I skapet snorker katten

av sebolas, lagt ut på Blogg

Har passende nok holdt sengen i størsteparten av dagen. Katten Jansson står for bakgrunnsmusikken. Heldigvis har vi fått innstallert tv-en vår på veggen og jeg fant knappen som gjør at de snakker engelsk på Cartoon Network. Jeg er så uendelig lei den Viaplay-reklamen. Om jeg noen gang har ønsket meg Viaplay, så er den følelsen borte nå! Det samme gjelder bindreklamen de sender nå. Altså ikke helt det samme som gjelder, men jeg er så lei. Jeg heier på helsesøsteren fra 1953.

Og med frokost på sengen er det vanskelig å ikke smile. Det er lett å ikke le, for det gjør så vondt at jeg ikke husker hva jeg heter. Lurer på hvor lenge dette vil vare. Lurer på hva som vil skje når jeg drar tilbake på jobb. Jeg fikk spørsmål i stad om jeg ville ha vanlige eller amerikanske pannekaker. Jeg ba Sten om å overraske meg. Helst med amerikanske. Så det ble jeg.
Om det er frokost på sengen som venter meg hjemme er det vel nesten verdt det?

Lurer på om de fikk fanget den musa…

 

IMG_1499.JPGFrokost på senga kan jeg bli vant til.

Så sa det bare bæng liksom….

av sebolas, lagt ut på Blogg

I går var jeg tilbake på jobb igjen etter fire måneder sykemeldt. I dag skulle jeg bare være halv dag slik at jeg rakk å dra til tannlegen, nei, oralkirurgen og operere ut to visdomstenner. Jeg hadde med andre ord ikke spesielt høye håp for dagen. Allikevel skulle den liksom bli ødelagt.

Det begynte jo bra, tenkte jeg da, da jeg våknet ti minutter før vekkerklokken. Hadde god tid hjemme før jeg skulle gå til toget. Så god at jeg faktisk kom meg av gårde en god stund før jeg behøvde. Flaks da at toget mitt var nærmere 40 minutter forsinket. vel fremme kunne jeg ha skøytet meg frem til jobben, dersom jeg hadde hatt skøyter, eller kunnet stå på skøyter. Men jeg kom meg i alle fall uskadd frem.

Så har jeg noen fine timer på skolen. Jeg var flink gutt og gruet meg ikke spesielt til tannle…oralkirurgen heller. Så vinker jeg adjø, åh det har jeg glemt å fortelle forresten, en av musene ble ikke fanget i går så han bor fremdeles på kontoret. Jeg går i alle fall nedover mot toget igjen, gankse lettet over at det har blitt mye mindre is på veien. Så smeller det. Jeg ligger rett ut på bakken. Der jeg ligger blir jeg så flau, det må jo ha sett så dumt ut. Så noen unger det? Så jernbanearbeiderne det? Så noen bilister det? Helt klart riktige bekymringer der jeg ligger og ikke får puste fordi jeg mest sannsynlig har brukket et ribbein. Men jeg har naturligvis ikke brukket noe ribbein, det ville jo vært latterlig andre dagen på jobb etter fire måneder hjemme.

Så jeg klarer å stabbe meg opp og gått bort til en av benkene. Litt bekymret for hvorfor jeg fremdeles ikke klarer å puste, for det er noe jeg pleier å være god på. Så kommer toget inn på stasjonen. På den andre siden! Jeg ser på klokka. Det skal ikke gå før om fire minutter. Rekker jeg å komme meg over på den andre siden? Det er ikke en veldig lang strekning, men jeg rekker det så vidt. Idet jeg dumper ned i setet lurer jeg på hvorfor det gjør så vondt å sitte. Det er noe jeg ellers er ganske god på. Etter en stund lurer jeg på om kanskje det vil være litt dumt å sette seg i en tannlegestol nå når jeg ikke er så flink til å sitte lenger. Jeg er allikevel overbevist om at jeg straks vil bli bedre. Helt til jeg må hoste. Vet ikke helt om jeg vanligvis er flink til det, men en så elendig hoster som jeg er i dag pleier jeg ikke å være. Så jeg avlyser ta…oralkirurgen og bestemmer meg for å finne en legevakt. Jeg går av toget i Ski og oppdager et skilt der det står «Har du vondt?». Ja, svarer jeg, og går inn og forteller damen bak skranken det også.

