktige googlere som fant ut det meste om alt. Men det kan bare være en vinner, og vinneren i år ble Yvonne! Gratulerer masse! Du skal få premien din på tirsdag… du jobber på tirsdager, sant?
Svarene deres kommer i et eget innlegg, der jeg også kårer årets Gullegg! Så følg med i morgen!

EPILOG

Påskesolen skinte ikke noe mindre selv om det ikke gjenspeilte følelsene til gjestene på det lille pensjonatet i Storskogen. Fru Husmus hadde bestemt seg for å stenge pensjonatet noen uker, og ingen av gjestene syntes det gjorde noe å måtte reise hjem nå.
– Det var synd det ikke ble noe av det sladrebladet da, smilte Jill pent til henne. Men før hun rakk å fortelle hva det hadde gjort for miljøet i regnskogen uansett hadde peggy begynt å dele ut en bunke med varme ark.
– Hva var det du sa, spurte Peggy, hun hadde ikke fått det med seg.

Sirener varslet at politiet var her og to biler kom til syne mellom trærne.

Mens Cicero oppdaterte politisjefen om hva de hadde kommet frem til, ble Paul plassert i baksetet på en av bilene. I den store bilen hadde de tenkt at Tuppen Verpe skulle få kjøre, siden hun nå skulle få betjenter rundt seg 24/7. Peggy la kofferten til Tuppen inn i bilen og ga venninnen en god klem før hun lukket døren bak henne. Så småløp hun bort til Cicero for hun regnet med at han ville trenge litt hjelp med forklaringen. Hun så mot bilen som skulle kjøre Tuppen vekk og smilte kort til den blonde betjenten bak rattet. Ikke før bilen hadde startet opp og forsvant inn blant trærne igjen gikk det opp for henne hva hun hadde sett, og det gikk kaldt nedover ryggen på henne!

Påskesolen varmet opp skogene rundt det lille pensjonatet, og påskeliljene blomstret i vinduskarmene. De ville i alle fall gjort det, dersom de ikke var laget av plast, i likhet med det meste annet i nærheten. Utenfor det lille pensjonatet i Storskogen ble det satt frem stoler til gjestene, og en liten stresset husmusfrue pilte ut og inn og hentet vafler og solo, appelsiner og kvikklunsj for å gjøre påskeferien enda mer påskete for de besøkende som hadde trekt ut i påskesolen.

I den ene utestolen satt ingen ringere enn mesterdetektiven Cicero. Selv i det varme været beholdt han frakken på, men han kunne ikke skjule at han storkoste seg i sommervarmen. På et håndkle noen meter unna lå hans vakre sekretær, frk Peggy Underwood og solte seg.
I en annen stol satt hun som hadde spandert denne ferien på dem alle; gode gamle Tuppen Verpe. Etter de traumatiske opplevelsene de to foregående påskene hadde Verpe i år bestemt seg for å dra langt bort fra Påskegodset. Hun var riktignok stedfortredende Påskehare, men det var ikke en oppgave man ikke kunne outsource, som hun kalte det så fint. Hun forsikret alle om at det kun ville være for i år. Dette gjorde hun så ofte at folk flest begynte å lure på om hun kanskje kom til å gjøre det til en vane.
Ikke at hverken Cicero eller Peggy ville ha problemer med det. De var begge glade for å komme seg litt bort fra det støvete kontoret i byen. Her inne i skogen storkoste de seg alle sammen, helt uten mysterier. Det vil si, nesten helt uten mysterier. Det var dette alvorlige smellet de hadde hørt natt til i går da strømmen hadde gått. De hadde ikke gjort stort for å finne ut hva det kunne ha vært, men innerst inne visste Cicero at det nok ville vært et mysterium om de ville det slik.

