Sebolas

Mer dukkeblogg, men denne gangen ikke like artig som Defa Lucy. Men dukken er mer interessant. Hun heter Lammily, men man skal gi henne eget navn. Dette blir bare mine egne tanker, men jeg har lyst til å utsette unger for henne og se hva de sier.

Jeg har ikke sett noen norske blogger om henne, men jeg har sett min del av amerikanske som omfavner dukken nærmest ukritisk og fungerer mer som reklame. Gjerne akkompagnert av sentimental klimpring på piano.
Forhåpentligvis blir bloggen litt artigere enn denne videoen, som bare gjør meg flau. (Sten har nå lest korrektur og kan opplyse om at jeg kommer litt sent i gang med å være morsom, men hold ut, det kommer visstnok.)

Lammily ble skapt av Nickolay Lamm etter en overveldende suksess med hans redigerte bilder av en Barbiedukke. Han ga Barbie anatomisk korrekte proposjoner i bildet, og folk ønsket seg denne dukken på ekte. Så gikk han veien man gjør i dag og spør folket på internett om støtte. Og folk ga. Det vil si de forhåndsbestilte dukken. Det vil si VI forhåndsbestilte dukken. Jeg kunne naturligvis ikke la være.

Utgangspunktet skal være en gjennomsnittlig 19 år gammel jente.

Lammily har mottoet Average is beautiful. Det alminnelige er vakkert. Hun skal ha fokus på sunne verdier og idealer. Det synes jeg er supert! Spesielt med tanke på kroppshysteriet som omgir oss daglig. Lammily skal se ekte ut. Ikke hverken proposjonert eller sminket som en Barbie, altså. Jeg gledet meg ganske lenge til å få henne på tross av at sjefen min, når jeg fortalte hva jeg hadde bestilt, så på meg og sa «Så kjedelig?» Jeg hadde forklart kort om personligheten til dukken, det at hun skal være helt alminnelig. Jeg regner ikke med at Lammily, i motsetning til Barbie, blir verken fotomodell, astronaut eller president av yrke med det første, eller at det vil dukke opp havfrue- eller alveversjoner av Lammily heller. Jeg slo kommentaren hennes litt fra meg og tenkte at dette er da virkelig pedagogisk. Det er en sunn, flott dukke som manglet på markedet.

Jeg slo den ikke helt fra meg, kommentaren. Jeg begynte å tenke på om hun hadde hatt rett. Er ikke alminnelig bare kjedelig? Er Lammily bare kjedelig?
Hun dumpet ned i postkassen min rett før jul. På nett kunne man registrere hva hun skulle hete og skrive ut passet hennes. Jeg skrev det aldri ut, men jeg bestemte navnet hennes før hun kom. Desember heter hun, oppkalt etter en av to figurer jeg alltid spiller Sims 3 med. Så passet det bra at hun kom da hun gjorde også. Desember er vel et litt ualminnelig navn foresten, kanskje hun heller burde hete Kjersti.

Esken var flott. Resirkulert papp med fine akvareller og med en liten bok der det stod om hele reisen hun hadde hatt før hun kom hjem til meg. Da jeg åpnet esken og så henne for første gang skammet jeg meg litt. For jeg tenkte at hun så litt tjukk ut. Og det hadde vært helt fint med en tykk dukke, men hun er ikke tykk, hun bare…ser sånn ut. Men jeg vet samtidig også at det er fordi jeg har sett så mange Barbier. Og jeg har sikkert blitt litt ødelagt av dette.

Jeg er forresten en av dem som ikke synes alt er så galt med Barbie. Personligheten hennes er ufarlig snill, hjelpsom og intelligent. Dessuten har hun evnen til å få seg alle de jobbene hun vil ha og mestrer dem ypperlig. Og jeg kjenner ingen som har vært spesielt plaget av Barbies utseende opp gjennom årene. Og jeg er en av dem, jeg antar at det har vært flere, som har tenkt at hun var såpass tynn fordi klærne hennes har vært tykke i forhold. En påkledd Barbie har ikke sett så sykelig ut. Når det er sagt, så er jeg glad man har blitt bevisst på hva slags leker barn leker med og hvilke signaler man sender ut, og jeg liker veldig godt at gutter er representert som målgruppe på siden hennes. Derfor var Lammily et kjærkomment syn.

Eller var hun det?

Barbies slagord på 80-tallet var We girls can do anything. Jeg synes det går Average is beautiful en høy gang. Lek skal jo gjerne være en fantasi, ikke en nøyaktig gjengivelse av verden. Det alminnelige kan godt være vakkert, men spesielt spennende er det neppe.

Av og til står hun på egne ben.