Damen bak skranken var derimot ikke legevakt, men hun smilte lurt og sa at hun hadde en dør inn til en lege. Så fikk jeg gå inn der og snakke med ny skrankedame. Skrankedame nummer to var heller ikke helt sikker på at hun var noen legevakt, men hun visste om en. Hun beskrev veien inn gjennom kjøpesenteret, for det er der det ligger. Jeg takker for beskrivelsen, men legger til at det vel er skiltet siden det e rinne i et kjøpesenter? Nei, svarte hun, og forklarte på nytt. Så bar det avgårde på nytt. Etter å ha gått feil de gansgene det lot seg gjøre finner jeg frem. Skrankedame tre synes visst at det var lurt at jeg kom akkurat dit, så fikk jeg sitte og vente. På venteværeslet fikk jeg oppdatert meg på alt som skjedde i kjendisnorge, samt hva som gikk på fjernsyn, for ca et år siden.

Doktordamen kjenner litt her og der. Og her og der. Og her. Og jeg sier at jeg ikke kjenner noe. Kanskje det ikke var så ille? God å få det avkreftet. Så kjenner doktordamen der, og jeg begynner nesten å grine. Jeg brøler i alle fall litt mandig. Doktordamen mumler fornøyd og sier at det e r brist eller brudd, ett fett, og hun ikke kan gjøre noe bortsett fra å fortelle meg at det kommer til å gjøre mye mer vondt enn akkurat nå. Takk smiler jeg, og hun begynner å le og jeg begynner å le og så har jeg lyst til å gråte igjen. Latter var nesten verre enn hosting.

Så bar det til apoteket med resepten og så hjem, men ikke før jeg gjorde som alle ordentlige menn i min situasjon ville gjort. Kjøpte fire poser med legofigurer for å muntre meg selv opp litt. Ikke engang det gikk bra i dag:

2015-01-06 19.23.31Baywatch-legofiguren hadde jeg to av fra før…


Jeg har aldri brukket noe før, eller bristet eller bært… jo bært meg har jeg, men ikke bristet. Så det er i alle fall en ny opplevelse. Og nå har vi fått på meg en pysjbukse og der har jeg tenkt å være i et par dager!

Tok noen briste eller bære-spøken min?

Første skoledag

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Det er spesielt å være sykemeldt i nesten fire måneder før en kommer tilbake igjen. Spesielt siden jeg sa fra meg min opprinnelige stilling som kontaktlærer noen måneder uti sykemeldingen. Min nye timeplan ser nå ut som et litt merkelig lappeteppe, men jeg gleder meg til å jobbe på flere trinn og bli bedre kjent med flere elever. Det startet i alle fall ganske bra i dag. Godt å være tilbake igjen. Godt å ha en struktur på dagen. Godt å stå opp om morgenen. Er jeg forresten veldig gammel når jeg setter pris på å stå opp når vekkerklokka ringer?

Ikke minst var det fint å se igjen alle kollegaene mine. Mange av dem hadde væt hyggelige nok til å sende meg en melding hvor de sa at de savnet mitt blide åsyn på jobben. Blide åsyn? Tror de blandet meg sammen med noen andre. Irene kanskje? Hun har jo så blidt åsyn at det nesten blir i meste laget. Jeg bare tuller, Irene, jeg liker deg så veldig. Mye på grunn av dine Hege Schøyen-kvaliteter. Jeg vet at du tok spøken, forresten, men du vet, det er så mange skrotinger der ute.

Høydepunktet i dag ble allikevel når noen kollegaer oppdaget et musepar som hadde bygget bo i noen papirer i en av hyllene. Der har de feiret jul i beste Prøysenstil med knekkebrød og godsaker. Det ble en ganske ellevill jakt som nesten kunne blitt vist på Disney Channel. Jeg visste ikke at de kunne hoppe så sabla høyt. Jeg syntes musene var søte, men det var ikke bred enighet om dette.

I dag startet jeg på PasseMett-utfordringen. Ikke noe godis i 8 uker. I morgen skal jeg operere ut visdomstenner, så alt tyder på at det blir en artig start på det nye året.

I dag blir det ikke et bilde fra lekesamlingen min, men av en fantastisk oppdagelse jeg gjorde i min søken etter nye leker til «kontoret» mitt.

il_570xN.548631902_4kn1Favoritten min er Hank «Spitball»

Bamsene i seg selv er jo ikke så ille, men navnet. Furskin betyr jo ingenting. Altså… Det må da være et ordspill? Og det må da være et forferdelig ordspill til barneleker?