De var ikke alene på pensjonatet, men de andre gjestene holdt seg for det meste for seg selv. Det var en kengurumor med sønnen sin som bodde på naboværelset. De var mye ute i skogen fordi, som moren sa, små gutter er ganske aktive, og med kraftige bakbein blir ikke situasjonen spesielt mye bedre, i alle fall ikke når gutterommet er innebygd i magen.
Rett over gangen delte en feministisk robot og en selvlysende larve rom, og ved siden av dem bodde Dorko, en kamerat av He-Man. Tuppen hadde insistert på å ha med He-Man på turen, men han ville heller være igjen på Påskegodset og passe hestene. Han hadde sagt at Dorko kunne ta hans billett, og ingen kunne overbevise ham om at det ikke var snakk om noen billett, enda de insisterte aldri så mye. Dorko var etter hva Cicero kunne forstå, omtrent like intelligent som He-Man, men mye mer sjenert. Han satt som oftest på kjøkkenet og drakk skummet melk og spiste ristet loff.

I et av rommene nede bodde Paul. Han jobbet i kirken som lå i utkanten av skogen og tilbragte en del tid der. Når han var på pensjonatet satt han gjerne med en bok eller ved dataen, der han jobbet med de kommende påskegudstjenestene. Han var en høflig og arbeidsom mann, og med et ansikt som hentet ut fra et boyband. Cicero hadde bitt seg merke i flere blikk fra piken på badehåndkleet under oppholdet.
Til sist var det altså Fru Husmus som drev pensjonatet. Hun var stresset, selv til mus å være, men det virket som om hun trivdes med å pile ut og inn av kjøkkenet, og de mistenkte henne for å smelle litt ektra med panner og kjeler så de skulle sette enda litt mer pris på arbeidet hun gjorde for dem. Hun syntes kanskje ikke hun fikk nok skryt for maten, men det var neppe tilfeldig. De andre gjestene misunnet roboten som bare kunne plugge seg i ei stikkontakt for å få næring, de kunne ikke fatte hva Fru Husmus hadde i noen av rettene.

Peggy tittet opp fra et av sladrebladene sine. Hun likte å drømme seg bort til historiene om de luksuriøse livene på slottene til Disney Prinsessene. Hun visste det var nyttesløst å snakke med Cicero om dette, men hun holdt nesten å å sprekke med alle de siste intrigene. Cicero så det på henne. Hun ble til en skolepike foran øynene på ham, og halvt på spøk halvt alvor ba ham henne å lage et eget sladreblad.
-Et som handler om oss her på pensjonatet, la han til. Peggy lyste opp. Hun hadde begynt å kjede seg uansett, og selv om det kanskje kunne virke som en barnslig lek tenkte hun det kunne bli gøy.
Hun spurte Paul om hun kunne låne laptopen hans, og så var hun i gang. Cicero likte å se på henne. Ikke bare fordi hun kun hadde på seg en liten bikini, som hun nå var altfor oppslukt i oppgaven til å være sjenert i, men hun hadde en energisk glød han måtte beundre.

Nå og da løftet hun hodet og spurte de som gikk rundt henne ulike spørsmål. De andre gjestene lot seg underholde av henne og sladre-avisen hennes. Peggy googlet rundt, men av og til måtte hun stille oppfølgende spørsmål hun ikke fant svar på selv.
-Hva heter kirken du jobber i? spurte hun Paul.
– Big Love, smilte Paul til henne, og hun rødmet litt tilbake.
– Hvor i Australia er dere fra, spurte hun kenguruene.
– Ved Darling River, svarte kenguruen vennlig. Peggy kom plutselig på at hun ikke visste hva de to het.
– Jeg heter Jill, og dette er lille Joey.
– Kan jeg spørre om faren hans, eller blir det litt for…
– Buck er igjen hjemme, beklager, du finner ikke noe snusk hos oss til bladet ditt, lo Jill lurt.
– Si ikke det, svarte Peggy, Google er en pikes beste venn. De humret litt alle sammen. Noen svelget litt tungt.
– Buck er igjen hjemme ved Darling sammen med brødrene sine, Roo og Jack. De arbeider for miljøet. Darling sliter spesielt med forurensning, og vi er en miljøbevisst familie som jobber mye for å få slutt på forurensning.
– Her står det at du er spesielt imot alt av plast, utbrøt plutselig Peggy og så opp fra skjermen. Samtlige i rommet svelget tungt med tanke på hva de selv varlaget av.
– Nei, det er ikke sant, forsikret Jill dem. – Det er en gammel artikkel. Jeg har innsett at plastikk har mange gode egenskaper! Men det kan absolutt bli for mye av det. Oppblåsbare ting gjør meg fremdeles rasende!