Klærne hennes er ikke med på å gjøre henne noen tjenester. De er sikkert komfortable, og det er sikkert det viktigste, men hun ser ut som en dass i mine øyne. Og det er greit å påpeke, for hun er en såkalt Fashion doll. Dessuten går buksesmekken opp og rumpesprekken synes når hun skal sitte. Hun skrever også veldig når hun sitter. Man kan få kjøpt flere klær på hjemmesiden hennes, men de er naturlig nok ganske dyre siden det er helt i oppstartsfasen ennå. Pluss portoen. Men prisen er ikke det verste. Det verste er at flesteparten av klærne er så …damete. Det er et ord som i utgangspunktet er positivt, men ikke når det gjelder en 19 år gammel jente. Det er større sjanser for at mora di liker klærne enn deg. Det morsomme med klærne er at de er inspirert av ulike steder og land. Skottland, England, Spania og Danmark er noen. Og det er ikke folkedrakter, men alminnelige klær man godt kan se i de ulike landene. Klærne er veldig sømmelige, og det liker jeg. Her finnes null seksualisering. Men… De er ikke spesielt kule eller stilige. De er i beste fall fine. De er alminnelige, fordi alminnelig visstnok er vakkert.

«Celebrating Denmark» eventuelt «Tante Unni på danskebåten»

Og du kan bare glemme å la henne låne Barbies klær…

Uten klær ser hun ikke tykk ut. Hun ser ikke spesielt grasiøs ut, langt fra en Barbie eller Disneyprinsesse. Hun ser alminnelig ut, som hun skal. Hun lider av den samme hårsykdommen som mange andre dukker, altfor mye hår. Lager du to fletter av håret hennes, er hver flette like tykk som en overarm. Jeg ser at håret får mye skryt fra andre blogger, men det er ualminnelig tykt, glatt og kjedelig. Ualminnelig alminnelig.

Det merkeligste man finner i nettbutikken hennes er klistremerkene. Du kan klistre henne full av strekkmerker, kviser og føflekker. Eller grønske på knærne og brannsår på armen. For slike ting skjer jo i virkeligheten med alminnelige mennesker, og er det noe Lammily er, så er det alminnelig.

Trodde du jeg tulla? Cellulitter og tramp stamp om du vil. 

Hun har ikke sminke, Lammily. I alle fall nesten ikke. Og det er forsåvidt fint. De nyeste Barbiene synes jeg ser mer ut som nyrike russere enn noe annet, så det er bra med litt mindre sminke. Men hun smiler nesten ikke heller. Hun virker litt avventende. Mona Lisa-smil. Øynene virker litt flate på et vis. Altså, de ER flate, de er bare malt på, ikke formet i plast, men de kunne sett mer levende ut bare med maling allikevel.

Hit, men ikke lenger. Lammilys ene lår fyller barbies tettsittende kjole.

Kvaliteten er det ikke noe å si på. Hun kan bøye knærne, hun kan bøye håndleddene, albuene og dessverre også anklene. Desverre, fordi hun ikke kan stå. Hun er for tung i overkroppen. Eller så er bare anklene for svake. Eller en blanding. Hun har faktisk separate tær. Fingre også. Det imponerer meg. Vet ikke hvorfor. Hun har ikke sånne små ubrukelige føtter som Barbie, ikke sånne som bare går til høye hæler. Hun kan ha hæler også, men de skoene ser skikkelig tantete ut. Alminnelige føtter til en alminnelig jente.

Men er alminnelig spennende? Fyrer det oppunder fantasien?

Jeg tror faktisk det gjør det. Eller at det kan gjøre det!  Jeg håper at barn vil lage sine egne astronautkostymer til henne. Lage havfruehale av elektrikertape eller alvevinger av papp. For det ville jeg gjort som liten. For begrensninger gir muligheter. Lammily er nærmest et blankt lerret. Hun virker dørgende kjedelig, og man må nesten gå drastisk til verks for å røske henne ut av den tilstanden. Og det kan jo være spennende. Men treffer det målgruppa? Det er jeg mer usikker på. Vil barn ha henne med ut på eventyr? Jeg håper det. Det er jo tross alt mye viktigere enn at en voksen mann med for stor interesse for leker og med for mange tanker i hodet skal kunne sitte og analysere henne i hjel.

Jeg liker veldig godt ideologien bak dukken, men jeg håper de vil lage noen spennende sett til henne. Kanskje der hun er detektiv eller noe. Men jeg er redd hun kommer til å forbli alminnelig. Alminnelig utseende kan være vakkert, men alminnelig personlighet blir fort kjedelig!

Men det var morsomt å kle på henne Barbies klær. Håper de aldri produserer noe liknende til henne, for hun så ikke akkurat classy ut. Ikke ualminnelig, slett ikke. Svært alminnelig syn på julebord for eksempel.

Klar for ribbe, akevitt og dansband. Henne her har jeg definitivt vært på julebord med!