Blod, svette, tårer og…Anno

av sebolas, lagt ut på Blogg

I går kom jeg hjem fra IKEA med lomma full av møbler. I dag, mange timer senere er begge skrudd sammen. Og de funker som de skal, både kommoden og kontorstolen, men det skjedde det som alltid skjer. jeg velger å gjøre slike prosjekter på de dagene da alt går galt. På et tidspunkt måtte jeg skru fra hverandre halve kommoden igjen fordi jeg hadde brukt 16 skruer på feil sted. Og da vi senere skulle henge opp TV på soverommet oppdaget vi at alt var feil. Opphenget var for lite, veggen var for hard, og jeg brukte feil skruer bak på tv-en, så gjengene falt av og forsvant inn i fjensynet. Etter så uendelig mye strev fra begge to kom den seg endelig på plass. Men tenke seg til, hva er det som går på tv? Anno! Grøsse…

For et drepende kjedelig program? Vel, først og fremst er det jo Farmen, men på Bryggen i Bergen. Jeg liker Bergen jeg altså! Men de trekker jo ut alt de kan. Kamper og samtaler som ville vært unnagjort på ti minutter på Farmen, bruker her hele programmet. Jeg skjønner jo at siden det er på NRK så vil det knapt dukke om en halv intrige, men at det skulle bli såpass til suppe. Da han modell-Jesus begynte å synge og alle satt og grein… Går det an? Dette er slik som slår an hos lærere sikkert. Lærerikt om fekting og fattighus. Joda, jeg er lærer, men allikevel.

Takke meg til Paradise Hotel.

Resten av dagen har gått med til å skrive på revyen. Og jeg har fått ferdig logoen. Den er sikkert hemmelig fremdeles, så jeg kan ikke dele den her, men jeg kan si at jeg ble godt fornøyd. Skolene i Oslo er veldig på å holde ting hemmelig.
Visste dere at de har offentliggjøring av russebilnavnet? Da går de rundt med gensere og sånn med navnet på, men hør her; det første navnet er alltid et dekknavn. What? Så de går rundt med gensere med feil navn på. Galskap. Vet ikke helt når de avslører det ekte navnet og alt det nye stæsjeet de har handlet med det faktiske russebilnavnet, men er ikke dette det mest utrolige du har lest i hele dag. jeg lurer på om jeg burde begynne i russeutstyr-bransjen, det virker lukrativt.

Så mye av revyen er altså hemmelig. Veldig få som vet noe som helst. Og det kan jeg jo egentlig forstå siden det er såpass til konkurranse og man vil vel ikke at noen skal rappe ideer. Men Renate og jeg, vi som skriver revyen, er ikke snauere selv enn at ikke engang skuespillerne vet alt ennå. Langt i fra. Litt usikker på når vi skal fortelle dem resten. På premieren kanskje, Renate?

Apropos Renate. Jeg må dele med dere julegaven fra henne. Jeg kom til å fortelle henne historien om den gangen jeg gikk forbi ei katte som satt og dr… gjorde sitt fornødne på plenen til naboen i Vadsø. Midt på plenen satt den. Og den glodde olmt på meg. Virkelig stygt. Jeg antar at fortellingen er morsommere når jeg gjør ansiktet til pus … og bevegelsene, i alle fall gjorde den såpass inntrykk på Renate at jeg fikk dette.

2015-01-04 19.11.45

Teksten nede er en hyllest til disse forferdelige bildene som middelaldrende damer deler på facebook.
Makaroni er noe hemmelig revygreier.

Kudos til Renate for å ha fått med seg at jeg hater klipsrammer og fargen lilla. Det skal sies at jeg ga henne en tilsvarende stygg gave da vi har en avtale om at man må ha julegaven fremme i et år.

Årets første unbraco

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Endelig en IKEA-tur!

Jeg var så heldig å få et gavekort på det til bursdagen min. Så i dag klarte jeg ikke å vente lenger. jeg er veldig innstilt på å få alt i leiligheten klart før jeg starter på jobb igjen etter noe vi kunne telle var 4 måneder sykemeldt. Passe lei det nå ja. Så nå er jeg så og si klar til dyst igjen, jeg trenger bare en liten stund alene med unbraconøkkelen min! Nå skal Sten få seg skap. Det er egentlig til ham, men egentlig til meg. Endelig kan jeg få ryddet vekk all driten hans 😀 Neida, neida, Sten det er bra ting, men de er enda bedre i en skuff enn i en Remapose på gulvet.