De andre gjestene slappet litt mer av. Peggy fortsatte intervjuene.
– Hva slags batterier går du på?
– Oppladbare, svarte den feministiske roboten og viftet med ledningen sin. – Om du googler meg finner du nok ikke noe om det, for jeg har mekket litt på meg selv for å få det til. Jeg ble laget av en mann, naturligvis, og da kan man ikke forvente annet enn at man må oppgradere seg selv litt!
Peggy var ikke sikker på om hun skulle le, men hun smilte litt halvt eplekjekt til roboten.
– Og hva heter du?
– Jeg har bare det navnet min udugelige oppfinner ga meg, og det nekter jeg å bruke. Jeg har ikke funnet på noe eget navn enda. Peggy syntes det ble litt pinlig og vendte seg til bokormen som omsider fortalte at han het Glowie Glowie Louie
– Favorittbok?
– Hver tar sin- så får vi andre ingen, av J.D. Salinger, svarte den lille bokormen raskt.

Tuppen skrudde brått opp lyden på radioen. Hun hadde hørt xylofonen som gjerne avbrøt alminnelig sending med viktige nyheter.
– Vi avbryter sendingen med viktige nyheter. En av landets farligste forbrytere har klart å rømme fra cellen sin og det fryktes at hun har klart å ta seg ut av sinnsykehuset. Hun har sittet inne de siste to årene etter at hun innrømmet drapet på Påskeharen.
– Sindy, gispet Tuppen. Cicero satte seg opp i stolen. Peggy spisset ørene. Hun hadde ikke vært med på å løse mysteriet med Påskeharemordet, men hun hadde hørt Cicero fortelle historien nok ganger til at hun kunne detaljene utenat.
– Vi kommer tilbake med oppdateringer så snart vi vet noe mer. Xylofonen forklarte at nyhetssendingen var ferdig og musikken startet opp igjen.
Tuppen var tydelig opprørt, og det var ikke uten grunn. Sindy hadde vært oppsatt på å overta påsken, og de forstod alle tre at hun var et naturlig mål for en sinnsyk Sindy på rømmen.

Kan ikke du finne ut noe mer om dette, søk på nettet, sjekk lokalavisen på nettet. Peggy tastet hurtig inn noe i søkefeltet.
– Her står det at området rundt oss er herjet av en vandal. En som har ødelagt alt oppblåsbart. «Hver en oppblåsbar stol, hvert badebasseng og hvert hoppeslott ble natt til i går ødelagt av en ukjent gjerningsmann.»
-Smellet vi hørte? Spurte Cicero lavt ut i luften.
– Må ha vært et hoppeslott, men det er det samme nå, finner du noe om Sindy, klukket Tuppen nervøst.

Fra radioen lød det nok et signal fra xylofonen. Tuppen skrudde opp lyden.
«Dette er en oppdatering på det som fra nå vil bli kalt Sindy-saken. Sindy som for to år siden myrdet Påskeharen med kaldt blod og en rosa sko har nå klart å rømme fra sinnsykehuset hun har tilbrakt den siste tiden i. Det er fremdeles ukjent hvem det var som hjalp henne med å rømme, men politiet bekrefter at det er en snakk om minst en øvrig gjerningsmann som står bak utbrytelsen. Vedkommende har myrdet minst en politimann med en sabel gjennom hodet, for så å ha stukket av i en bil. Fotspor utenfor asylet forteller oss at Sindy har dratt av gårde til fots alene.
Sindy har tatt seg inn i minst fem hus og stjålet ekstravagante kjoler, designersko, eksklusive smykker og dyr sminke og hårprodukter før hun brutalt har myrdet eierne av gjenstandene. Husene hun har tatt seg inn i ligger nærmere og nærmere Storskogen og det virker som om dette ikke er tilfeldig. Sindy vet hvor hun skal, og om du også vet det anbefaler vi deg til å oppholde deg på et helt annet sted. Vi oppfordrer folk til å holde seg innendørs, og ikke lukke opp for noen blodige blondiner.» Xylofonen lød.

Tuppen ble enda mer nervøs for hvert ord hun hørte. Sindy visste at hun befant seg i Storskogen! Hun var på vei hit nå! Men hvem hadde avslørt henne? Hvem visste at hun var her? De kunne alle se at Cicero allerede var på saken. Alle som visste at Tuppen var i området var samlet rundt ham. Fru Husmus, Jill, Joey, Dorko, den feministiske roboten og Glowie Glowie Louie. Cicero var klar til avhør!

De husket alle natten til i går. Strømmen hadde gått før de gikk til sengs, og så var det disse smellene da. Fru Husmus snakket om dem som om det var torden.
Glowie Glowie Louie kremtet og ville fortelle først. Han var en skikkelig bokorm, og hadde vært i biblioteket.
-Aha! Utbrøt Peggy! – Det er slett ikke noe bibliotek her. Det er du som er medhjelperen til Sindy!
Den glødende larven rødmet og fortalte at han kalte bokhyllen i enden av gangen for biblioteket. Han var jo nokså liten av størrelse og så på hyllen som en hel bygning. Peggy beklaget dette.
– Jeg brukte hele kvelden på å lese Redderen i rugen. Det er favorittboken min!
– Men det var ikke noe lys den natten. Det var strømbrudd, hvordan kunne du lese? ropte en stemme bak dem. Cicero måtte minne seg selv på at He-man ikke var her nå, og ble ikke overrasket da han snudde seg og så Dorko peke anklagende på den lille larven. Louie glødet bare litt ekstra og alle forstod hva han mente. Så forklarte noen det til Dorko også.

Den feministiske roboten ristet nervøst der hun stod og det ble derfor naturlig å snakke med henne nå.
– Jeg husker ikke, hulket hun. Det siste er at jeg satte meg selv til lading på rommet mitt. Jeg var nesten helt tom og det er alltid så ubehagelig når jeg mister alt på batteriet mitt. Det blir som å havne i koma, og så må gjerne en udugelig mann starte meg igjen! Derfor husker jeg tydelig at jeg plugget meg til og gikk i hvilemodus. Jeg bruker mye mindre strøm i hvilemodus, men jeg er ikke helt slått av som når batteriet er tomt, og jeg klarer å skru meg på selv igjen. Men av og til går jeg i søvne i hvilemodus, og… resten hulket den feministiske roboten så de andre ikke forstod noe. Noen ville fortelle henne at hun neppe hadde klart å utføre alt dette i søvne, men de var litt redde for reaskjoenn når de skulle fortelle en feminist at det var noe hun ikke kunne ha gjort.

Fru Husmus fortalte at hun hadde vært våken hele natten. Hun fikk aldri sove når det var uvær, så hun hadde tent et lite stearinslys og begynt å gjøre klar frokosten. Hun hadde skramlet rundt på kjøkkenet hele natten i halvmørke, men hun hadde forsøkt å ikke vekke noen. Av og til hadde hun sjekket tilstanden hos Dorko, for hun var litt redd for at han var en sånn som kunne glemme å puste når han sov. Tidlig på morgenen hadde hun gått runden og vekket Louie, og slått på den feministiske roboten før hun hadde blitt overrasket av en våken Jill med Joey i lomma. Så hadde hun vekket Paul, Peggy, Cicero og Tuppen og bedt alle komme til frokost.