Det gikk noen tusen til, som det gjerne gjør på IKEA. Usikker på hva alt gikk til. Jeg hadde ikke spist, så jeg tror det var noe julepynt og et lys til halloween. Neste gang skal jeg dra dit mett.

Jeg fikk også en kontorstol. Veldig fornøyd siden det var halv pris og noe jeg faktisk har lett etter. Den skal jeg ha på arbeidsrommet mitt, naturligvis. Det som er fylt opp med sånt som dette:

2015-01-03 22.13.55Ridderen til hest fikk jeg på Borgarsyssel da jeg var liten.

En lekeborg fra … tja…. Den ene selgeren sa den var fra femtitallet, men han ble rettet på av en annen selger som mente den var mye eldre. Tyve-, tredvetallet mente han. Den er i alle fall kjøpt i Haga i Gøteborg like før jul. Jeg kjøpte en boks med to borger, men av delene var det kun nok til å bygge en skikkelig borg. Må vel nesten finne på noe gøy med resten av delene. Til jul var denne fylt med, sikkert like gamle, piperensernisser, og selv om det synet var nok til å gi noen mareritt, likte jeg det godt. Det ble raskt en tradisjon. En gang alltid, som man sier… som jeg sier.

Adjø julen

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Adjø julen!

Nå er snøen vekk, på mandag begynner jobben, det e rpå tide å pakke vekk julen. Ja, jeg skjønner at du er sjokkert siden jeg så opplagt er et julemenneske. Når julen er over derimot blir jeg bare deppa av å se julepynt, spesielt juletre. Hadde ikke fikset tanken på å komme hjem fra jobb til et juletre som fremdeles stod pyntet i stua selv etter at det har mistet sin hensikt. jeg takler ikke melankoli så bra, og terskelen er særdeles lav. Så selv om julen ble for kort i år, grunnet flytting og sykdom, må den bort nå, kan ikke fikses nå i ettertid.

Snøen er borte også, så det er bare å pakke vekk og … vel… starte å glede seg til neste jul!

Neste jul skal bli så bra! Den skal ha alt det som var bra med denne, men mye skal kuttes bort. Den skal ikke være fylt opp med montører, rørleggere, malere og elektrikere. Ikke med stua/spiskammerset/kontoret/boden/garasjen fylt til randen med esker fulle av usorterte ting som minnet om at man på langt nær var ferdig med flyttejobben, og det skulle man bare ikke innbille seg bare fordi det var jul!
Nei, neste jul skal være fylt med julepynt, bursdagskake, juleverksted, julekakao, pepperkakebaking, og gulv som lukter grønnsåpe. Nei, jeg har ikke vasket leiligheten enda.

Nå kastes sjokoladen og julekakene. Resten av julebrusen tømmes ut og nisser, pingviner og grantrær pakkes bort. Tomt blir det allikevel neppe, jeg har nok greier som ikke er julerelatert.
I dag for eksempel avslutter vi med dette lille marerittet av et leketøy fra samlingen. En Crocs med Crocs…

2015-01-02 12.55.02Husk å sjekke under senga di i natt…

2015 – ganske enkelt…

av sebolas, lagt ut på Blogg, Leker

Godt nytt år!

Nyttårsaften betyr veldig lite for meg. Jeg forbinder det stort sett med enten en skuffende fest, eller bare å spise god mat etterfulgt av å sitte stille. Ikke overraskende er det den siste typen jeg har foretrukket. Men nå har jeg fått med samboer og de to siste nyttårsfeiringene har faktisk vært riktig så trivelige. Kan godt gjentas. Togturen hjem kan godt endres noe. Litt færre som spyr ville vært å foretrekke. Eller å droppe folk som sparker og slår på sjokoladeautomaten fremfor å forsøke det gamle trikset med å putte på penger. Men selv om det teknisk sett skjedde i år velger jeg å putte det i 2014-bunken.

Samboer, det er noe nytt av 2014. Lett å anta at det er det beste fra 2014, spesielt siden det endte opp med at vi også kjøpte oss en leilighet, et enderekkhus i Ski etter bare 9 mnd i leid leilighet i Oslo. Oslo var ikke for meg og jeg får tydeligvis som jeg vil. Pose og sekk. Badekar og hage både foran og bak. Vel, badekaret er bare inne, men det er sånn vi liker det. Vi har pusset opp slik at alt er slik vi vil ha det. Selv om vi ikke fysisk har gjort så mye har vi lagt ned mye frustrasjon og svette og tårer i arbeidet takket være en noe ujevn kvalitet på håndtverkere.