Turen kom til Paul. Han hadde vært i kirken hele den natten og arbeidet med prekenene. Det var ganske mange gudstjenester denne påsken, og han ville ikke bare stå og repetere seg selv flere ganger om dagen. Derfor hadde han lagt ekstra arbeid i å lage hver preken litt spesiell. Det hadde gått med mye tid, og han var ikke sikker på når han var tilbake på vertshuset, men det var på morgenkvisten. Han hadde hørt Fru Husmus ordne på kjøkkenet da han listet seg inn.

Vente litt da! Utbrøt plutselig Dorko. – Hvor var dere to da på den natten da tidspunktet inntraff?
Cicero tenkte for seg selv at dette nok ikke var første gang at detektiven ble mistenkt i en påskekrim, men samtidig følte han seg trygg på at hverken han eller peggy eller Tuppen ville hatt særlig gode grunner for å hjelpe Sindy med å rømme. Så tenkte han videre og kom frem til at han godt kunne forklare seg for forsamlingen for å underholde Dorko, men også fordi det kanskje kunne gi ham noen svar.

– Den natten våknet jeg av et smell et stykke unna. Jeg satte meg i sengen, og hørte å noe mindre smell som må ha kommet fra samme område. Jeg stod opp, og fant at Peggy i køyen under også var våken. Hun hadde også hørt smellene og var urolig. Vi gikk ut i gangen og fomlet etter en lommelykt.

– Heldigvis var det et lys på i bokhylla, så jeg fant lommelykten lett, sa Peggy. -Plutselig hørte vi mange små smell, men de var mye nærmere. Cicero her sa at de kom fra kjøkkenet og da la jeg merke til at de ikke hørtes ut som de tidligere smellene.
– Så plutselig smalt det til, et skikkelig drønn. Det var et stykke unna, men det var mye kraftigere enn de tidligere, fortsatte Cicero.
– Så gikk vi ut, så oss litt om, men vi kunne ikke se eller høre noe mer, så da bar det tilbake til køyesenga.
De andre i rommet nikket forstående. Dorko så forvirret ut.
-Da skjønner jeg ingen ting, sa han. Hvis det er en av oss her, så kan det ikke være en av oss!
Cicero skulle gjerne ha kommet med en kjapp replikk til denne litt enkle konklusjonen, men han stod fast selv. Peggy derimot lyste opp og holdt sin hjemmelagde avis i hånden.

– Googlementært, min kjære Cicero! Jeg vet faktisk hvem av dere som lyver! Og det er ganske lett å skjønne hvorfor også, med tanke på hvem du er! Peggys blikk var rettet mot en i rommet.

Hva er det Peggy har funnet ut? Hvem er det som helt opplagt lyver? Og hvorfor gjør vedkommende det? Hvem har kommet seg til sinnsykehuset? Hvem har drept politimannen og assistert Sindy så hun kunne drepe de fem huseierne? Hvem har hjulpet Sindy så hun kan finne frem til Tuppen? Hvordan kan dette egentlig bare være to spørsmål? Har ingen tenkt til å ringe til politiet?

Om du kan svare på;
a) Hvem hjalp Sindy med å rømme og hvordan avslørte du løgnen til vedkommende
og
b) Hvorfor ville vedkommende hjelpe Sindy?
– skriv svaret ditt i kommentatorfeltet under, og ta det med ro, det er bare juryen som vil se hva du skriver. Alt du skriver kan og vil bli brukt i et senere blogginnlegg denne uken. Ris og Ros blir publisert fortløpende, bortsett fra ris, som slettes idet du trykker enter. Vinneren kåres Påskeaften klokken 17.00, og du har frem til da til å forklare deg! Lykke til!

For flere regler; sjekk siden med regler for Påskekrim.