Her i Ski har jeg et eget kontor. Du vet et slikt kontor som egentlig er fylt opp med leketog, lego, dukkehus, lekebiler, actionfigurer, Barbie og pingviner. Planen er at jeg skal jobbe her, men også «stille ut» lekesamlingen min. Jeg gjorde noen gode kupp i favorittbutikken min i Camden i vinter. Det er en stall med masse gamle leker, alt fra antikke skatter til barndomsminner. Kom veldig godt overens med selgeren også, men det er klart han likte meg som la fra meg lønna mi hos ham. Der fikk jeg med meg en ganske sjelden sak – en Shooting Range. Kort forklart er det en liten orange plastkasse med en rad ulike blinker, samt en magnetpistol. Fronten var dekket i plast og kulene man skulle treffe blinken med var på innsiden. Den var gammel og sprø i plasten, men vi fikk den med oss hjem på flyet helt uskadd. Jeg pakket den godt da vi flyttet fra Oslo også, så den var like hel da kontoret ble innredet. Så hadde vi elektrikere på besøk, og nå må den repareres. men det orker jeg ikke gremmes over nå, nå vil jeg bare kose meg med det faktum at denne ikke bare finnes, men at jeg har fått tak i den.

2015-01-01 17.53.04«Let my people go» blir fort til «Let it go» når jeg får viljen min.

Moses skal få flytte inn i Lundbyhuset og få skikk på de andre. Han kan liksom et knep eller to.

Håper dere har fått viljen deres like mye som meg i 2014.

2014 – et tilbakeblikk.

av sebolas, lagt ut på Blogg

Da var statistikken for 2014 klar. Ikke overraskende var det Dolly-innlegget som var mest lest. Hvert år når jeg leser denne rapporten lover jeg meg selv å bli flinkere til å blogge oftere. Så får vi se hvordan det går i 2015. Påskekrim og julekalender kan jeg i alle fall love. Kanskje jeg må begynne å provosere litt igjen, med innlegg som de om Dolly? Kanskje jeg burde begynne å bake cupcakes? Eller kanskje jeg burde begynne å pusse opp alt i shabby-chic? Dagens outfit? Nei, jeg får gå i tenkeboksen.

Godt nyttår!

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 7,300 times in 2014. If it were a NYC subway train, it would take about 6 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Årets siste vinner

av sebolas, lagt ut på Blogg, Julekalender

Da gjenstår det bare å gratulere … nyhekla dorulldukke! Gratulerer til Ingrid med nok en seier. Så julekalenderen avsluttes altså for første gang med en dobbeltseier. Håper jeg ser alle her igjen til neste år, ta gjerne med venner. Håper dere har hatt det gøy! Takk for at dere var med!

Ha en fordragelig romjul videre og godt nytt år!

2014-12-11 12.20.46 2014-12-11 12.21.00 2014-12-11 12.19.13 2014-12-11 12.20.39 2014-12-05 23.28.10 2014-12-09 13.49.18 2014-12-09 18.15.15 2014-12-04 11.03.27 2014-12-08 11.57.11 2014-12-05 16.02.18 2014-12-11 12.19.55 2014-12-11 12.18.38 2014-12-11 12.20.28 2014-12-11 12.19.02 2014-12-11 12.19.27 2014-12-11 12.20.52 2014-12-07 10.12.24 2014-12-11 12.18.48 2014-12-11 12.19.38

PS. Forresten håper jeg egentlig på å se dere her til påskekrimmen!

24. desember – løsning

av sebolas, lagt ut på Blogg, Julekalender

Her kommer løsningen på gårsdagens mysterium. Pass på å lese mysteriet før du du leser løsningen her. De av dere som svarte riktig er med i trekningen på ukens store pakke med gaver. 

Hvem er mannen på bildet?

Mannen på bildet Dr Fanny fikk, heter Joseph Gayety. Han er kjent som mannen som fant opp dopapiret og dermed en viktig person for alle i Dorullby.

Du kan lese mer om ham her dersom du av en eller annen grunn også synes slikt er interessant!

Håper du har hatt en flott julaften og at du har kost deg med julekalenderen. Nå skal Dolokk Holmes, Dr. Fanny og jeg ha en lang juleferie, men jeg håper vi ser deg igjen her på bloggen. Fortsatt god jul!